Det fins over en milliard mennesker på Facebook. Rundt 30 millioner av dem lever ikke lenger. Inntil i går var min bror en av dem.

Døden er en del av livet, selv om vi helst vil glemme det. I vår tid må de etterlatte også bistå den døde med å dø på nett.

Mandag ville min bror fylt år. Han skulle blitt 54. Men han døde i februar.

Trist som det er, føltes det stadig mer underlig å få referanser til profilen hans på Facebook inn i vår levende verden. Hans tause, digitale stemme ville ikke gi slipp.

Jeg vurderte å få profilene hans slettet, men kjente jeg kviet meg også. Visste ikke helt hva som var rett. Man tenker ikke alltid så klart når noen nære dør.

Ikke maser de heller.

Det er lett å utsette.

Søndag kom listen fra Facebook med folk som har bursdag denne uken. Dag var blant dem. Da kjente jeg at noe måtte gjøres.

Jeg tok sats og bestemte meg for at profilene hans måtte slettes.

Det var en enkel sak på Google, men på Facebook måtte jeg legge inn søknad.

Derfor tok jeg saken i egne taster.

Heldigvis var den gamle datanerden av en bror jeg hadde nokså forutsigbar på passordfronten.

Jeg logget meg inn som ham.

Det var litt spooky, som å gå inn i et virtuelt spøkelseshus. Minst fire hadde invitert ham som venn til tross for at vi hadde lagt ut dødsbudskapet på siden. En gammel venn hadde gjenfunnet ham og sendt en direktemelding. Mens jeg var innlogget kom det en melding tikkende inn: Gratulerer med dagen, Dag!

Det ville som sagt vært bursdagen hans.

Jeg vurderte å svare «takk, men jeg er død, så jeg vet ikke om denne bursdagen egentlig kan regnes med».

Det ville vært helt i hans ånd.

Men jeg lot det være.

I stedet lette jeg meg møysommelig frem til der man sletter kontoen sin.

Jeg fant frem. Noen kjappe tastetrykk. Så var det over.

Bortsett fra følelsene.

Det ble et stille og vemodig farvel med en mann som levde store deler av sitt liv nettopp i det digitale univers.

Aktiv dødshjelp post mortem.

Digital fred være med deg, bror.

God tirsdag.


Har du opplevelser fra det vanskelige og følsomme området hvor sosiale medier møter døden? Del gjerne i kommentarfeltet under.

Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on InstagramPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter
Paal Leveraas
Coach. Skribent. Foredragsholder. @ Leveraas AS
Paal Leveraas er redaktør av Tirsdag morgen og gründer i Leveraas AS. Han var gründer av digi.no. I dag kaller han seg coach og journalist, med kommunikasjon som en rød tråd. Ta kontakt med Paal enten du trenger en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller begge deler.

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Ukebrevet Tirsdag morgen

Ukebrevet Tirsdag morgen er refleksjoner om lederskap. Hundrevis av abonnenter får det som epostbrev hver tirsdag. Vil du bli med?

Takk for din påmelding. Sjekk din mail for å bekrefte, så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Shares
Share This