Jeg jobbet med en flott kvinne. Målet var å rendyrke en identitet og skape synlighet for hennes egen virksomhet.

Som alltid starter slike samtaler med den praktiske hverdag. Målgrupper, strategier, teknikker, uttrykk, teknologivalg. Men etter som samtalen skred frem, merket jeg at profesjonaliteten ble litt utvannet. Det kom en energi i rommet, som om små og store sabotører herjet i luften. Ansiktet hennes fikk dette litt fårete uttrykket, som når man blir tatt i å tenke noe som nesten føles litt uanstendig.

Hun sikksakket mot sin egen «edge».

Jeg hjalp henne over med et kjærlig spark i baken.

I billedlig forstand, for all del.

Så fikk jeg høre om den hemmelige drømmen, så vidunderlig lekker at jeg nesten tror det gjorde fysisk vondt å snakke om det.

En «edge» er et begrep som brukes for å skille mellom der man befinner seg – nåtiden, virkeligheten, det kjente, trygge og noen ganger litt kjedelige; og en eller flere mulige nye virkeligheter.

Vi passerer slike «edger» hver dag. Det er grunnleggende i alle endringsprosesser. Det handler om å gå fra det kjente til det ukjente. Selv når vi vet med stor grad av sikkerhet at det ukjente er bedre enn det kjente er det vanskelig å passere «edgen».

Å drømme store drømmer er noe av det mest «edgy» et menneske kan gjøre. Å realisere en drøm er å gå fra det kjente til det ukjente. Vi vil så gjerne, men jo større drømmene er, jo skumlere blir det. Veien er innhyllet av tåkeskyer, og i skyggene der oppe herjer alle apokalypsens ryttere.

Så blir vi heller der vi er.

Det er helt normalt.

Men det er mer morsomt å være unormal.

Nåtiden og historien er full av mennesker som satset på drømmene sine. «Think big», var Thomas Watsons slagord. «If you can dream it, you can do it», sa Walt Disney. «Stay hungry. Stay foolish, sa Steve Jobs.

Det er flott og inspirerende, og får blodet til å bruse i årene.

Så minner vi oss selv på hva de sa i gamle, gode Jante.

«Du skal ikke tro at du er noe».

Så tenker vi at disse menneskene nok ble født med ekstraordinære talenter, en sølvskje i munnen, ufattelig flaks, eller alt på en gang.

Akk, ja.

Men slik er det ikke. De fleste mennesker vi ser opp til var en gang ukjente, kanskje fattige, fulle av bekymringer om fremtiden, manglet selvtillit, og når naturen kallet gikk de på do som deg og meg.

Hvis de kunne, kan du.

Her er noen refleksjoner å ta med seg når du skal klatre over kanten til din vidunderlige og skremmende drømmefremtid:

  1. Du er dine tanker, velg dem med omhu. Du skaper deg selv i ditt bilde, slik Gud en gang skapte Adam i sitt bilde. “Enten du tenker at du kan eller at du ikke kan, så har du rett”, sa Henry Ford. Det er din innstilling som teller. Hvis du tror du kan, så kan du. Men tro er ikke noe du får, det er noe du tar.
  2. Vær sulten og toskete. Ordene Steve Jobs sa i sin tale til studentene ved Stanford har inspirert millioner av mennesker etter som filmen sprer seg på Internett. Er det noe vi kan lære av denne magre, døde kjempen, så er det å stole på sin egen magefølelse når kritikk, latterliggjøring og fordømmelse hagler. Albert Einstein sa at “hvis idéen ikke virker absurd i begynnelsen, er det intet håp for den”.
  3. Skift perspektiv. De mest kreative idéene kommer når du er villig til å gå ut av din komfortsone. Forlat kontoret, gå et annet sted. Selv får jeg de beste idéene på joggetur. Skift perspektiv. Innta perspektivet til dine drømmekunder, tenåringsjenta som sitter på benken der borte eller barnet som leker på plenen. Hva ville en nybakt mor, eller en nypensjonert høyesterettsadvokat tenkt? Hva ville Diogo tenkt? Eller Johnnie? Eller en du beundrer eller forakter?
  4. Utfordre etablerte sannheter. Ting er ikke alltid hva de ser ut som. Still spørsmålene som er for absurde til å spørres. Lek hva hvis-leken. Hva om vi hadde ubegrensede budsjetter? Hva om produktet var mindre? Hva om vi appellerte til lederes konkurranseinstinkt? Hva ville en marsboer brukt det til? Hvordan ville en arkitekt løst problemet? Hva med en prest? En rørlegger? En uteligger?
  5. Anerkjenn lidenskapen. I vårt moderne samfunn er lidenskap en sjelden vare, ikke fordi den ikke finnes, men fordi den ikke verdsettes. Du skal utforske dine lidenskaper. Oppsøk utfordringer, randomiser din hverdag. Les fem nye bøker, gå på en annerledes restaurant, gå på en konsert med heavy metal hvis du er Beatles-fan og med trekkspillmusikk hvis du er Eminem-fan. Lei en film du vanligvis ville unngått. Snakk politikk. Dyrke nye vennskap. Bær kull til din lidenskap hver dag, sørg for at ilden alltid holdes levende.

Sist men ikke minst, ta igjen med deg Walt Disneys ord, og det han tilføyde etter å ha sagt det:

«Hvis du kan drømme det, kan du gjøre det. Alt dette startet med en mus.»

God tirsdag.

Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on InstagramPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter
Paal Leveraas
Coach og journalist @ Leveraas AS

Paal Leveraas er 100-dagerscoachen. Med flere tiårs erfaring som kommunikator, leder, gründer og coach fokuserer han nå primært på å støtte ledere gjennom den første kritiske fasen i en ny lederrolle, til beste for virksomheten, lederen selv og de som skal ledes. Les mer om 100-dagersprogrammet på www.leveraas.no.


Litt klokere hver tirsdag?

Tirsdag morgen som ukebrev er en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks, ofte med en liten ekstra vri spesielt for deg som abonnerer. Meld deg på her. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Shares
Share This
%d bloggere liker dette: