«Du blir hva du spiser.» Utsagnet rant meg i hu under en handletur i matbutikken. Er dette bakgrunnen for at matindustrien kamuflerer oksen Ferdinand og uheldiggrisen Babe med navn som «tungerull» og «skogsbacon»?

I vår siviliserte verden, er det å spise dyr egentlig litt traumatisk for mange av oss. Dyr er jo ofte både søte og snille og trofaste. Det er sikkert det som er grunnen til at det er spesielt kjøttpålegget som får så kreative navn.

Makaber bacon
Ta bacon, for eksempel. Det finnes utallige typer bacon, hvor den viktigste forskjellen vel er hvor eksklusivt og flott navnet låter, kombinert med prisen.

Forleden oppdaget jeg at det ikke bare er griser man lager bacon av. I butikken fant jeg både «jegerbacon» og «skogsbacon».

At man lager bacon av jegere er makabert, men forståelig på sitt vis. At man lager det av skog er et mirakel.

Assosiasjonene flommer også fritt når jeg blir presentert for produkter som «familieskinke», «trønderfår» og «pepperoni-snabb». Mon tro om snabben tilhørte et av trønderfårene? Isj!

Vi har også et pålegg som «okserull». Ordet får meg til å tenke på oksen Ferdinand som glad ruller seg rundt i blomstene.

På en annen pakke står det «tungerull». Hvem i alle dager finner på å rulle sammen tunger og servere dem på brødskiva? Jeg kjenner tunga slår krøll på seg bare ved tanken på å sette tennene i dette.

Også egg kommer i en rekke ulike innpakninger, hvor den kanskje mest overraskende er «gårdsegg». Det er ellers mulig å nyte sin skogsbacon både sammen med «solegg» og «polaregg».

Å kalle en spade en spade
Alt dette er antagelig først og fremst beregnet på å vende oppmerksomheten bort fra hva vi faktisk spiser. Tankene skal dreies bort fra slakterienes brutale virkelighet og hønenes trange kår over til hyggelige og positive assosiasjoner.

For de er veldig glade i å kalle en spade for noe helt annet enn en spade i denne bransjen. Usunne matvarer eller mat fra dyr får spesialbehandling. Jeg tror nesten det må finnes en egen komité som finner på å kalle potetbiter som svømmer i majones for «potetsalat». «Salat» bringer jo tankene hen på noe sunt, langt fra svømmende potetbiter i fett beregnet på å tette igjen blodårene dine en gang for alle.

Rett på sak
Nei, takke meg til den ærlige menyen i restauranten jeg besøkte nylig, en restaurant med det tidsriktige navnet «Mecca». Stedet som, navnet tatt i betraktning, vel strengt ikke skulle hatt den urene grisen på menyen, har likevel inkludert to utsøkte retter fra dette kjente og kjære dyret. Begge finner vi på den festlige barnemenyen.

Den ovnsstekte svinneribbesandwichen kaller de ganske enkelt «Nasse Nøff-sandwich».

Rett på sak, ikkeno utenomsnakk.

De to skivene grillet bacon med speilegg tar imidlertid prisen.

Retten bærer navnet «Uheldiggrisen Babe».

«Du blir hva du spiser», sies det.

Jeg tror jeg vil være en grønnsak.

Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on InstagramPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter
Paal Leveraas
Coach og journalist @ Leveraas AS

Paal Leveraas er 100-dagerscoachen. Med flere tiårs erfaring som kommunikator, leder, gründer og coach fokuserer han nå primært på å støtte ledere gjennom den første kritiske fasen i en ny lederrolle, til beste for virksomheten, lederen selv og de som skal ledes. Les mer om 100-dagersprogrammet på www.leveraas.no.


Litt klokere hver tirsdag?

Tirsdag morgen som ukebrev er en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks, ofte med en liten ekstra vri spesielt for deg som abonnerer. Meld deg på her. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Shares
Share This
%d bloggere liker dette: