Man kan ikke vedta innovasjon. Like lite som man kan vedta at alle landets innbyggere skal være lykkelige.

I år falt Norge ut av topp-ti lista av lykkeligste nasjoner.

​«Mer enn én intellektuell kjempe har påstått at meningen med livet ikke bør være lykke, men at det heller kan være en bieffekt»

Nåja, mer enn én intellektuell kjempe har påstått at meningen med livet ikke bør være lykke, men at det heller kan være en bieffekt. Om man er heldig.

For det er «driftighet» som — ifølge Ralph Waldo Emerson — er meningen med livet. Det uttalte han på 1800-tallet.

I 2018 kalles det «innovasjon».

Høsten er blitt innovasjonssesong i Norge. Enkelte vil påstå at det aldri slutter å være innovasjonssesong, men det er i hvert fall på denne tiden av året at politikere og næringslivsfolk snubler over hverandre for å snakke om nyskapning, forskning og utvikling. I hovedstadsområdet toppes det med den årlige Oslo Innovation Week, som i år ble arrangert i slutten av september.

​«Gründere stimler sammen for å sole seg i glansen av toppfolkene — som stimler sammen for å sole seg i glansen av gründerne.»

På Oslo Innovation Week stimler hundrevis, kanskje tusenvis av gründere — folk som strengt tatt er innovative hele året — sammen for å sole seg i glansen av toppfolkene, som soler seg i glansen av gründerne.

Parallelt lanseres det gjerne en rekke rapporter og utredninger om hvordan Norge skal forberede seg på en fremtid hvor vi ikke lenger kan hente olje til samfunnsmaskineriet fra Nordsjøen.

En av rapportene som er kommet denne høsten er Digital21, som foreslår en rekke tiltak rettet mot fire viktige teknologitrender: kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer.

Rapporten, utpeker fire strategier hvorfra angripe disse temaene: utvikling av spiss- og breddekompetanse, forenkling og høyere tempo hva gjelder virkemidler, og mer forskning på effektene av digitalisering.

​«Nå må noen ta ansvar og ordne opp på vegne av oss alle (så vi slipper å gjøre det selv)»

Strategi er et fint ord for en plan. Digital21 er ikke en plan, det er ønsketenkning. Den underliggende tonen er at «nå må noen ta ansvar og ordne opp på vegne av oss alle (så vi slipper å gjøre det selv)».

Det er et sviktende premiss at myndighetene kan vedta at nasjonen skal være innovativ, kreativ og fremtidsrettet. Et av problemene med det premisset er at den jevne nordmann ikke er enig. Selv om Oslo i dag er en «hotspot» for startups i Europa, har vi ennå langt å gå før vi har et miljø som våre naboland.

Les også: Innovasjon? Hvordan det?

Det er ikke fordi myndighetene ikke vil. Det er imidlertid ikke noe de har makt til å vedta direkte. Innovasjon er noe som foregår i den enkelte virksomhet.

Om innovasjon skal finne sted avhenger først og fremst av medarbeiderne i disse virksomhetene, dernest av hvorvidt virksomheten selv skaper rammebetingelser for innovasjon.

Det gjør ikke norske virksomheter i særlig grad. Hvorfor? Fordi innovasjon ikke er noe folk flest er opptatt av.

Les også: De som bygger det nye Norge

​«Oslo renner over av hubber hvor små, spennende oppstartselskap finner på de vidunderligste ting»

Trøsten er at til tross for denne bedageligheten i den jevne nordmann så er det et forbløffende myldrende miljø for innovasjon i Norge. Oslo renner over av hubber hvor små, spennende oppstartselskap finner på de vidunderligste ting.

Det interessante er at om du ser nærmere på disse selskapene må du ofte slå over på engelsk, med mindre du behersker et av gründernes morsmål, som like gjerne kan være hindi som russisk som spansk.

Første- og annengenerasjons innvandrere er i dag blitt en viktig del av den praktiske innovasjonen som skjer i landet vårt.

Dette er et faktum vi lett overser i debatten om immigrasjon til Norge. Vi er ekstremt avhengige av «importert» kompetanse, og det er i nasjonens interesse at vi steller pent med den og stimulerer til at de blir her, snarere enn å gi dem penger til å ta med seg kompetansen sin hjem igjen.

Les også: De nye norske lederne er ikke fra Norge

Innovasjon og vekst starter på grasrota, ikke i skyene. Organisasjoner som Den norske dataforening er en slik grasrotorganisasjon. Vår misjon er å skape arenaer hvor smarte mennesker kan møtes og utveksle kunnskap og erfaring på «nøytral grunn».

Det er slike arenaer Norge trenger mer av, ikke nye forskningsklynger som skal forske på en ukjent fremtid med kompetanseressurser vi ikke har flere igjen av fordi vi vedtok å sende dem hjem der de kom fra.

God tirsdag.

R. Christian Torp on EmailR. Christian Torp on FacebookR. Christian Torp on Linkedin
R. Christian Torp
Generalsekretær @ Den norske dataforening
Christian Torp er generalsekretær i Den norske dataforening, en «grasrot-organisasjon» for IT-folk som brenner for fag- og samfunnsutvikling.

En annen versjon av denne kronikken er tidligere publisert i Computerworld.
Oppslagsfoto fra PublicDomainPictures.net – CC0.

 

 

R. Christian Torp on EmailR. Christian Torp on FacebookR. Christian Torp on Linkedin
R. Christian Torp
Generalsekretær @ Den norske dataforening
Christian Torp er generalsekretær i Den norske dataforening, en «grasrot-organisasjon» for IT-folk som brenner for fag- og samfunnsutvikling.

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Ukebrevet Tirsdag morgen

Ukebrevet Tirsdag morgen er refleksjoner om lederskap. Hundrevis av abonnenter får det som epostbrev hver tirsdag. Vil du bli med?

Takk for din påmelding. Sjekk din mail for å bekrefte, så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Shares
Share This