– Hvorfor kan du aldri holde kjøreplanen?, sier han irritert til henne etter at workshop’en er over.

Himmelen utenfor vinduet er tung og grå, og luften er elektrisk både inne og ute. Workshop’en har gått rimelig greit, og kritikken overrasker henne. Hun parerer og skyter tilbake:

– Hva! Nei, det vil jeg ikke ha skylden for, svarer hun. – Jeg hadde fint greid å holde kjøreplanen, hadde det ikke vært for dine såkalte ‘improvisasjoner’.

Så er de der igjen. Han trekker og skyter fra hoften.

– Men kjære deg.

Det ekstra trykket på kjære levner ingen tvil om at han har langt kjærere bekjentskaper.

Kjære deg. Du kan takke din skaper for mine improvisasjonsevner. Du holder jo aldri tiden uansett. Jeg vet noen mener du er genial, men det eneste jeg har sett i den retning er at ditt forhold til tid er som hos Einstein. Tiden er relativ. Tidsstyring er neimen ikke din sterkeste side.

Han himler med øynene, og ser bort mens han mumler:

– Om du har noen sterke sider da.

Det er dråpen. Like etter smeller det i døren, og hun er borte. Igjen i møterommet henger en giftig atmosfære av skuffelse, sinne og frustrasjon.

Han kjenner seg matt og sliten. Gleden ved å få inn det siste stikket er kortvarig.

I det fjerne rumler torden. Som en horde ville ryttere som rir avsted over himmelen, tenker han, og lukker mappen, pakker ned PC’en og går ut i fellesområdet.

På sett og vis traff han spikeren på hodet. For i John Gottmans terminologi er det som har skjedd et eksempel på intet mindre enn de fire apokalyptiske ryttere. Gjennom mer enn 30 års forskning på ektepar, har Gottman lært mye om kommunikasjon, og han har identifisert fire kommunikasjonsstiler som er så giftige at de varsler dommedag.

Rytterne heter klandring, forsvar, forakt og utestengning, og hvis du leser dialogen over en gang til, ser du at alle var tilstede. Rytterne kommer ofte i par ved at klandring trigger forsvar, forakt trikker utestengning.

Under finner du tips til hvordan du kan nøytralisere effekten disse rytterne har når de kommer inn i ditt nærmiljø.

Klandring/kritikk
Kritikk blir klandring når du kritiserer din motpart som person, i stedet for hans eller hennes adferd. Du vil – i blant med rette – kunne ha noe å utsette på din partner eller kollega, men det er forskjell på konstruktive tilbakemeldinger og klandring. Når en enkelt handling gjør hele personens liv opp til nå bortkastet og vedkommendes fremtid høyst usikker, mister begge parter lett perspektivet. Små nyanser kan gjøre stor forskjell. Det er stor forskjell på å si: “denne kaffen er for sterk” og “denne kaffen er for sterk. Kan du aldri gjøre noe riktig”

Her er konkrete tips til hvordan du kan møte klandring:

  • Klag på en spesifikk adferd eller handling uten å kritisere personen. Snu deg mot deg. “Det plager meg at tidsplanen ikke holdt” i stedet for “du holder aldri planen”.
  • Gå et skritt videre, og gjør din klage om til en forespørsel: “Jeg liker ikke å korte ned på programmet, så hvordan kan vi en annen gang sikre oss mot at kjøreplanen sprekker?” Hvis du er den som kritiseres, lytt etter ønsket bak klagen. Hvis du hører “du holder aldri kjøreplanen”, svarer du ganske enkelt: “beklager det. Vil du at jeg skal komme med forslag til hvordan vi kan sikre oss mot slike sprekker i fremtiden?” Husk at en forespørsel ikke er et krav. En forespørsel innebærer at motforslag eller negative svar er mulig. (Du kan også stille krav, men ikke forkle dem som forespørsler.)
  • Ikke gjør det personlig. Fokuser på “hva er det som prøver å skje her nå” heller enn “hvem gjør hva mot hvem”. Ved å være tydelig på at klandring ikke fører noe sted, kan dere fokusere på endringer dere to må gjøre for å håndtere situasjonen.
  • Når du blir kritisert, anta at den som kritiserer deg gjør deg fordi vedkommende bryr seg, ikke fordi han vil at du skal føle deg ille. Han mangler bare trening i å gi nyttige tilbakemeldinger. Ved å holde dette perspektivet kan du åpne for en samtale om hvordan dere kan presentere kritikk og klager på en mer fruktbar måte.
  • Vær åpen for hvordan du selv har bidratt til problemet du føler deg kritisert for. Selv om din motpart bidro sterkere, vil du føle deg mindre kraftløs om du er oppmerksom på hva du kan gjøre med problemet, uavhengig av hva den andre gjør.
  • Be om unnskyldning. Selv om du etter egen mening ikke var kritisk eller klandrende er opplevelsen motparten har hennes egen, og sann fra det perspektivet. Vær nysgjerrig på hvilken effekt det du sier har, og ta ansvar for å tørke opp sølet.

Forsvar

Det trengs to for å danse tango.

Det er forståelig at du vil forsvare deg når du blir angrepet. Problemet er at det sjelden virker. Den som angriper deg vil ikke endre mening og be om unnskyldning om du svarer med samme mynt. Og det er samme mynt du bruker, for det å gå i forsvar er i praksis det samme som å si “det er ikke meg, det er deg”. Dermed eskalerer konflikten heller enn å dabbe av.

Det er vanlig for den som forsvarer seg å føle at han står utenfor konflikten, men han bidrar like mye til konflikten som den som kritiserer. Det trengs to for å danse tango.

Når du kjenner at du går i forsvar:

  • Gjenta det du hørte og be om klargjøring. “Jeg hører deg si at du er i tvil om min kompetanse. Kan du gjøre det litt klarere for meg?”
  • Se etter to prosent sannhet i det som blir sagt. Om påstanden er 98 prosent feil, så er det fremdeles to prosent sannhet igjen. “Jeg ser at jeg ikke alltid greier å styre tiden, men jeg ser ikke at det betyr at jeg ikke er kompetent.”

Hvis din motpart går i skyttergraven:

  • Spør om hva de hørte deg si. Det er ikke umulig at de misforstod deg, eller at de følte seg kritisert uten at det var din hensikt. Ta ansvar for den effekt du har, og prøv å formuler deg annerledes.
  • Vis din motpart at du respekterer og stoler på ham (hvis du gjør det), og at han som person ikke står i skuddlinjen. Dette vil senke garden og gjøre samtalen mer produktiv.

Bruk aktiv lytting. Vi går i forsvar når vi ikke føler oss hørt. Forsikre deg om at du formidler til motparten at du hører og forstår hva han eller hun sier.

Forakt
Når sarkasme, forakt, nedlatenhet, kynisme, utskjelling, ondskapsfull humor og fiendskap kommer inn i rommet, er den tredje rytteren på plass. Den er den giftigste av dem alle. Den er bokstavlig talt skadelig for helsen.

Forakt fyres opp under av langvarige negative tanker om din partner. Sannsynligheten for at disse tankene sniker seg inn er større jo sjeldnere dere snakker sammen for å løse opp i problemene.

Hvis din motpart er nedlatende:

  • Uttrykk dine følelser, identifiser den uønskede adferden og vis villighet til å løse opp i situasjonen. “Jeg kjenner at jeg begynner å bli sint. Slik blir jeg når min kompetanse trekkes i tvil. Kan vi snakke om dette på en mer kollegial måte?”
  • Etterlys intensjonen bak det som blir sagt. “Hva er din intensjon med å si det?” Kanskje din motpart ikke er klar over at han viser forakt. Ved å forstå intensjonen får du en følelse av det dypere formålet med det som sies.
  • Du kan også spørre “er du klar over hvilken effekt du har akkurat nå? Er det den effekten du ønsker å ha?”

Hvis du selv føler forakt eller avsky:

  • Bruk setninger som begynner med “jeg føler … jeg ønsker”. (“Jeg føler forakt for deg, men jeg ønsker å kunne respektere deg og forstå deg.”) Legg merke til at det du ønsker nå ikke handler om motparten, men det er ønsker for deg selv.
  • Forstå at respekt er noe man gjør seg fortjent til. Hvis du ikke føler respekt for noen, ta det som et tegn på din manglende evne til å se storheten, kreativiteten og ressursene som ligger i denne personen, ikke som et tegn på at vedkommende er et mindreverdig menneske. Dine handlinger (selv om de ikke er korrigerende) vil ha en mye større effekt om du gjør det fra et ståsted av respekt heller enn forakt. Konstruktiv konfliktløsning er ikke mulig på et fundament bygget på forakt.
  • Slutt å være sarkastisk, kynisk og/eller gjøre motparten liten. Det er ingen unnskyldning at “det er bare sånn jeg er”. Det skader dine relasjoner mer enn du kan forestille deg. Vær gjerne vittig, men ikke på andres bekostning.
  • Skap en kultur av godhet og gjensidig beundring. Lær om dine partnere. Søk å forstå dem, og anerkjenn dem først.

Utestengning

Den siste dommedagsrytteren bærer et ansikt av stein. Han søker å løse sine konflikter ved å unnlate og involvere seg og gjennom avskjæring av kommunikasjonslinjen. Han kriger med og i taushet, og trekker seg tilbake med et ansikt som ikke røper med en mine hva som foregår innenfor. Alt du ser er et lukket ansikt med kjevemuskler som strammer og slakker seg.

Ofte kommer steinansiktet frem etter at en av de andre rytternes hester har løpt løpsk. Men steinansiktet virker som bensin på bålet: Det fyrer under mer forakt.

  • Gå i deg selv, se på hva som holder deg tilbake fra å snakke. Hvilken del av din identitet er truet av ordene?
  • Skill mellom frykt og reell fare ved å snakke. Dersom du oppfatter at det utsetter deg for en virkelig fare ved å snakke, så forklar grunnen til at du holder tilbake informasjon.
  • Finnes det rammer dere kan skape dere i mellom som vil gjøre det tryggere å si det som ligger dere på hjertet? Kanskje dere kan avtale et konkret tidspunkt, avtale konfidensialitet omkring det som sies, og sørge for at dere møtes på nøytral grunn?
  • Dersom din partner bruker steinansiktet på deg, så se om det er noe du kan endre i din væremåte for å gjøre det tryggere for ham å uttrykke seg. Viser du avsky? Har du ikke verdsatt ham og hans idéer, tanker og handlinger i det siste? Har du vært dømmende?

Hva nå?
Nå vet du litt om hvordan de fire rytterne kan uskadeliggjøres. Husk å være den personen du ønsker å være uavhengig av hva partneren din gjør. Det vil i seg selv bety mye.

Øv deg gjerne sammen med en partner på de endringer i adferd som er beskrevet over, slik at du vet hva du skal gjøre når du faktisk trenger dem. Finn måter å aktivt plusse på med positive elementer i forholdet. Et slikt reservoar av positivitet vil gjøre det lettere å takle rytterne når de kommer gallopperende inn.

John Gottman
John Gottman har i mer enn 30 år tatt inn ektepar i sin ekteskapslab. Gjennom sine observasjoner har han lært oss mye om relasjoner i sin alminnelighet. Her er noen av hans observasjoner, med hans egne ord.

“Det er en myte at hvis du løser dine problemer blir du automatisk lykkelig. Vi må lære par at de aldri vil løse mesteparten av sine problemer.”

“Forakt er kjærlighetens svovelsyre.”

“Et sidesprang er som å knuse en krystallvase. Du kan lime den sammen igjen, men den blir aldri det samme.”

Tipsene er inspirert av og gjengitt med tillatelse fra Fernando Lopez, Partnershipcoach.com.

Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on InstagramPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter
Paal Leveraas
Coach og journalist @ Leveraas AS

Paal Leveraas er 100-dagerscoachen. Med flere tiårs erfaring som kommunikator, leder, gründer og coach fokuserer han nå primært på å støtte ledere gjennom den første kritiske fasen i en ny lederrolle, til beste for virksomheten, lederen selv og de som skal ledes. Les mer om 100-dagersprogrammet på www.leveraas.no.


Litt klokere hver tirsdag?

Tirsdag morgen som ukebrev er en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks, ofte med en liten ekstra vri spesielt for deg som abonnerer. Meld deg på her. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Shares
Share This
%d bloggere liker dette: