«Vi er rike. Dere er det ikke. Punktum.»

Den amerikanske frilanseren Bruce Bawer, bosatt i Oslo, har gjennomskuet oss. Med Oslo-gatene fulle av narkomane uten behandlingstilbud, motorveiene fulle av gamle vrak, og ikke minst den norske vanen med å ta med seg matpakke på jobben, konkluderer han i en artikkel i New York Times med at Norge ikke er det glansbildet vi nordmenn liker å presentere for verden.

«THE received wisdom about economic life in the Nordic countries is easily summed up: people here are incomparably affluent, with all their needs met by an efficient welfare state. They believe it themselves. Yet the reality – as this Oslo-dwelling American can attest, and as some recent studies confirm – is not quite what it appears.»

Mr. Bawer har mange gode poenger, men med all respekt – noen av de kommer 10-15 år for sent. Denne matpakkegreia for eksempel. Er ikke det en myte? Jeg vet nesten ingen som tar med seg matpakke på jobb, annet enn enkelte offentlig ansatte, men selv i den sektoren har de glitrende matordninger med billig mat. Nei, vi går ikke i samme grad ut på restauranter og spiser, men vi er da ferdig med de gamle matpakkene? Forskjellen på norsk og amerikansk næringsliv er at i Norge subsidierer arbeidsgiver kantina for arbeidstakerne. Så kom deg ut av 70-tallet og inn i det nye millenniet, Bawer.

Jeg husker også at gatene var fulle av gamle biler for noen år tilbake, men dette bildet har endret seg radikalt.

«In Oslo, library collections are woefully outdated, and public swimming pools are in desperate need of maintenance. News reports describe serious shortages of police officers and school supplies. When my mother-in-law went to an emergency room recently, the hospital was out of cough medicine. Drug addicts crowd downtown Oslo streets, as The Los Angeles Times recently reported, but applicants for methadone programs are put on a months-long waiting list.»

Ja, vi skjønner at du er opprørt over helsevesenet og den behandlingen din svigermor fikk. Vi har alle episoder å fortelle fra denne sektoren.

I aller høyeste grad handler dette om offentlig fattigdom, og offentlig fattigdom handler om en villet politikk. Med 1.100 milliarder på bok, trenger vi ikke å ha det slik Bawer beskriver.

At narkomane er det første turister ser når de ankommer Oslo er ikke bra. Men det er kanskje hakket bedre enn å plaffe dem ned i bakgater i New York? Uansett så handler det ikke om at vi ikke har råd til å hjelpe dem, det handler om at vi ikke ønsker det.

Noe sier meg likevel at årsaken til at narkomane er så synlige i gatebildet i Oslo ikke er fordi vi er så slemme og intolerante mot dem.

Snarere tvert imot.

The New York Times > Week in Review > Perspective: We’re Rich, You’re Not. End of Story.

Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on InstagramPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter
Paal Leveraas
Coach og journalist @ Leveraas AS

Paal Leveraas er 100-dagerscoachen. Med flere tiårs erfaring som kommunikator, leder, gründer og coach fokuserer han nå primært på å støtte ledere gjennom den første kritiske fasen i en ny lederrolle, til beste for virksomheten, lederen selv og de som skal ledes. Les mer om 100-dagersprogrammet på www.leveraas.no.


Litt klokere hver tirsdag?

Tirsdag morgen som ukebrev er en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks, ofte med en liten ekstra vri spesielt for deg som abonnerer. Meld deg på her. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Shares
Share This
%d bloggere liker dette: