Julen 2017
Ukebrevet Tirsdag morgen tar noen ukers kunstpause. Takk for at du følger bloggen og abonnerer på ukebrevet. Min lille gave til deg er et utvalg ukebrev jeg er litt ekstra godt fornøyd med. Håper du blir det også. Under er de beste ukebrevene fra 2017. Også tilgjengelig som PDF.
God jul, og gode nye tirsdager i 2018!
Hvordan? Hvorfor? Dét er spørsmålet. (Hjelp meg å finne svaret)
Mange vil kjenne DISK fra boka «Omgitt av idioter» av Thomas Eriksson. Jeg bruker ofte dette verktøyet når jeg jobber med coaching-kunder, både individuelt og som bakteppe i teamcoaching. Det er ett av flere verktøy jeg er sertifisert i.
Nå har jeg oppdaget et verktøy som bygger videre på DISK, og vil gjerne rekruttere et team med maks fem medlemmer til å utforske det sammen med meg, helt gratis.
Kanskje det er ditt team?
How and Why Index leveres av samme selskap som jeg har samarbeidet med i et par tiår hva gjelder DISK – svenske Ensize AB. Denne analysen kombinerer elementer fra DISK og BIG 5 for å kartlegge atferdsmønstre og motivasjon.
Jeg vil gjerne lære mer om denne analysen. Det vil jeg gjerne gjøre med ekte mennesker, og du er antagelig et ekte eksemplar av arten. (Du leser jo tross alt Tirsdag morgen.) 😉
Hvis du i tillegg er del av et team med ytterligere fire ekte mennesker, syns jeg du skal vurdere å melde interesse for å bli mitt pilot-team på denne analysen.
Fra misforståelse til konflikt
Våre ulike preferanser for kommunikasjon er en vanlig kilde til misforståelser som kan utvikle seg til konflikt.
Forståelsen av hvordan vi mennesker tilpasser oss forskjellige situasjoner er nøkkel til effektivt samarbeid, ledelse, og personlig utvikling.
Det er her HOW & WHY Index kommer inn.
Hvordan og hvorfor
HOW Index måler atferdsstil i ulike situasjoner, som for eksempel med kolleger eller ledere, og avdekker hvordan vi tilpasser oss under press. WHY Index utforsker våre underliggende motivasjoner – hva som gir oss energi, og hva vi prøver å unngå.
Verktøyet kan brukes i en rekke sammenhenger for å forbedre kommunikasjon og samarbeid, for eksempel:
- Toleranse for mangfold: Analysen har ingen «vinnere» eller «tapere» – alle typer trengs, og alle kvaliteter anerkjennes. Dette perspektivet åpner gjerne for en bedre forståelse av hvorfor kognitivt og emosjonelt mangfold er viktig.
- Rekruttering: for å finne kandidater som passer inn i bedriftskulturen og teamet.
- Teamutvikling: for å styrke samarbeid og kommunikasjon i et team.
- Lederutvikling: for å gi ledere bedre forståelse for hvordan de kan motivere og kommunisere effektivt med sine medarbeidere.
Hvordan kan dette være nyttig for dere?
Har du noen gang følt at samarbeidet i teamet ditt ikke flyter helt som det burde? Eller kanskje at kommunikasjonen har noen disharmoniske undertoner?
Innsikt og forståelse av egen og andres atferd i ulike situasjoner, kan forbedre kommunikasjonen. Og kommunikasjon er nøkkelen til alt: Effektivitet, inkludering, engasjement og trivsel.
De indidivuelle gjennomgangene du får i denne piloten vil antagelig bidra til positive endringer. Deltakerne får dypere innsikt i hvordan vi handler, tilpasser oss, og hvorfor vi tar bestemte valg. Og vi vet jo at effektivt samarbeid ofte bunner i en dypere forståelse av hverandre, både hva angår atferd og drivkrefter.
Meld din interesse
Nå inviterer jeg altså deg og fire kolleger til å overbevise meg om at akkurat dere skal teste ut HOW & WHY Index sammen med meg.
Jeg har bare fem slike tester jeg kan prøve ut, så derfor vil jeg måtte velge ett team blant de som svarer. Du får gjøre deg og ditt team så lekre du bare kan.
Kanskje vi snakkes snart!
God tirsdag.
Innflytelse som en lederferdighet
Jeg liker å ha innflytelse. Lyset jeg er i stand til å tenne i øynene på en annen gir meg små, berusende dopamin-kick.
Gleden i at det jeg sier har en effekt på andre mennesker er en verdi jeg er blitt svært bevisst på. Men at dette er en grunnleggende verdi for meg blir ikke alltid tatt godt i mot.
Innflytelsens paradoks
Innflytelse er et ord som smaker av noe vi ikke liker å vedkjenne oss. Det jeg beskrev over er omtrent like vanskelig å sette ord på som om jeg skulle ha fortalt at jeg er en som søker makt.
Men både makt og innflytelse er verktøy for å sette andre mennesker i bevegelse. De kan brukes til å rive ned eller bygge opp.
Hitler hadde makt og innflytelse. Han brukte den på måter folk flest tar avstand fra. Nelson Mandela og Mor Theresa hadde det også. De brukte det på måter folk flest applauderer.
Forskjellen på det gode og det onde springer gjerne ut av intensjonen til den som utøver makten.
Jeg liker å ha innflytelse. Ikke først og fremst fordi akkurat jeg får en annen person til å bevege seg, men fordi jeg tror det er viktig at det skjer.
Du kan også omfavne innflytelsen, særlig hvis du har et team du leder. Disse ferdighetene kan være det som skiller høyt presterende team fra de middelmådige.
Obligatorisk
Innflytelse er i stadig mindre grad noe som springer ut av posisjon og plassering i hierarkiet (selv om det ikke er uvesentlig). Hvis du leder andre, er din evne til å få folk i bevegelse en forutsetning.
Det er en obligatorisk lederferdighet, og blir stadig viktigere.
Og det er sjelden nok å ha en underordnet stab du kan motivere og inspirere til endring. Du skal influere nedover, oppover, til siden og ut. I større organisasjoner holder det ikke å fortelle folka dine hva de skal gjøre, du må også jobbe med overordnede, ledere i andre avdelinger, spesialister langt unna ditt virksomhetsområde, og ikke så rent sjelden eksterne interessenter også.
Og det hele starter med å erkjenne at dette er en del av dynamikken i alt som skjer, og at du enten kan velge å la dynamikken styre deg, eller du kan selv sette deg i førersetet.
Jeg snakket forleden med en svært kunnskapsrik spesialist som ikke har noen formell lederposisjon, og absolutt ikke ønsker det heller, men som nyter stor faglig respekt, og gjennom sitt arbeid også har stor makt. Det er en makt hun aldri har søkt etter, og som hun bare motvillig erkjenner at hun har.
Men når vi setter en frustrerende episode med kolleger inn i en kontekst hvor hun ikke «bare» er en kollega, men en person med stor autoritet, makt og innflytelse, blir den sterke reaksjonen til kollegene på en krass uttalelse hun kom med plutselig mer forståelig.
Konfrontert med dette perspektivet, så jeg et lite lys bli tent i øynene hennes.
(Og jeg fikk mitt dopamin-kick.)
Bli med på workshop
Innflytelse handler, som nesten alt annet, om bevisstgjøring, teknikk og trening, men også små praktiske håndgrep. Som leder må du først løfte betydningen av innflytelse opp i frontalpannelappen. Vite at du trenger det, og deretter utforske og trene på teknikker for å bruke det.
Du kan starte dette på en lavterskel måte i oktober, hvis du blir med på en workshop jeg arrangerer sammen med amerikanske Rick Salmon. Han og jeg brenner for temaet etter å ha sett betydningen det har for mennesker vi har jobbet med. Nå har vi lyst til å dele ulike perspektiver, erfaringer og ikke minst praktiske tips.
Les mer om workshop’en her (engelsk landingsside her).
God tirsdag.
Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder
I Norge er det i 2024 ca 660.000 virksomheter (SSB). 550.000 av disse – 84 prosent – har færre enn 5 ansatte. Av disse er en overveldende majoritet uten registrerte ansatte. De er det vi kan kalle “soloprenører”.
En soloprenør er en person som driver sin virksomhet alene, uten andre ansatte. Begrepet er satt sammen av “solo” og “entreprenør”, og peker på rollen som både eier og eneste operative i virksomheten.
En soloprenørs største daglige glede er friheten: ingen sjefer, fleksibilitet, store muligheter til å utforme sin egen arbeidsdag, et jevnt og stødig tilfang av nye, villige kunder.
En soloprenørs største daglige frustrasjon er det samme: ingen sjefer – led deg selv! Så stor fleksibilitet at livet går ut av ledd. Skiturer i marka midt i arbeidsdagen – mens du grubler på hvordan du skal overleve neste måned. Kanskje noen nye kunder – bare du ikke så inderlig HATET å selge deg selv!
Soloprenøren er både vaktmester, visjonær og alt i mellom, inkludert salgs- og markedssjef.
Å selge seg selv
Og akkurat den rollen – som selger av seg selv – er det mange soloprenører som sliter med.
Fra april til juni er salg og markedsføring for soloprenører eller småbedriftseiere et gjennomgående tema i våre digitale nettverksmøter i Soloprenørnettverket PiT. Nettverket tilbyr soloprenører en møteplass for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling, inspirasjon og læring.
Det første møtet har tema “Hvordan skaffe nye kunder?”
Møtet er åpent for alle (fordi vi gjerne vil ha flere medlemmer), mens de øvrige er kun for medlemmer av nettverket.
- Meld deg på nettmøtet onsdag 17. april kl 17 her (åpent for alle, men begrenset antall).
- Se møteplanen for de neste 12 månedene i Soloprenørnettverket PiT her
- Nysgjerrig på nettverket? Meld din uforpliktende interesse her, så tar vi kontakt
- Klar for innmelding? Gjør det her.
Hvordan skaffe nye kunder da?
Men hvordan skaffer man seg nye kunder da? Etter mer enn 40 år i små virksomheter, de fleste av dem som soloprenør, har jeg fremdeles ikke ett entydig svar på det. Suksess som soloprenør handler om mye av det samme som suksess i større virksomheter handler om: produkter eller tjenester noen er ute etter, synlighet, spesialisering, kvalitet, leveringsdyktighet,
Tidlig i min soloprenørkarriere brukte jeg ukebrevet du nå leser som et verktøy for å komme på radaren. (Les Å selge seg selv uten å selge). Det fungerte veldig, veldig bra – for fjorten år siden, men har ikke den samme effekten i dag. Det er vanskelig å få oppmerksomhet i det gedigne digitale universet der ute.
Derfor må man ta i bruk hardere skyts. Mange – meg med – opplever det som krevende å hele tiden poste på Linkedin, Facebook, Insta, Tiktok, arrangere frokostmøter, delta på frokostmøter, søkemotoroptimalisere, mingle og dingle med alle slags folk. Men det er slik spillet fungerer i dag. Spillereglene er gitt, selv om de stadig endres, og vil du være med på leken må du følge spillereglene.
I ukens nettmøte har jeg lyst til at vi skal gå gjennom noen av de mest effektive metodene i dag med fokus på hvordan det kan gjøres raskt, enkelt og effektivt – uten å sluke for mye mental kapasitet du gjerne vil ha til overs for kundene dine.
Det er som sagt åpent for alle denne gangen. Meld deg på, men kom i så fall med hele deg. Våre nettmøter handler om å dele kunnskap og erfaring, ikke bare sitte passivt og ta i mot.
God tirsdag – og vel møtt på onsdag.
PS. Jeg har sjefreflektert mye over dette temaet tidligere. Foruten «Å selge seg selv uten å selge» anbefaler jeg ubeskjedent den for oss soloprenører selvtillitsbyggende «Plant et frø og la naturen gå sin gang«.
Diagnose: Kan brukes til alt
I en TED-talk fra noen år tilbake snakker Emilie Wapnick om multitalenter – eller multipotentials. Multitalentene er – og dette er min versjon, ikke Wapnicks – de blant oss som er bedre enn de fleste på det meste, men ikke så gode som de fremste ekspertene på noe.
Jeg kjenner selv noen sånne: Kompisen som veksler mellom å skrive skarpe kronikker, mekke motorsykkel, holde foredrag, lage gourmet-mat til hjemløse, guide toppleder-grupper mot smarte strategier, programmere komplekse systemer, diskutere vin som en sommelier, gå alene over Grønland, ta fantastiske naturbilder, og innimellom slagene rive ned og bygge opp det gamle huset fra bunnen av.
Tapt mulighet
I Wapnicks TED-foredrag er noe av poenget at dagens arbeidsliv ikke forstår verdien av multitalenter. Rekrutterere spør etter ekspertkompetanse, ikke bredde. De vil ha den beste kontrolleren, ikke en som er litt bedre enn gjennomsnittet, men også god på inbound marketing og treskjæring.
På den måten blir multitalentisme mer av en diagnose enn en styrke. Og det er synd, for i en verden hvor kunstige intelligenser inntar stadig flere ekspertområder, er et av de områdene som gjenstår evnen til å se hvordan ting henger sammen og gjennom det oppdage nye kombinasjoner.
Arbeidsgivere som ikke ser dette taper også muligheter.
I spagaten
For multitalentet innebærer det brede spennet av ferdigheter, som antagelig alle er knyttet til dyp interesse og lidenskap for de ulike områdene, at de blir stående i spagat. Vi vil gjerne ha folk vi kan putte i en bås, ikke folk som smetter fra den ene båsen til den andre; du vet aldri helt hvor de er eller hva du kan bruke dem til.
For konsulenter er kanskje dette en enda større utfordring. Måten du synliggjør din kompetanse for kunder er viktig. Selv driver jeg med coaching- og lederutvikling, men er også kjent blant mange som en habil PR- og kommunikasjonsperson, samt en som er ganske god på markedsføring, forretningsutvikling og HR. Jeg kan dessuten lage fine og avanserte nettsider, og har større praktisk innsikt i teknologi enn mange IT-folk.
I all beskjedenhet.
Det blir liksom ikke helt troverdig med en á là carte-meny på landingssiden som lar deg velge mellom tilsynelatende vidt forskjellige ferdigheter, som et universalverktøy fra en dubiøs nettbutikk.
Det er nok dette som gjør at jeg identifiserer meg så sterkt med coaching-kundene som kommer til meg og lurer på hva de skal bli når de blir store, til tross for at mange av dem er store nok allerede.
Talentgalleri
Det er kanskje det som er drivkraften som har gjort selskapet jeg med-gründet for fire år siden – tilt.work – til et fargerikt galleri av talenter som fra kundens ståsted åpenbart kan løse alle problemer, men i altfor liten grad får oppdrag.
Kunden har nemlig ikke alle problemer. Bare ett akkurat nå. Så leter de videre etter noen som fokuserer på dette ene.
Det er nok det som gjorde at jeg meldte meg frivillig til å ta med tilt.work til «dr. Nordskar»s idécafé. For deg som ikke har fått med deg den briljante reklame- og kommunikasjonsguruen Nils Petter Nordskar sitt siste sprell, så er det en løsningsorientert gratis rådgivningssamtale med små, ofte lett forvirrede, oppstartselskap.
Som oss i tilt.work.
Jeg skal i ilden i dag, tirsdag 9. april kl 12.00 for en 45 minutter lang samtale live, med mer enn 80 påmeldte og formodentlig aktive idé-innspillere.
Du er også invitert. Meld deg på her.
God tirsdag.
Emilie Wapnicks foredrag
Født som leder?
Setting: Venner og venners venners lag. Ved siden av meg en jeg ikke hadde møtt før. Vi snakket om løst og fast til tiden var moden for det obligatoriske «Hva jobber du med?».
Hun fortalte om et usedvanlig eventyrlig yrkesliv, og avdekket det jeg oppfattet som en imponerende, allsidig og reflektert personlighet.
Jeg fortalte at jeg utvikler ledere, og følte meg litt betydningsløs og grå i forhold.
Teknikk og håndverk
Derfor ble jeg overrasket da hun sa: «Ledelse kan ikke læres. Alle gode ledere jeg har hatt er folk som er født som ledere. De har det bare i seg, det er medfødt.»
Det var en påstand jeg ikke har hørt på ganske lenge, og jeg trodde kanskje vi var forbi dette stadiet. Jeg erklærte min uenighet:
«Ledelse er grunnleggende sett teknikk og håndverk. Teknikkene kan praktisk talt alle lære om de vil. Noen har helt sikkert et større talent for det enn andre, men uten trening blir du aldri en god leder, like lite som en Maradona blir fotballstjerne uten trening. Hvis det var slik at man enten er født med det eller ikke, kan jo en Maradona — født som fotballspiller — bare møte opp på banen?»
Hun var ikke overbevist.
«Det er ikke det samme», sa hun. «Ledelse er noe annet enn fotball.»
Jeg smilte stumt.
Mysteriet ledelse
Ledelse opphøyes ofte til noe mystisk, grensende til religiøst. Og store ledere kan virke som om de driver stor ledelse enkelt og naturlig og med den største selvfølgelighet. Men like lite som Maradona er guddommelig, er sjefen din det.
«Tro meg, ingenting kommer av seg selv. De lederne du har hatt som bare er ledere, inkludert de du hevder aldri har gått på lederkurs, har uten unntak brukt tusenvis av timer til å prøve, feile, reflektere, prøve igjen», forsøkte jeg meg videre.
Jeg tror kanskje hun var på gli.
Fra håndverk til kunsthåndverk
Ledelse er først og fremst et håndverk. Det kan læres. Talent, men først og fremst øvelse, kan gjøre en forskjell. Millioner av mennesker snekrer, bare et fåtall bygger hus. Millioner av mennesker kan skrive, bare et fåtall skriver bestselgende bøker. Millioner av mennesker kan male, bare noen få kan male taket i det sixtinske kapell eller en Mona Lisa.
Dedikasjon og talent kan opphøye nesten ethvert håndverk til et kunsthåndverk.
Ledelse inkludert.
De beste trener mer
Men det betyr ikke at millionene som maler, snekrer eller skriver ikke skaper verdi gjennom det de gjør.
Heller ikke at millionene som forsiktig prøver å forbedre sine lederferdigheter bare kan glemme det, for enten er de født med det eller så har de det ikke i seg.
Enten man snakker om ledertrening eller annen kompetanseheving er det gjerne de som allerede er i utvikling som forstår at de trenger mer. De andre befinner seg på nederste trinn på læringstrappen:
Praktisk hverdagsledelse
Og selv om jeg som ledertrener gjerne skulle nådd fram til mennesker med de samme enten-eller-holdninger til ledelse som mitt nye bekjentskap, innser jeg at de som skal lære selv må innse at de trenger det. De må ha kommet forbi første trinn i læringstrappen.
I dette tilfellet handler læringen om praktisk hverdagsledelse. To kurs jeg holder er siktet inn mot dette området:
- Frivillig ledelse – rettet mot dyktige, dedikerte frivillige i de tusenvis av ideelle, frivillige eller nonprofit-organisasjoner Norge er så avhengig av – frivillige som kan mer enn de fleste om fagområdet de er ledere innenfor, men innser at ledelse er et eget fag som også krever trening. Les mer om Praktisk hverdagsledelse i ildsjeldrevne organisasjoner
- Prosjektledelse – rettet mot prosjektledere. De som deltar der kommer til å være meg uendelig overlegen på alt som har med administrasjon og styring av prosjekter. Likevel kan jeg sannsynligvis bidra mye hva gjelder teknikker og innsikt knyttet til å forstå og påvirke dynamikken i teamene de skal lede. Les mer om Coachende prosjektledelse og meld deg gjerne på vårt gratis digitale frokostmøte hvor dette kurset presenteres.
Det var dagens reklame.
Beklager, jeg er bare født sånn.
God tirsdag.
Les også: Liv og lære – et drama i fire akter
Olivias verden
Vi ignorerte klimakrisen i mange tiår. Vi ignorerer fortsatt i all hovedsak den eksistensielle trusselen kunstig intelligens representerer. På tide å våkne?
Olivias verden
Jeg ble bestefar i sommer. Vesle Olivia nærmer seg åtte måneder.
I løpet av denne tiden har det vesle menneskebarnets hjerne og kropp utviklet seg i et vanvittig tempo.
Hvis man kunne se inni hodet hennes, ville de siste åtte månedene vært et sprakende fyrverkeri av nevroner som bygger et intrikat nettverk Internett fortsatt kan se med misunnelse på.
De første 25 år
Olivia kommer til å si sine første ord om noen måneder. I løpet av noen år vil hun lære å gå, løpe, sykle og gradvis utvikle sin evne til å fokusere, huske, koble, assosiere, tenke logisk, være empatisk, lære boklig kunnskap, forstå moralske, etiske og sosiale spørsmål.
Hun vil også utvikle sin egen selvbevissthet, opplevelsen av et «jeg».
Om 25 år eller så er hun kanskje ferdig med studiene.
Det pleide å være en grei utviklingsplan for et menneske.
Men det er er alt for sakte til å konkurrere med en annen relativt nyfødt skapning: Kunstig intelligens.
Olivias konkurrent
Hvis Olivia var en kunstig intelligens ville hun lest og sortert alt som er på internett, kunnet svare på all verdens spørsmål – flytende, og på hvilket som helst språk, og bestå enhver kunnskapstest vi er i stand til å tenke ut.
Før hun feiret sin første jul.
Dette får selv en teknologioptimist som meg til å grøsse.
Flater ikke ut
For ulikt Olivia og andre menneskebarns intellektuelle nivå, flater ikke den kunstige intelligensens rivende utvikling ut, i hvert fall ikke i noen fremtid vi kan overskue i dag.
Vi har det siste halvannet år, siden ChatGPT ble lansert, sett at kunstig intelligens har gått fra å være smarte papegøyer til å overgå mer enn 90 prosent av oss mennesker i kunnskapstester på de fleste utdanningsfelt.
Og teknologien skal utvikle seg i samme rivende fart i mer enn 24 år til før Olivia skal ut i arbeidsmarkedet.
Hva i alle dager skal Olivia gjøre som ikke allerede gjøres en million ganger bedre av KI?
Og – den unge jentas utfordringer i arbeidsmarkedet er antagelig en av de minste utfordringene vi vil møte.
Atomkrig, pandemi og KI
Debatten om kunstig intelligens har så langt vært preget av begeistring. Litt som når vi trener opp bikkjene våre og begeistret roper «se hva den kan!»
I bakgrunnen har vi hørt noen kritiske røster rope om at teknologien en dag vil bli superintelligent og overta jorden.
Vi har ikke greid å ta dem på alvor, like lite som vi har tatt klimakrisen på alvor.
Vi mennesker er skrudd sammen sånn: kriser er ferskvare. Globale katastrofer er stoff for science fiction-romaner og sære blogger.
Spørsmålet er nå om skiftet kunstig intelligens vil skape er kommet så nær i tid at det er på tide å få panikk.
Et voksende antall røster mer enn antyder det.
«Global prioritet»
I mai ifjor publiserte Center for AI Safety følgende uttalelse:
«Å redusere risikoen for utryddelse fra kunstig intelligens bør være en global prioritet sammenlignet med andre samfunnsmessige risikoer som pandemier og atomkrig.»
Uttalelsen ble signert av hundrevis av eksperter innen kunstig intelligens og andre fremtredende personer, inkludert: Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI; Geoffrey Hinton, en av grunnleggerne av dyp læring; Stephen Hawking; Elon Musk; Nick Bostrom, forfatter av boken «Superintelligence»; og Bill Gates.
Tre eksistensielle trusler
Den svensk-amerikanske MIT-forskeren Max Tegmark er en av AI-dystopistene, og hans argumenter er ganske overbevisende.
En av de eksistensielle truslene han løfter frem er faren for at mennesker med onde hensikter bruker teknologien til å utvikle våpen, for eksempel i form av kjemiske eller biologiske stoffer som frembringer sykdom og død.
En annen er at KI utkonkurrerer oss i arbeidsmarkedet til de grader at det knapt er mennesker igjen.
En tredje, og den kanskje mest spektakulære (men troverdige) er at superintelligens vil være så mye smartere enn oss at den ser på mennesker som vi ser på amøber.
(Hint: Vi ser ikke på amøbene som våre herrer som skal adlydes, til tross for at vi skylder dem en viss takknemlighet som en tidlig versjon av oss i den evolusjonære linjen.)
Unngå irrelevans
KI er en fantastisk oppfinnelse. Som sci-fi-entusiast siden barndommen er mye av det som skjer i dag en drøm som er blitt virkelighet. Personlig bruker jeg KI-verktøy daglig. Jeg sparer masse tid på det, og opplever også at kvaliteten i verktøyene blir stadig bedre.
Det er jeg ikke den eneste som har oppdaget. Mange av jobbene våre er allerede i ferd med å bli helt eller delvis borte fordi bedriftseiere oppdager at det de betaler folk for å fylle tiden sin med kan gjøres på en brøkdel av tiden, med høyere kvalitet, og garantert uten sykemeldingsavbrudd.
For oss som ser nytten av dette i det daglige, blir det Max Tegmark og andre eksperter roper varsku om lett å avfeie som dystopiske dommedragsprofetier.
Hvis vi ønsker oss en meningsfull fremtid for våre barn og barnebarn, hvor det å være menneske fortsatt er relevant, tror jeg det er smart av oss å lytte til dem.
God tirsdag.
Foredrag
Denne artikkelen springer ut av refleksjoner knyttet til ulike foredrag jeg holder om kunstig intelligens. Skal jeg holde et slikt foredrag hos dere, eller skal vi bare ta en prat om KI? Ring, tekst eller send epost, så snakker vi om det.
Fordypning og kilder
- Center for AI Safety
- Future of Life om AI
- Max Tegmarks kåseri (som inspirerte metaforen med Olivia – takk for tips, Heidi Nygjelten!)
Darwin, dating og dommedag
Da jeg gikk ut av det forrige langvarige forholdet med en kvinne for noen år siden, etablerte jeg raskt en tilstedeværelse på et fenomen jeg hadde skulet litt misunnelig på i årene i et fast forhold: datingappene.
De utskjelte datingappene.
Jeg elsket dem.
For en fantastisk oppfinnelse!
Tusenvis av potensielle partnere, de fleste edru, samtlige per definisjon åpne for et forhold.
«Gamlemåten» – ut på byen på et tilfeldig utested – blekner hva gjelder både kvantitet og kvalitet.
Som et verktøy for å oppnå et definert mål er appene uovertrufne.
Velles perspektiv
Ikke alle er like begeistret.
Simen Velle tok til orde for å løfte menns tilgang til kvinner opp på den politiske dagsorden, med utgangspunkt i en påstand om at nettopp datingappene favoriserer et fåtall menn og etterlater resten i dyp frustrasjon og ensomhet.
Velle ble tolket som at han klandrer kvinnefrigjøringen for dette, noe han – sikkert klokelig – benektet fra en svært flat posisjon i dagene som fulgte.
Evolusjonens røst
Så kommer andre røster og sier at kanskje han ikke skulle lagt seg fullt så flat. Det er faktisk noe i dette, mener de.
For evolusjonen har favorisert kvinner som finner menn med høy posisjon, status og inntekt.
Kvinnekampen har gitt kvinner høyere posisjon, status og inntekt.
Men evolusjonen har ikke hengt med i svingene.
Derfor ser kvinner fremdeles etter menn med høyere status. Når kvinnens utsiktspunkt er blitt hevet, mens menn står ganske stille, blir det langt færre igjen.
Så det er ikke kvinnekampen som har skylda.
Ikke datingappene heller.
Darwin har skylda.
Eller naturens iboende treghet.
Stress og instinkt
Evolusjonen har latt oss overleve som art gjennom tusenvis av år ved å favorisere egenskaper som gir størst sjanse for overlevelse. Egenskaper som ikke nødvendigvis er hensiktsmessige i vår tid.
Stress for eksempel. Stress, frykt og de medfølgende biokjemiske prosesser er designet for å redde deg fra løver. Stress er ment å forbrukes i små porsjoner.
- Løve angriper,
- du flykter (eller blir spist),
- stress opphører.
I dag er løvene byttet ut med dårlige sjefer, ubrukelige kolleger, gretne kunder. Og de lusker ikke bort med halen mellom beina etter at angrepet er avverget. De er der hele tiden. Stresset blir en konstant faktor som spiser deg opp fra innsiden.
Frykten for utstøtelse
En annen egenskap som kanskje har utspilt sin rolle levde Simen Velle selv ut da han stod frem på TikTok med sitt kontroversielle budskap: vår trang til å bli sett, hørt og høre til.
Mennesket er isolert sett et relativt svakt lite dyr. Det sliter med å greie seg alene, men er fantastisk i flokk.
Å bli utstøtt fra stammen på savannen i Afrika var derfor gjerne ensbetydende med en dødsdom.
Å bli utstøtt fra venneflokken, avvist av en potensiell partner eller få bare to likerklikk på din sosiale post er ingen dødsdom.
Men naturens iboende treghet gjør at vi fremdeles reagerer som om det var det.
Nullstille instinkter?
Vi har i det hele tatt store utfordringer knyttet til naturens iboende treghet, og jeg synes vi må ta oss sammen og gjøre noe med det.
Skulle noe løftes opp på den politiske dagsorden, må det være hvordan vi skal nullstille gamle instinkter som ikke lenger passer til hvordan vi lever våre liv, og erstatte dem med nye, mer hensiktsmessige instinkter.
Spøkefullt? Ja, men med et snev av sannhet i.
De samme gamle instinktene som gjør at marginaliserte grupper angriper de som oppleves som bedre stilt er bakenforliggende i dagens urolige verden.
- En ung mann opplever seg selv som så utenfor alt at han bestemmer seg for å dø og ta med seg så mange av sine medelever på skolen som mulig.
- En politisk organisasjon er så forbitret at de vil drepe så mange som mulig av «de andre», og er villige til å ofre sin egen befolkning i forsøket.
- En atommakt truer verden med total utslettelse heller enn å gi opp sin kamp mot vestlige verdier.
Oppgradert forstand
I alle disse historiene ser vi sporene av gamle instinkter fra savannen.
Forskjellen er våpnene og verktøyene de marginaliserte og deres motparter har tilgang på.
Evolusjonen har gitt oss teknologi, fremskritt, en slags «sivilisasjon».
Men den har ikke oppgradert vår forstand.
Det er ikke bærekraftig.
God tirsdag.
PS. Etterskuddsvis gratulasjon med kvinnedagen!
Snyltekapitalismen
Schibsted og 31 andre europeiske mediehus har saksøkt Google.
Det kommer som enda et av en lang, lang rekke søksmål mot de internasjonale IT-gigantene.
Jeg syns det er høyst betimelig.
Google er en av et lite antall aktører som er blitt mektige og superrike ved å snylte på andres verdiskapning.
To inntektskilder
Media har tradisjonelt levd av innhold, og det har de skapt inntekter fra ved at den som bruker innholdet betaler for bruken, og ved at annonsører betaler for oppmerksomhet fra de samme brukerne.
Før internett og web stod papiret i en luksuriøs særstilling. Verdien av annonseflatene var svært høy. Mediene tjente svært gode penger.
Da nettavisene kom, endret det seg. Verdien av en annonse ble synliggjort, og det var ikke alltid lett å forsvare investeringen. Annonsørene ble mer bevisste hvordan de brukte pengene.
Google og andre annonsenettverk etablerte seg som et mellomledd mellom annonsører og potensielle kunder.
På den måten ble enorme verdier omfordelt. De 22 milliarder de 32 europeiske mediene mener de fortjener i erstatning er antagelig bare smuler i forhold til hvilket omsetningstap de faktisk har lidd.
Portvoktere
Når det er sagt, er det også liten tvil om at mye av tapet er fra oppblåste inntekter de selv har hatt i egenskap av å være «portvoktere» for virksomheter som ønsker seg kunder. De var selv i praksis lokale og nasjonale monopoler som beriket seg på samme måte de nå anklager Google for.
Greit nok. La tyv fange tyv.
Den verdiøkningen Google har gitt annonsører i form av målrettede salgsbudskap er reell, og antagelig positiv i det store bildet, hvis man ikke henger seg opp i medienes stadig trangere økonomi.
Like fullt er det betenkelig faktum at Google, Facebook og noen andre store aktører lever utelukkende av verdier skapt av andre.
De er barn av den nye kapitalismen: Snyltekapitalismen. De fortjener motstand, og jeg ønsker de europeiske mediehusene lykke til.
Men jeg skulle gjerne sett at de store digitale selskapene ble sterkere utfordret på andre områder også. Viktigere områder.
Våre data
Et område er den skamløse måten de forsyner seg av våre data. Mine data er min eiendom, men den har ikke mye verdi i seg selv. Det er en dråpe vann i havet.
Men data fra noen milliarder mennesker, som hver seg eies av et individ, har en verdi. Det er selve havet.
I likhet med naturressurser som hav og vassdrag, er det en del av vår kollektive eiendom. Slik vi nå snakker om «lakseskatt» i form av en grunnrente for bruk av kollektive naturressurser, må vi begynne å snakke om en grunnrente på fellesskapets data.
I mangel av regulering har IT-gigantene kunnet spørre hver enkelt eier av «vanndråpene» om de vil bytte den mot litt enkel moro, og på den måten fått tilgang på hele havet.
Velferdssamfunnet
Et annet område som i svært liten grad er adressert ennå er verdien av arbeidet vi ikke lenger utfører fordi det utføres av en algoritme i Silicon Valley.
Skattlegging av data og verdier utvunnet av data genererer enorme mengder inntekt fra data de samler inn globalt. Utfordringen med å skattlegge disse inntektene ligger i den digitale økonomiens natur.
Vårt velferdssamfunn er fundert på skatt på inntekt. Inntekt er noe en arbeidstaker får fordi vedkommende skaper en verdi for arbeidsgiveren.
Når AI og annen teknologi sørger for at jeg gjør det samme arbeidet på 20 prosent av tiden, vil det som kostet arbeidsgiveren 100 kroner i lønn i går, koste 20 kroner i dag.
Det er lønnsomt for arbeidsgiveren, men for velferdsstaten betyr det at 80 prosent av inntektsskatten blir borte. Og siden verdiskapningen ikke skjer i Norge, skattlegges den heller ikke i Norge.
Da har snyltekapitalismen gått fra å suge blod fra små og store næringer og folk flest, til å utarme hele velferdssamfunnet vårt.
Ulikheter og uro
Så når jeg har sympati med Schibsted, Axel Springer og de andre, så er det ikke fordi jeg tenker at de er ofre som bør få oppreisning. Det er fordi det er viktig at utviklingen mot at stadig større verdier sluses inn i lommene til et fåtall superrike, internasjonale aktører utfordres.
Ulikheter skaper uro, konflikt og ofte krig. Jeg tror at mye av den uroen og splittelsen vi ser i verden i dag kan tilbakeføres til de stadig voksende ulikhetene mellom fattige og (super-)rike.
Det er ikke bærekraftig.
God tirsdag.
Du skal få din lønn i vaffeljernet
Store deler av det norske samfunnsmaskineriet er basert på frivillighet. Tusenvis av frivillige legger igjen millioner av timer til glede for idrettslaget, politiske partier, menigheten, korpset, koret, speideren.
Den eneste kompensasjonen de får utover gleden ved å bidra til «saken» er at de kan spise så mange vafler de vil (bare de steker dem selv).
Råtnende røtter
Dugnadsånden er dypt rotfestet i norsk kultur, men mange opplever at røttene begynner å råtne. Fra mange hold hører vi historier om foreldre som ser seg og sine barn mer som kunder i idrettslaget enn medlemmer med felles ansvar for helheten.
Samtidig forventer mange foreninger og lag mye av sine medlemmer.
Kanskje denne ubalansen er utslagsgivende for en trend jeg mener å se nå: at foreninger, idrettslag og andre organisasjoner investerer mer i medlemmer som strekker seg lenger?
Frivillig lederutvikler
Jeg har, som en gjennomsnittlig norsk borger, engasjert meg mye i frivillighet gjennom årene, med tillitsverv i ulike organisasjoner både privat og profesjonelt. Jeg er også pro bono konsulent for Prospera, som deler ut verdifull konsulentbistand til verdige trengende organisasjoner.
Jeg er blitt glad i det frivillige Norge.
Så da jeg fikk anledning til å kombinere min erfaring med å vikle ut ledere med min begeistring for frivillighet i fjor, nølte jeg ikke. Jeg ble med i en pool av frivillige lederutviklere i Den norske turistforening (DNT).
Det er et av de morsomste oppdragene jeg har hatt, selv om lønna kun var kaffe, frukt og småkaker.
Engasjementet falt sammen med et lignende program som allerede var under utvikling i tilt.work for et stort idrettslag i Oslo.
I vinter har jeg derfor hatt gleden av å lose to kohorter frivillige ledere gjennom to versjoner av det femten timer lange programmet.
Ledelse avmystifisert
Felles for programmene er at de har en praktisk tilnærming til ledelse. Ledelse er ofte blitt opphøyd til noe nesten mystisk. Men ledelse er ikke hokus pokus. Ledelse er håndverk, teknikk, øvelse og refleksjon.
Gode ledere er gode ledere fordi de har en velfylt verktøykasse og har praktisk øvelse med verktøyene sine.
Det spesielle med å lede i frivilligheten er at det finnes få om noen ytre motivasjonsfaktorer. Alt handler om indre motivasjon, og den kommer i mange ulike former.
Det gir helt spesielle lederutfordringer. Der du som leder i andre sektorer har lønn, bonus og forfremmelse i ermet for å motivere til innsats, står du igjen med kun deg selv og din atferd som verktøy for motivasjon.
Den ultimate testen
Derfor er ledelse av frivillige den ultimate testen på ledelse.
Samtidig er indre motivasjon en sterk drivkraft også i mer formelle arbeidssituasjoner. Et eksempel er startups, hvor gründerne gjerne har «snublet» inn i ledelse fordi de forfulgte en lidenskap og en drøm om å endre bittelitt på verden. Folka de skal lede er gjerne motivert av det samme.
Jeg tror også det er gjenkjennbart for mange prosjektledere. De skal sikre at en gjeng med fremmede transformeres til et høytytende team. Da vil ofte «myke» lederferdigheter være et uvurderlig supplement til teknikkene de lærte på prosjektlederkurset.
Send stafettpinnen videre
Hvorfor forteller jeg deg dette en tirsdag morgen?
Du er smart, og ser at det er et element av salg i denne ukens Tirsdag morgen. Antagelig kjenner du en eller flere organisasjoner som kan være interessert i å styrke både organisasjon og medlemsmotivasjon ved å utvikle sine ledere.
Send stafettpinnen videre, eller ta kontakt med en mail. Hvis du leser dette i eposten din, kan du svare direkte.
God tirsdag.
Oppslagsbildet er AI-generert (ChatGPT)
Utsikten fra elfenbenstårnet
Jeanette, min dyktige kollega som har vikariert for meg i Tirsdag morgen de siste ukene, har forklart mitt fravær med at jeg har steget opp i elfenbenstårnet for å tenke kloke tanker om tilt.works videre utvikling.
Jeg er tilbake, og har tenkt noen tanker. Om de er kloke får tiden vise.
Men begrepet «elfenbenstårn» vekket min nysgjerrighet i seg selv.
Jeg har i grunnen aldri reflektert over hva det vil si å sitte i et elfenbenstårn inntil jeg ble sendt opp i ett.
Så jeg måtte sjekke hva det innebærer:
«Å bo eller være i et elfenbenstårn er ikke å vite om eller å ville unngå de vanlige og ubehagelige tingene som skjer i folks liv: Akademikere som sitter i elfenbenstårn har ingen forståelse for hva som er viktig for vanlige mennesker.»
Gruppediagnose
Hmm. Dette låter kjent. Dette høres ut som en gruppediagnose som kan passe på mange funksjoner i arbeidslivet og samfunnet for øvrig.
Jeg tror det passer på mange styrer, for eksempel. Det mystiske styret som jevnlig samles i viktige styremøter for å behandle saker som vedgår svært mange mennesker uten at de som behandler dem har peiling på hvem disse menneskene er, hva de drømmer om og hva de tenker om utfordringene.
Jeg har selv sittet i eller rapportert til ulike styrer. Bakkekontakt er ikke alltid den mest fremtredende kvaliteten.
Noen typiske funksjoner i arbeidslivet kan også mistenkes for å trekke seg tilbake til sine elfenbenstårn. Noen vil for eksempel føle at HR-avdelingen befinner seg i en avsondret verden hvorfra det sendes ut dekreter og forskrifter ingen forstår hensikten med.
Andre kan ha opplevd IT-avdelinger som skjuler seg bak et sjamanistisk slør av teknologisk mystikk.
Det er også, vil jeg mene, treffende for deler av vårt politiske system. Noen stikkord: eksamensjuks, innsidehandel, reversering av reformer.
Jeg tenker at elfenbenstårnet også kan være en god metafor for den massive «oss-og-dem»-tenkningen som preger vår verden i dag. Republikanere mot demokrater, israelere mot palestinere, Russland mot vesten.
Tankesiloer
Spør du de kunstige intelligenser der ute om hva som skal til for å motvirke elfenbenstårnenes tankesiloer, er noe av svaret større transparens. Del mer informasjon, kunnskap, resonnementer, vær transparent med hvordan beslutningsprosesser foregår, skap tverrsektorielle arenaer.
La meg derfor være transparent om noe av det jeg har tenkt om prosjektet tilt.work der oppe i elfenbenstårnet, og la meg prøve å trekke noen tråder fra min og mine partneres navler og ut i en større kontekst.
En kjærlig kilevink
tilt.works grunnleggende premiss er å tilte hoder i arbeidslivet. Mildt og kjærlig gir vi våre kunder en kilevink. Etter den første forbløffelsen og irritasjonen rister de på hodene sine, og ta-da! oppdager at det finnes andre måter å se verden på. Mer bærekraftige perspektiver. Perspektiver som tar hensyn til omverdenen, kommende generasjoner og som ser planeten som en helhet.
Så sender vi faktura.
Det er tilt.work, det.
I en ideell verden.
I forretningsplanen vår.
«If you want to make God really laugh, show him your business plan.»
Planen ble unnfanget av en gruppe idealistiske konsulenter i pandemisk isolasjon.
Også et slags elfenbenstårn?
Naiv. Ikke dum
Det var en naiv plan, men den var ikke dum. Det handler om å ansvarliggjøre næringslivet. De store virksomhetene på planeten har betydelig mer makt enn en gjennomsnitts regjering: makt til å kreve, makt til å endre, makt til å skape.
Vi som leies inn som rådgivere og endringsagenter i disse virksomhetene har makt til å tilte våre oppdragsgiveres kurs. Små justeringer kan gi enorme ringvirkninger. Vår ambisjon er å skape bevissthet om hvordan disse kursendringene gir mest mulig positive ringvirkninger.
Det er fire år siden, og mye har forandret seg på disse årene. Vi trodde pandemien var bunnen. Men det var bare begynnelsen. Vi lever i en verden mer splittet enn noensinne. Klimakrisen eskalerer. En tredje verdenskrig oppleves for første gang på mange tiår som en reell trussel.
Vern om blåøydheten
Heldigvis er millioner av mennesker på lag med fremtiden. Usett av de konfliktfylte overskriftene i nyhetene jobber armeer av mennesker med å løse utfordringene. Aktivister, politikere, journalister, akademikere, byråkrater, ledere, forskere, ingeniører, helsepersonell, gründere, konsulenter, fasilitatorer, foredragsholdere, forfattere.
tilt.work er en blåøyd visjon som tar utgangspunkt at de fleste har gode intensjoner, men mange trenger hjelp til å sette intensjonene ut i livet.
Mer enn noen gang er det nødvendig å ta verne om blåøydheten, og aldri, aldri miste motet og troen på fremtiden.
For å få til det kan det hende flere enn meg trenger å komme ned fra elfenbenstårnet.
God tirsdag.
Opprinnelsen til begrepet «elfenbenstårnet»
Begrepet «elfenbenstårnet» stammer fra middelalderens forestilling om et tårn laget av elfenben, et symbol på luksus og isolasjon. I litteraturen ble elfenbenstårnet ofte brukt som en metafor for et sted der intellektuelle og kunstnere isolerte seg fra resten av verden for å fokusere på sitt arbeid.
Begrepet har blitt brukt i forskjellige kontekster gjennom historien, men det har alltid hatt en negativ konnotasjon. Det brukes ofte til å kritisere folk som er:
- Uavhengige: De bryr seg ikke om eller er ikke klar over problemene og bekymringene til vanlige mennesker.
- Arrogante: De mener at de er bedre enn andre og at deres ideer er viktigere.
- Utenfor kontakt: De forstår ikke hvordan den virkelige verden fungerer.
I dag brukes begrepet «elfenbenstårnet» ofte til å kritisere akademikere og forskere som isolerer seg i sine laboratorier og klasserom og ikke engasjerer seg i den offentlige debatten. Det brukes også til å kritisere kunstnere og intellektuelle som lager verk som er vanskelig å forstå eller som ikke er relevante for vanlige mennesker.
(Kilde: gemini.google.com)
Et komplett år
Et år går mot slutten. Dette er en god tid for å gjøre året som er gått komplett, og begynne å skape det neste.
Å gjøre et år «komplett», betyr ikke at ting er avsluttet eller at tilværelsen er bare rosenrød. Det handler snarere om å gjøre ting hele, eller fullt ut la tingene være som de er, eller som de ikke er.
Når noe ikke er komplett, suger det energi fra deg, og lar deg ikke være i fred. Når du kompletterer noe eller med noen, tar du energien tilbake. Du aksepterer tapene, feirer seierne, eller bestemmer deg ganske enkelt for å komplettere det som ikke er komplett. Ofte vil et rituale hjelpe, som å brenne regnearket eller åpne en champagneflaske. Du må bare bruke fantasien.
Litt klokere om coachende ledelse: Den coachende lederstilen er den mest anvendelige, påstås det fra mange hold. Hva er coachende ledelse? Hvordan bli en coachende leder? La oss snakke om det. Bli med på vårt Litt klokere nettmøte på Zoom tirsdag 12. desember kl 15-16.
Her er noen av de tingene du kan gjøre, på egenhånd, eller med en venn eller partner, eller din coach.
Oppgave 1: List dine seire
Sett deg ned med med skrivesaker i nærheten, og reflektér litt over året som snart er over.
Kanskje tok du merket i Birken, men har ikke fått hengt opp diplomet. Kanskje fikk du den jobben du higet etter, men føler at du ikke helt har tatt seieren inn over deg enda. Tenk over hva du trenger å gjøre for å bli hel og komplett på hvert enkelt område, og bestem deg for når du senest skal ha gjort det. Det trenger ikke å være mye, det kan være at alt du trenger er et bittelite rituale for å feire og anerkjenne deg selv.
Oppgaven er derfor å lage en liste over seire, suksesser, triumfer og gjennombrudd. Markér hver enkelt av dem som enten komplett eller ukomplett. Sett så en dato for når du ønsker å gjøre hvert enkelt element i listen komplett.
Oppgave 2: List dine tap
Når du har tatt seirene inn over deg, gjør du det samme med dine tap, skuffelser, nederlag og feilskjær. Mens du skriver dem ned, gjør samtidig en innsats for å akseptere dem.
Akseptér at ting ble slik de ble. I dette ligger ikke at det er fint at det ble slik, bare en aksept av slik skjedde det, slik ble det, og slik fikk det deg til å føle.
Igjen kan det være ting på listen som du føler ikke er komplett. Markér disse tingene, og sett en dato for når det skal kompletteres. Det kan hende at du ikke nå har den minste idé om hvordan det skal gjøres helt, men ikke bry deg om det. Bare sett en dato.
Oppgave 3: Trekk lærdom
Den neste oppgaven er å se hva slags lekser du har lært i løpet av det forgangne året. Lag deg en liste over 6-8 lærdommer som du ønsker å ta med deg videre inn i det neste året. Når du vurderer hvilke lærdommer du skal inkludere, tenk gjennom at du bevisst skal bruke dem i året som kommer.
Eksempler på slike lærdommer kan være at du har lært at omstendigheter du ikke har kontroll over skal få styre livet ditt, eller at du skal lytte til din egen intuisjon, eller at du skal våge å be om hjelp og støtte når du trenger det, eller kanskje at joggingen har gjort deg godt, og du skal jogge enda mer neste år.
Oppgave 4: Sett deg nye mål
Nå er det på tide å mane fram det beste av året som er på vei. Du har sikkert hørt at idrettsutøvere ofte forestiller seg selv stående på seierspallen i OL med en gullmedalje om halsen som en del av treningen og forberedelsene sine. Visualisering av positive og gode resultater er ikke nok alene, men det er likevel et ekstremt viktig hjelpemiddel.
Derfor skal du forestille deg hvordan neste år skal bli. Tenk deg fram til desember neste år. Lat som om du allerede er der. Skriv nå en ny liste, denne gangen med en oversikt over alle seire, suksesser, triumfer og gjennombrudd du har oppnådd i dette året, et år inn i framtiden.
Vær så konkret som mulig, og skriv dem som om de allerede er skjedd, eller at det er noe som skjer hele tiden, som for eksempel «jeg er blitt toppleder i bedriften min», eller «jeg har vunnet hjertet til K., og nå er vi kjærester», eller «jeg tar merket i Birken». Se på alle områder av livet ditt, både arbeid, skole, privatliv, personlig vekst, helse, økonomi og annet, og gjør listen så lang eller kort som du føler for.
Oppgave 5: Hva skal det neste året hete?
Når listen ligger der foran deg, er det på tide å gi det nye året et navn. Ikke bry deg om hva FN har sagt er årets navn, men velg ditt eget. Det kan være «Frihetsåret», eller «Kjærlighetsåret», eller «Fedrenes år» eller «Barnas år» eller «Ego-året» eller «Reiseåret». Eller noe helt annet. Navnet skjemmer ingen, ei heller dine år, det viktigste er at du gir det et navn som har en positiv klang og et godt innhold for nettopp deg.
Dette er din prosess, og det er din jobb å gjøre den til din egen. Prøv, og se om ikke det kan være en ny, spennende og fruktbar måte å få det nye året til å bli det beste året i ditt liv.
Så langt.
Året _____ skal ha navnet: __________
Oppgave 6: Skaff deg et verktøy som holder deg på kurs
Siste oppgave er å finne måter å holde deg selv ansvarlig for dine mål på. Det skal ikke være et tvangspreget verktøy, men et forhold som er positivt og oppløftende. En enkelt ting er å lage deg en «Walk-the-talk» liste som du jevnlig følger opp gjennom året. Bruk de verktøyene som passer deg best, og som du vet vil fungere for deg gjennom året.
God tirsdag.
Og god jul. Tirsdag morgen tar pause til januar.
PS. Litt klokere og kurs i coachende ledelse
Dette temaet er relevant for deg som er opptatt av ledelse, selvledelse og coachende ledelse. Tirsdag 12. desember kl 15 snakker vi om coachende ledelse i vårt Zoom-møte «Litt klokere». Det er åpent for alle.
Til våren setter vi opp et kurs i coachende ledelse. Hvis du vil vite mer om dette etter som planene skrider fram, sett deg på listen under.
[gravityform id=»45″ title=»false» desc=»false»]
Denne artikkelen ble første gang publisert 19. desember 2006 og er blitt revidert og republisert flere ganger etter dette, sist i desember 2010.
Jobb, karriére eller kall?
Det fortelles en historie om da president John F. Kennedy besøkte NASA. Det var mens USA sprengjobbet for å vinne kappløpet om å være den første nasjon til å sette et menneske på månen.
Kennedy ble vist de imponerende fasilitetene. I en korridor stod en kar, hvis jobb åpenbart var å vaske gulvene, stramt oppstilt, vaskekosten nesten som et gevær mellom føttene hans.
Kennedy ble nysgjerrig og stoppet. «God morgen, mister», sa han. «Hva er det du driver med her på NASA?»
«Sir!», nesten ropte mannen. “Sir! Jeg jobber med å sette den første mann på månen!”
Fra jobb til kall
Den søte, kanskje oppdiktede historien, illustrerer forskjellen mellom en jobb, en karriére og et kall.
En jobb er noe du utholder fordi du må. Test deg selv: Hvis du hadde penger nok til å leve et godt liv uavhengig av lønna di, ville du fortsatt i jobben? Hvis svaret er nei, har du en jobb.
En karriére trives du muligens med, men din mentale tilstand er som en som har kommet til en mellomstasjon. Du vet at for å komme videre må du prestere og kanskje utkonkurrere noen av dine kolleger.
Et kall er det du gjør fordi du elsker å gjøre det, og at noen faktisk betaler deg for å gjøre det er en bonus. Et kall er en del av din identitet, og du vil antagelig fortsette å gjøre det om ingen lenger betaler deg, eller den dagen du pensjonerer deg.
Kallet til å jobbe
Å ha en jobb som føles som et kall høres sannsynligvis mest fristende ut for de fleste av oss. Det er mange gode grunner til å tro at medarbeidere som opplever jobben som et kall også er de mest attraktive medarbeiderne, for trivsel, for lønnsomhet for kontinuitet.
Samtidig er det lett å tenke at de som har en slik jobb er høyt utdannede eller spesielt priviligerte mennesker. En nobelprisvinner føler seg sannsynligvis kallet. En kunstner likeså.
Men hva med vaskehjelpen på NASA? Hva med selgeren som ikke ser seg som en selger, men en som bidrar til å gjøre livet litt lettere for kundene sine? Hva er forskjellen på kassebetjenten som fikk deg til å gå smilende ut av Rema 1000 og han som fikk deg til å fråde av irritasjon?
Mye handler om personlighet, hvordan den enkelte går inn i sin egen hverdag, sitt eget liv. Hvis du velger å se de aktivitetene du får betalt for som meningsløse så blir de meningsløse. Og omvendt.
Men selv om du er en sånn person som ser en høyere mening i det du gjør, enten du vasker gulv eller forsker på alzheimer, er din mulighet til å leve ut ditt kall avhengig av den konteksten du befinner deg i.
Gnistrende energi kan ikke gnistre uten oksygen. Gnistrende personer kan ikke gnistre uten at miljøet de befinner seg i tillater det.
Hva skjedde?
Det handler — igjen — om ledelse.
Har du opplevd ledelse som begrenser eller muliggjør at jobben blir mer enn en jobb og en karriére, men også et kall?
Hva skjedde?
Send meg en mail og del.
God tirsdag.
En leders ønskeliste: 31 temaer
Tirsdag 21.11 er jeg vert for kloke hoder som ønsker å utforske coachende ledelse. Det er med utgangspunkt i et kurs tilt.work planlegger satt opp til våren, hvor nettopp coachende ledelse er temaet.
Meld deg på Litt klokere om coachende ledelse her.
«Pensum»
Det er nesten ingen grenser for hva «pensum» i et slikt kurs kan være. Med litt hjelp fra en kunstig intelligens, har jeg sett på hva som kan være en bruttoliste for et slikt pensum.
Her er 31 mulige temaer. Disse ferdighetene dekker et bredt spekter, inkludert kommunikasjon, emosjonell intelligens, strategisk tenkning, og systemisk ledelse.
31 temaer
- Aktiv lytting: Hvordan lytte godt, både til det som sies og det som ikke sies.
- Rapport: Som uttales på fransk, rappåår. «Connection» på godt norsk. Opprette forbindelse basert på tillit og forståelse.
- Målsetting: Hjelpe medarbeidere med å sette og nå personlige og profesjonelle mål.
- Empati: Forstå og anerkjenne andres følelser
- Selvinnsikt: Forstå egne styrker, svakheter, og hvordan en påvirker andre.
- Åpne spørsmål: Bruke åpne og utforskende spørsmål for å fremme refleksjon.
- Visjonær tenkning: Kommunisere et bilde av en attraktiv, mulighetsrik fremtid.
- Fleksibel kommunikasjon: Tilpass din kommunikasjonsstil til ulike mennesker.
- Endringsledelse: Styre og støtte team gjennom endringer og overganger.
- Konflikthåndtering: Håndtere og løse uenigheter på en konstruktiv måte.
- Motiverende intervju: Samtaleteknikker som fremmer indre motivasjon.
- Perspektivskifte: Endre perspektiv på en situasjon for å se nye muligheter.
- Metaforer: Metaforer er kraftfulle verktøy for å forenkle komplekse ideer.
- Feedback: Gi og motta konstruktiv tilbakemelding.
- Tidsstyring: Prioritere og håndtere tid effektivt.
- Systemisk ledelse: Se og jobbe med dynamikken I et relasjonssystem.
- Pressede situasjoner: Hvordan opprettholde effektivitet under stressende forhold?
- Selvregulering: Håndtere egne følelser og reaksjoner under press.
- Emosjonell intelligens: Gjenkjenne, forstå og håndtere egne og andres følelser.
- Relasjonell intelligens: Evnen til å utvikle og vedlikeholde gode relasjoner parret med evnen til å jobbe med relasjonssystemets indre intelligens.
- Styrkebasert ledelse: Fokusere på og utvikle medarbeidernes styrker.
- Kreativ problemløsning: Fremme innovasjon og kreative løsninger.
- Delegering: Effektivt fordele oppgaver og ansvar.
- Inspirerende kommunikasjon: Motivere og inspirere andre gjennom tale og handlinger.
- Kulturell kompetanse: Forstå og respektere mangfold i arbeidsmiljøet.
- Mindfulness og tilstedeværelse: Være fullstendig til stede og oppmerksom i øyeblikket.
- Stamina: Opprettholde energi og engasjement over tid.
- Kritisk tenkning: Analysere informasjon og situasjoner effektivt.
- Strategisk planlegging: Utvikle og implementere langsiktige planer.
- Overtalelse: Overtale og påvirke andre positivt.
- Resiliens: Evnen til raskt å ta seg inn etter tilbakeslag.
Prioritér
Alt dette er vanskelig å klemme inn i et kurs, være det seg på 1, 2 eller 3 dager. Så da spør jeg deg: Hvis du skulle prioritere, hvilke 5 av disse temaene ville du helst hatt med i et slikt kurs?
Eller er det et eller flere temaer som ikke er i listen du gjerne skulle sett?
Svar med en mail til paal.leveraas@tilt.work.
Forward the action
- Meld deg på litt klokere
- Sett deg på lista over interessenter som oppdateres om kurset
God tirsdag.
Seks ferdigheter for deg som vil være en coachende leder
I helgen var jeg assistent for et kurs jeg selv tok i 2004. Co-active coaching fundamentals var mitt første skritt inn i en ny måte å jobbe, tenke og være på. Det forandret – svulstig sagt, men sant – mitt liv.
Nesten 20 år etter tror jeg nok en «coachende væremåte» har blitt en del av mitt DNA. Det er blitt en ubevisst kompetanse, like integrert i meg som å kjøre bil, sykle og pusse tennene.
Kurset i helgen ble en slags «reverse engineering», en oppdagelsesferd i brikkene i et puslespill.
På en måte puslespillet meg.
Coachende ledelse
Min coaching-reise har ledet meg i retning ledelse; både i å støtte ledere i deres lederskap, men også pekt meg i retning eget lederskap, formelt og uformelt, versus andre, og versus meg selv.
I Co-Active coaching snakker man om en rekke ferdigheter som kan brukes i coaching. Mange av de er like mye lederferdigheter og livsferdigheter som coaching-ferdigheter. Jeg har lyst til å dele noen av de med deg og utfordre deg til å undersøke om de er anvendelige i ditt liv, og kanskje lederskap.
Ansvarliggjøring
I coaching-språket tar ansvarliggjøring (accountability) utgangspunkt i at kunden (coachee) er ansvarlig for å følge opp forpliktelser man blir enige om. Ansvarliggjøring er en konkretisering av dette. «Du sier du skal … Hvordan vil du at jeg skal holde deg ansvarlig for at det blir gjort?»
Svaret vi ser etter er tidfestet og etterprøvbart.
Det som er viktig her er at den som forplikter seg skal eie sin egen forpliktelse. Det må komme fra et sted inni den andre, ikke som en instruks fra coachen. Eller lederen, hvis du skal bruke dette i din ledelse.
Anerkjennelse
Anerkjennelse (acknowledgement) er sterkere enn ros. Ros er et klapp på skulderen og et «bra jobba». Anerkjennelse anerkjenner hva det krevde. Det er «Du var flink som leste denne artikkelen» versus «jeg ser hvor lidenskapelig opptatt du er av å lære når du bruker verdifull tid en morgenstund for å lese denne artikkelen».
Les: A for anerkjennelse
Sette ord på det som skjer
På det overfladiske nivået vi som regel er innstilt til å lytte til hverandre (nivå 1) registrerer vi i beste fall det som blir sagt, ikke det som blir følt, ment eller ikke sagt. Noen lytter automatisk dypere og bedre, og effekten for den som blir lyttet til er formidabel.
Den gode lytter ikke bare oppleves som lyttende, men tar sats og setter ord på det hen hører eller ser eller føler. «Når du snakker om dette aner jeg en usikkerhet i stemmen din. Hva er den usikkerheten?»
Les: Kunsten å lytte
Bunnlinjering
Bunnlinjering. Et rart ord jeg fant på akkurat nå, men originalen er «bottom-lining». Når den andre tar av og ordflommen truer med å drukne all mening fram til lunsj, stopp ham eller henne høflig med et «hva er essensen i dette?»
Championering
Enda et rart ord, hvor originalen er «championing».
Coachende ledelse er drivhusledelse. Du skal være en gartner. Du skal stelle med folka rundt deg som du ville stelt planter i et drivhus.
I dette ligger også en viktig erkjennelse: Som leder skal du tilrettelegge for vekst, men voksinga må de ta seg av selv. Du kan ikke beordre en plante til å blomstre, like lite som du kan instruere en medarbeider til personlig utvikling.
Men du kan hjelpe dem ved å vise dem bilder av seg selv de ikke greier å se selv, det være seg fordi de ikke tror nok på seg selv, eller fordi de mister perspektivet slik vi ofte gjør når detaljer tar fra oss fugleperspektivet på oppgaver og eget liv.
Dette er championering.
Når den andre strekker seg mot nye mål, men ikke helt tør å ta sats, kan et «jeg kan virkelig se for meg deg som leder for den avdelingen» være det som skal til.
Les: Drivhusledelse
Omramming
Den siste ferdigheten jeg har lyst til å ta med i denne omgang er omramming (reframing). Det handler om å hjelpe den andre til å se ulike perspektiver; å innta ståsted fra hvor som helst i alle fire dimensjoner, tid inkludert.
«Hvordan ser dette ut for deg om fem år?»
«Hva ville ditt råd til deg selv vært om du allerede hadde oppnådd dette målet?»
Utsjekk
Denne fordypningen i coaching-ferdigheter som vil være nyttig for ledere er første skritt i det jeg ble utfordret til av medstudent Sara i helgen: Å endelig lansere et kurs i coachende ledelse, slik jeg har mumlet og snakket og utsatt i mange år.
Sara spurte meg – helt i tråd med første ferdighet nevnt over – om når jeg ville gjøre det og hvordan jeg ville holdes ansvarlig for at det ble gjort.
Jeg svarte at jeg lanserer kurset i mai, og at jeg i oppkjøringen til det jevnlig skal preppe meg selv og deg som leser Tirsdag morgen (som nå inkluderer Sara, – og Sara, nå har jeg gjort det) på dette spennende og viktige temaet i ukene og månedene som kommer.
Så nå står jeg ansvarlig overfor deg også.
God tirsdag.
[gravityform id=»45″ title=»false»]
Døm aldri en fisk ut fra evnen den har til å klatre i trær
«Serriøst, mormor??!!»
Jeg har nettopp prestert en lite grasiøs forsering av et hinder i klatreparken vi befinner oss i, og niåringen er IKKE imponert. Hun kikker litt nærmere på meg, og jeg ser at det glimter skøyeraktig til i øyekroken før hun setter inn nådestøtet: «Å ja, du er i sekstiåra du nå…»
Jeg holder blikket hennes og stirrer trassig tilbake mens jeg tenker: «Ja da, og der skal jeg være i mange år til, men du må ikke bedømme en fisk ut fra evnen den har til å klatre i trær!»
Født uten spenst
Evnen til grasiøst å forsere fysiske hindre har aldri vært en av mine styrker. Selv om jeg var lita og lett i oppveksten, ble jeg også født uten spenst. Min største fiende på skolen var springbrettet og kassa vi skulle hoppe over. Brettet var ondsinnet og kassa høy som et fjell og bred som ei låvedør. Disse to gjorde garantert sitt til at gymkarakteren ble som den ble.
Heldigvis hadde jeg et klart hode, god hukommelse, og tidlig både lese- og skriveglede, og fikk min mulighet til å blomstre gjennom det. Denne gleden har jeg fortsatt.
Go’fotteorien
Da Nils Arne Eggen introduserte go’fot teorien, var det nettopp for å minne oss på at vi må forvalte de ressursene vi har godt, fokusere på egne og andres styrker og gjøre det beste ut av dem. Gjennom denne tilnærmingen henter vi også mot og kraft til å bevege oss ut av komfortsonen iblant og gjøre ting vi ikke er fullt så gode til (som for eksempel å klatre).
Ulempen er at vi tidvis møter mennesker som ser oss ut fra sin modell av verden, en verden vi ikke strekker til i.
Niåringens kommentar er helt ufarlig, både fordi vi har en relasjon bygget på kjærlighet og tillit, og fordi hun er i en alder der voksne mennesker hun kjenner, er svært disponert for å skape pinlige øyeblikk.
Jeg leverte på dette punktet, og fikk som fortjent.
En ordentlig sjanse til å lykkes
Når vi i arbeidslivet møter andres oppgitte blikk over noe vi ikke mestrer eller ikke forstår, har det en helt annen effekt på oss. Opplevelsen kan fort skape en usikkerhet på om vi kanskje ikke holder mål eller er verdt å satse på i det hele tatt.
Da er det lov å spørre om vi kanskje akkurat nå blir målt på et felt det ikke er rimelig å forvente at vi skal mestre, i hvert fall ikke enda? Kanskje har vi akkurat gjort noe for første gang? Eller vi mangler verktøy, ferdigheter eller handlingsrom?
Min gode samarbeidspartner og arbeidsrettsadvokat Kari Bergeius Andersen har et fast uttrykk om dette på kursene vi holder sammen:
«Arbeidstakere skal ha en ordentlig sjanse til å lykkes i jobben sin. »
Ta om mulig en avsjekk på om skalaen du blir målt etter, er en skala du både kan og vil leve opp til hvis du strekker deg litt til. Eller opplever du som meg i blant, at du er en fisk som blir målt etter evnen til å klatre i trær? Da er du nemlig bra nok, men måleskalaen er feil. Det kan bli inngangen til en god samtale.
Enda et idiot-kurs ledelsen har dratt i gang
Har du kjent på den følelsen? Når tjue motvillige kursdeltakere kommer trampende inn i et lokale, til en dag de ikke har bestilt, og et kurs de er pålagt å delta på?
Selv er du innleid kursholder og merker hvordan velkomstsmilet stivner i munnvikene, og stemmen er i ferd med å svikte. Du er nemlig den materialiserte årsaken til at alle disse menneskene akkurat nå opplever at de er på feil sted til feil tid, og snart må lytte til noe de absolutt ikke har bruk for.
Er dette et «lost case»? En kamp du er dømt til å tape? Ikke nødvendigvis.
Kast agendaen!
Jeg har vært i situasjonen flere ganger. Det er ikke det beste utgangspunktet jeg vet om, men sett fra et annet perspektiv: Herfra kan det bare gå oppover, og det beste rådet jeg kan gi, er å kaste agendaen, sette seg ned, og lytte med oppriktig interesse.
Hvem er disse menneskene? Hvor kommer motviljen fra? Og ikke minst, hva er de opptatt av? Får du tak i de behovene som utløser atferden, kan dagen bli riktig så spennende.
Sliter de med dårlig kommunikasjon på avdelingen? Er bestillingen en del av en omstilling de ikke er klare for? Kanskje er de redde for ikke å mestre nye systemer/nye krav som denne oppæringen er en del av? Er det egentlig et interessant tema, men det brenner av ugjorte oppgaver på kontoret?
«Har du noen gang vært arbeidsledig?»
Som ung rådgiver ble jeg kastet inn som vikar på et jobbsøkekurs for folk som hadde vært i tiltak noen år, og nå skulle ut i ordinært arbeidsliv.
Motstanden jeg møtte var i overkant skremmende for en fersk kursholder, men hun som hadde drevet med dette ei stund, tok meg til side og sa: «Nå går vi ut, kommer inn igjen og begynner på nytt.»
Tilbake i kurslokalet stilte vi oss opp foran en skog av korslagte armer, før hun ga følgende beskjed:
«Dere lurer sikkert på hvem vi er, så nå kan dere spørre oss om hva som helst. Blir det for privat, kan vi velge å ikke svare, men ellers er det fritt fram!» Det første spørsmålet vi fikk, var om vi noen gang hadde vært arbeidsledige.
Da vi kunne svare et bekreftende «JA» på dette begge to, forsvant spenningen i rommet. At vi forsto det de sto i, var den bekreftelsen de trengte for å slippe oss innenfor.
Jeg vet ikke om det var de eller jeg som lærte mest i de to ukene som fulgte. Stemningen var det ihvertfall ingenting å si på.
Hva skal til for å kaste agendaen?
Å planlegge for det uplanlagte fordrer en annen type grundighet enn detaljplanlegging. Det handler mer om at vi er forberedt på ulike scenarioer, og pakker verktøykassa med dette i bakhodet.
Å lese rommet og ta grep ut ifra det vi ser, forutsetter tre ferdigheter:
- Evnen til å lytte, og å møte folk med oppriktig interesse. Hvem har vi foran oss nå? Hva trenger de fra oss?
- Trygghet på at vi har det handlingsrommet som trengs, og, hvis vi er to kursholdere som står for snuoperasjonen sammen: Gjensidig tillit til hverandres vurderingsevne og kreativitet.
- Erfaring og ei rikholdig verktøykasse som gjør at vi evner å snu opp ned på den opprinnelige planen. Da vil det alltid finnes et verktøy som virker.
Med disse tre ferdighetene i sekken kan vi når som helst kaste agendaen, by kursdeltakerne opp til dans og skape magi sammen. Som da vi våren 2022 dukket opp på et hotell for å kjøre kick off før sommersesong, og ble ønsket velkommen av direktøren som kunne fortelle: «Styret signerte en avtale i går om at vi blir karantenehotell det nærmeste halve året».
Det ble en konstruktiv og god workshop, nettopp fordi vi rev agendaen i stykker og begynte på nytt. Behovene hadde endret seg over natta.
Kunsten å fasilitere en vellykket workshop
I en nyutviklet workshop vil de erfarne fasilitatorene Hedvig Rognerud, Bjørn Z. Ekelund og Paal Leveraas dele sine erfaringer og beste verktøy for å skape en workshop som gir varig læringsutbytte. Du kan lese mer om workshopen her.
Hva OLA lærte meg om læring
Har du noensinne gått på et kurs hvor du i ettertid lurer på hva du egentlig lærte? Enda viktigere: har du lagd og holdt et slikt kurs?
Jeg – og kanskje du – er opptatt av livslang læring. Vi har alle møtt mennesker som har bestemt seg for at «nei, jeg trenger ikke å lære mer. Jeg har lært nok». På mitt kanskje melodramatiske vis responderer jeg i blant at «den dagen du slutter å lære, er den dagen du begynner å dø».
Kunnskapsbeholdere
Gjennom de siste 20 årene har jeg også blitt mer og mer opptatt av å lære om læring. I min tid på skolen var den viktigste læringsmetoden å se på elevenes hoder som kunnskapsbeholdere man bare trengte å fylle opp, litt som å stikke en bensinpumpe inn i bilen.
Det fungerer ikke så bra. Vi lærer nemlig ikke bare med hodene våre og vår fornuftsbaserte intelligens, vi lærer gjennom følelser, opplevelser, lukt, lys, lyd og berøring.
Vi lærer best når vi lærer med alle sanser.
Lærende workshop
Noe av det mest verdifulle jeg har vært med på er et kurs fra CRR Global som vi også har levert gjennom tilt.work tidligere kalt Alchemy. Kursets hovedfokus er ko-fasilitering, men like verdifullt er den delen av kurset som handler om hvordan du designer en lærende workshop.
Læringen om workshop-design jeg og mine partnere Hedvig Rognerud og Bjørn Z. Ekelund har hentet fra det kurset, har vi nå hentet ut essensen av og lagd en 3-timers workshop som vi skal holde i Oslo den 14. november.
Tanken er at dette skal være en pilot på et større og mer omfattende kurs vi vil lansere våren 2024.
Tre fokusområder
De tre viktigste tingene du vil ta med deg fra kurset er:
- Læringsmål: Hvordan bruke en bevisst intensjon om hva du ønsker deltagerne skal ta med seg fra de ulike delene av kurset eller workshopen din på en måte som optimaliserer læringsutbyttet?
- OLA: Hvordan bygge en læringsstruktur som veksler mellom å skape (O) opplevelser som gir (L) læring som kan (A) anvendes i det «virkelige liv»?
- Fleksibilitet: «Hvis du vil få Gud til å le, vis hen forretningsplanen din», blir det sagt i startup-miljøer. Det kan overføres til planen du har lagt for kurset eller workshop’en din også. Hvordan lese rommet og frikoble deg fra agendaen når det er det rette å gjøre?
Kurs i Oslo
Jeg er veldig entusiastisk, i samspill med mine to partnere, over å kunne dele vår læring om hvordan man designer læring til deg, og håper du har lyst til å bli med på denne første og tidlige versjonen av et kurs jeg tror vil ha stor verdi for alle som leverer kurs eller workshop’er.
Kurset blir holdt et sted i Oslo. Du kan melde deg på under.
Ses?
God tirsdag.
[gravityform id=»42″ title=»true»]
Generasjon Zs umulige oppgave
Det var dag 3 av en samling Rotary arrangerte for unge ledertalenter. Jeg var sistemann ut før oppsummeringen. Nå satt et femtitall gen-z’ere med talent for ledelse og så på meg. Snittalderen var rundt 22-23 år. Unge mennesker i starten av karrieren.
For førti år siden, i 1983, var jeg på samme sted i livet som de er nå: En ung, ambisiøs 22-åring, ivrig på livet.
Jeg minnet dem om den teknologiske utviklingen disse førti årene. PC-alderen, de første mobiltelefonene, Netscape, World Wide Web, fra oppringt Internett til alltid-på, smarttelefoner, kunstig intelligens, strømmetjenester, 5G.
Et tilbakeblikk som dette gir perspektiver på hvor ufattelig stor utviklingen har vært.
En lekegrind
Men det gir enda mer mat til refleksjoner om hvordan de neste 40 årene vil bli.
Det denne gjengen skal oppleve i sine karrierer vil få de første 40 år i mitt voksenliv til å se ut som en lekegrind.
I forberedelsene til foredraget, og der jeg stod foran dem, kjente jeg på både glede, bedrøvelse og dårlig samvittighet.
Glede, fordi jeg tror på dagens ungdom.
Bedrøvelse, fordi dette er den generasjonen som får de største lederutfordringene i sivilisasjonens historie. De står overfor oppgaver hvor menneskehetens fremtid står på spill.
Dårlig samvittighet fordi jeg og min generasjon overlater kaoset til dem å ordne opp i.
Kaosarven
Og for et kaos de arver.
De arver en verden med ekstremisme, økende forskjeller, økende mistro til institusjoner, politiske systemer, media og myndighetene i sin alminnelighet.
De arver en verden hvor alt de sier, skriver, gjør og tenker logges i dataskyen og brukes som råvarer for supermektige, globale virksomheter og mange steder som grunnlag for overvåkning og kontroll av befolkningen.
De arver en verden hvor kriger og konflikter raser og følelsen av å stå på randen av tredje verdenskrig rykker høyere og høyere opp i hjernebarken.
De arver en verden som balanserer på en klimatisk knivsegg hvor det kan synes bare å være et spørsmål om tid før de første dominobrikkene faller og river med seg hele sivilisasjonen.
Samtidig arver de en verden hvor teknologien fortsatt utvikles i et rasende tempo. I 1983 ville jeg ikke kunne forestille meg at vi om 40 år skulle leve i en verden så teknologisk avansert som i dag. Men utviklingen de siste 40 årene vil blekne mot utviklingen de neste 40.
Åpne spørsmål
Vil stadig mer avansert teknologi og kunstig intelligens gi oss løsninger på de store, skremmende utfordringene vi står ovenfor?
Vil fremskritt i medisin gjøre oss tilnærmet udødelige?
Vil automatisering, robotisering og selvlærende algoritmer gjøre at vi mennesker kan lene oss tilbake, la maskinene gjøre jobben, og nyte en slaraffentilværelse hvor vi dyrker oss selv, kunst, kultur og hverandre?
Hva er neste kapittel innen genteknologi? Hva med de ti kapitlene etter det? Vil vi være i stand til å tøyle denne og andre vitenskaper som får turbofart av kunstige intelligenser og kvantedatamaskiner?
Vil menneske og teknologi smelte sammen til en tilnærmet gudelignende, allmektig skapning?
Fjernt og fremmed?
Jeg vet mye av dette høres fjernt og rart og fremmed ut. Men avhengig av hvor gammel du som leser dette er: tenk tilbake, 15, 25, 35 kanskje 50 år, og se for deg en sjefreflektør eller en annet utdatert guru som maler frem hvordan det kan komme til å bli hvis vi bare trekker historiske linjer fremover i tid.
Ville du ikke sagt det samme? At dette høres fjernt, rart og fremmed ut?
Glad det ble dere
Jeg tenker tilbake på de unge ledertalentene i Rotary, og hva jeg prøvde å formidle til dem:
Dere er en bra generasjon. I en alder av 20 og noe har dere en ryggsekk tusen ganger tyngre enn jeg og mine jevnaldrende i 1983. Det er en tøff jobb som ligger foran dere, men noen må gjøre den. Jeg er glad det ble dere.
God tirsdag.
Litt klokere om de neste 40 år
I vårt Litt klokere-møte den 10. oktober tar vi opp de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor i de neste tiårene, med fokus på generasjon Z, teknologi og megatrender.
Meld deg på her.
Spesialtilbud til deg som leser Tirsdag morgen:
Verdens
Beste
Coach?
10% på CTI Fundamentals
The Coaches Training Institute (CTI) tilbyr en av verdens beste coach-utdanninger. 27-29 oktober er det endelig satt opp et svært sjeldent grunnkurs i Oslo. Som leser av Tirsdag morgen og tilt.work får du 10 prosent rabatt ved å oppgi koden SCAN23 i kommentarfeltet.
Tre bærekraftige råd til unge ledere
Hvis du skulle gi tre råd til unge ledere eller kommende ledere i dag, hva ville det være?
I valgkampen, og i mange andre sammenhenger, er det ofte fokus på behovet for arbeidskraft i omsorgsyrker. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell er en begrenset ressurs og behovet for deres tjenester er voksende.
Men det er ikke bare på dette området vi kan stå overfor en bemanningskrise. En undersøkelse fra KarriereStart.no fra 2023 viste at bare 20 % av unge nordmenn ønsker å bli ledere. Dette er en nedgang fra 30 % i 2017.
Undersøkelsen viste også at unge mennesker er mer opptatt av å jobbe med teknologi og innovasjon, og at de er mindre interessert i å jobbe i tradisjonelle bransjer.
Mindre attraktivt
Det er altså blitt mindre attraktivt å bli leder, og de som vil bli ledere trekker mot noen få bransjer.
De som likevel har tatt det dristige valget å forfølge en lederkarriere, har kanskje ikke helt skjønt hva de går til?
For å bli leder i dag og i fremtiden blir ikke det samme som å være leder i går.
Unge ledere må forholde seg til eskalerende megatrender og grunnmursrystende mikrotrender, det siste gjerne som en ringvirkning av det første.
Teknologiske Gutenberg-øyeblikk
Silvija Seres introduserte (i hvert fall var det fra henne jeg hørte det først) de moderne 12 Gutenberg-øyeblikk. Navnet er en referanse til Johannes Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten på 1400-tallet, som regnes som en av de viktigste oppfinnelsene i menneskets historie. Trykkekunsten demokratiserte kunnskap og løftet vår kollektive bevissthet til et høyere nivå.
I dag står vi altså overfor ikke bare ett, men minst et dusin Gutenberg-øyeblikk knyttet til den teknologiske utviklingen.
Her er noen av de viktigste:
- Kunstig intelligens (KI): KI har potensial til å revolusjonere måten vi jobber, lever og lærer på. Den kan brukes til å automatisere oppgaver, gi personlige anbefalinger og ta beslutninger på en ny måte. Unge ledere av i dag vil modnes i sitt lederskap hånd i hånd med at denne teknologien utvikles til å bli verktøy som gjennomsyrer alt vi gjør, både i arbeid og privat.
- Virtuell virkelighet (VR) og forsterket virkelighet (AR – augmented reality): VR og AR gir oss nye måter å oppleve verden på. Unge ledere vil måtte forholde seg til dette både som et arbeidsverktøy – Teamsmøtene blir aldri det samme – men også som en forventning fra eiere og interessenter hva gjelder produktutvikling og tjenestetilpasning.
- Blockchain: Blockchain er en teknologi som kan brukes til å sikre og spore data på en ny måte. Teknologien var en «hype» for noen år siden, men er nå i ferd med umerkelig å sive inn i våre underliggende forretningsstrukturer. Unge ledere må være i stand til å tenke innovativt og se hvordan blockchain kan brukes til å forbedre organisasjonens ytelse.
- 3D-printing: 3D-printing har potensial til å gjøre produksjon mer effektiv og personlig. Den kan brukes til å lage alt fra leker til medisinske implantater. 3D-printing bringer dagens «hyperpersonalisering» fra digitale løsninger over i den fysiske verden. Der Henry Ford revolusjonerte industrien med masseproduksjon av identiske produkter, vil 3D-printing revolusjonere industrien med masseproduksjon av unike, personlig tilpassede produkter.
- Algoritmisering: I forlengelsen av dette vil unge ledere kanskje ende med å lede virksomheter hvor 95 % av verdiskapningen gjøres av algoritmer. Det er i teorien fullt mulig i dag å sette opp virksomheter som opererer helt uten menneskelig inngripen. Finansinstitusjoner er gode eksempler på dette.
Effekter av teknologien
I tillegg kommer megatrender som til dels henger sammen med den teknologiske utviklingen.
- Klimaendringer: Klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor i dag. Virksomheter utfordres fra myndigheter, samfunn, eiere og kunder til å ta større ansvar. Unge ledere vil måtte forholde seg til et stadig mer krevende rapporteringsregime, hvor nasjonale og internasjonale bærekraftsmål blir retningsgivende.
- Økt bevissthet om miljøet: I forlengelsen av dette vil den generelt økte bevisstheten om miljøet skape ny etterspørsel etter produkter og tjenester som minimerer eller reverserer vårt kollektive (og individuelle) klimaavtrykk.
- Demografi, automatisering og globalisering: Befolkningen, ikke bare i Norge, men i det meste av verden, blir eldre, og samtidig stadig mer etnisk og kulturelt mangfoldig. Samtidig presses mange yrker av økt automatisering. Når roboter og algoritmer helt eller delvis overtar renholdet, regnskapet, bussrutene, den juridiske rådgivningen, terapien, og mer, vil det fremdeles være behov for mennesker, men de ti medarbeiderne ble ti én som passer på at robotene gjør hva de skal.
- Økende internasjonal uro: Krigen i Ukraina, konflikten mellom USA og Kina, usikkerheten knyttet til hvordan stormakten USA vil styres etter presidentvalget, sterkere polarisering (dels tilrettelagt av sosiale medier), klimakatastrofer, større og mindre konflikter over hele verden og isolasjon. Alt dette skjer i dag, og vil påvirke hvordan vi forholder oss til hverandre, hvordan vi driver business og hvordan vi utøver og står i vårt lederskap.
- Skatteregime: I forlengelsen av algoritmisering vil vi på samfunnsnivå stå ovenfor noen utfordringer hva gjelder hvordan vi finansierer fellesskapet. En av måtene vi i dag beskatter verdiskapning er ved å ta en andel av lønna som utbegaIes til den enkelte medarbeider. Når medarbeideren erstattes av en robot og/eller en algoritme, attpåtil en algoritme som kanskje ti- eller hundredobler verdiskapningen til den enkelte, finnes det i dag ikke gode regulatoriske systemer som erstatter skatteinngangen fra medarbeiderne. Unge ledere vil om få år befinne seg i en kontekst hvor denne utfordringen vil måtte adresseres på samfunnsnivå.
Harde og myke realiteter
Andre teknologiske megatrender som vil påvirke hvordan vi leder og driver våre virksomheter i årene som kommer er kvanteteknologi, nanoteknologi, genetisk modifisering og urbanisering.
Disse megatrendene vil antagelig revolusjonere måten vi lever, jobber og kommuniserer på. De er fortsatt i sine tidlige stadier, men de har allerede begynt å påvirke samfunnet vårt sterkt.
Og det vi har snakket om så langt er bare de «harde» realitetene. Hvordan endringene som ligger foran oss vil påvirke de «mykere» sidene av hvordan vi driver ledelse er et helt annet spørsmål.
Tre bærekraftige råd
Hvis du, gjerne med utgangspunkt i disse megatrendene, skulle gi tre bærekraftige råd til unge ledere, hva ville det være?
Tenk på det, og bli med meg og andre tirsdag 12. september kl 15.00-16.00 på Zoom i tilt.works «Litt klokere om unge ledere».
Passer ikke det, men du likevel har noe du vil dele, send meg en mail på paal.leveraas@tilt.work. Eller vær skikkelig gæern og ring meg på 98216666 🙂
Hva du enn gjør:
God tirsdag!
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?
Det er lokalvalg til helgen. Politikere frir til velgere. Klima og natur er en del av frieriet, og noen partier er også opptatt av næringslivets kår. Men hva med der de to områdene krysser? Hva tenker partiene om å tilrettelegge, regulere, stimulere og inspirere til at det blir enklere for næringslivet å bidra til å dempe eller reversere skadene – skade som ikke minst næringslivet og industrien, gjennom tiår på tiår i forrige århundre, har påført fellesskapet.
Bli med på «Litt klokere om bærekraftig arbeidsliv og valget»
Ikke så mye, er jeg redd. Mitt inntrykk er at de politiske partiene er redde for å ta i klimapolitikken. Og i et land hvor 24 prosent av befolkningen er klimafornektere, er det kanskje en smart «markedstilpasning».
Men politisk mot kan vi ikke kalle det.
Så la oss lete etter politisk mot.
Mobilisering
La oss lete etter partiprogrammer som uten omsvøp tar ansvar og stiller næringsliv, offentlig sektor og organisasjonslivet til ansvar. La oss lete etter partiprogrammer som mobiliserer oss til innsats.
Jeg har tidligere reflektert over paradokset at næringslivet på mange måter er pådrivere for klimatiltak, mens politikerne lusker stille i bakgrunnen, redd for å provosere klimafornekterne.
En rekke virksomheter har opprettet egne stillinger for å sikre at selskapet opptrer på en ansvarlig måte også hva gjelder bærekraft. Store og små organisasjoner, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, er opptatt av dette. Og overnasjonalt sitter EU som en pådriver av dimensjoner.
Folk i jobb er også folk
Noe – kanskje det meste – av energien næringslivet legger i dette kan skyldes nettopp EU og deres reguleringer rettet mot å nå bærekraftsmålene. Men jeg har også følelsen av at hypotesen om at de som jobber i næringslivet også er mennesker som frykter for sin egen og sine barns fremtid, og som derfor trekker sine virksomheter i en retning som er god for oss alle.
Folk som jobber er også folk.
I dette paradokset, hvor de demokratisk valgte politikerne viker unna, mens de eiervalgte lederne i næringslivet tar grep, finner vi kanskje også en av de største utfordringene i vår tid: demokratiets problem. En av de største truslene mot demokratiet er populisme (ikke tråkk klimafornekterne på tærne) og ekstremisme, polarisering og hatretorikk, i stor grad fremvokst som følge av «silofiseringen» sosiale medier sørger for.
Partiprogrammene
Så hva sier partiprogrammene om hvordan politikerne kan bidra til å gjøre næringslivet til en bedre versjon av seg selv?
- Høyre sier at «Verdiskapningen skal opp, utslippene ned». De er ganske konkrete på hva de vil på bærekraftsområdet, men ser ikke noe av dette fra næringslivets perspektiv.
- Venstre heier på småbedriftene, vil fjerne unødvendige regler og byråkrati, og sier også at «det må lønne seg å satse på miljøvennlig teknologi og enkelt å investere i nye bedrifter». Mer konkrete er de ikke på klima og miljø, slik partiprogrammet fremstår.
- Arbeiderpartiet gir velgerne tre løfter: at alle skal ha et trygt arbeid, det andre at velferdsstaten skal styrkes, det tredje at klimamålene skal nås. Noen kan mene at det er feil rekkefølge, og at målene kanskje står i motstrid til hverandre. Hva gjelder klima og næringsliv, er 3-4 punkter nederst på listen relatert til næringslivet, og de er ganske diffuse.
- Sosialistisk venstreparti (SV) har en plan: «Et rettferdig grønt skifte – en grønn ny deal» som «skal kutte utslipp, bygge opp nye grønne næringer, dele godene og redusere forskjellene i samfunnet, på folkets premisser».
- Senterpartiet har først og fremst fokus på distriktspolitikk, men har en liste over klimatiltak rettet mot næringslivet.
- Fremskrittspartiet er nok mer opptatt av å tilfredsstille klimafornekterne enn å overbevise sine velgere om at det er viktig å jobbe med klima, miljø og næringsliv.
- Kristelig folkeparti mener det haster å få på plass et grønt skifte. Det har de rett i, men forøvrig er det mye bla-bla på nettsiden deres.
- Miljøpartiet de grønne er det eneste partiet som har miljø som første prioritet, og de har et eget kapittel i partiprogrammet som heter «En framtidsretta og modig næringspolitikk».
Politisk mot
Selv tenker jeg mot er et stikkord i politikk. Politisk mot til å ta standpunkter som ikke nødvendigvis er populære, men rette i et langsiktig perspektiv.
Generelt, etter å ha skummet partiprogrammene, er det imidlertid lite i dem som handler om å tilrettelegge, støtte, stimulere, motivere og inspirere næringslivet til å ta sin del av ansvaret. Men det er mange som vil bruke reguleringer for å få det til.
Og det er kanskje greit.
Litt klokere?
Jeg inviterer til en samtale om dette temaet i vårt «Litt klokere»-møte tirsdag 5. september kl 15.00.
God tirsdag.
Vidunderlige nye intelligens: Hva kan vi bruke deg til?
Det siste året har vi fått et vidunderlig nytt leketøy: Kunstige intelligenser som kan gjøre hjemmeleksene dine, skrive foredraget du skal holde, søke på jobber for deg og fortelle deg små, hvite løgner om hvem du er. Pluss mye, mye mer.
Mange av oss er med rette fascinert, imponert og kanskje litt skremt av verktøy som ChatGPT.
Litt klokere: Hvordan nyttiggjøre seg kunstig intelligens?
Men etterhvert som nyhetens interesse dempes, er det også mange som spør seg selv: Hva kan jeg egentlig bruke dette til? Hvordan kan det gjøre arbeidshverdagen min enklere? Kan vi stole på at det som kommer ut er korrekt?
La oss ta det siste spørsmålet først. Og mitt svar er nei, du kan ikke stole på at det er korrekt. Den beste måten å oppdage det på er å spørre om ting du vet svaret på. Selv har jeg testet det ved å spørre et grunnleggende, eksistensielt spørsmål: Hvem er Paal Leveraas?
Det er jo et spørsmål som er vanskelig nok å svare på etter å ha levd 62 år i denne kroppen, så det er kanskje ikke å forvente at jeg skal få veldig presise svar fra en KI som strengt tatt er en fremmed. Men unøyaktigheten og påståeligheten har til tider vært så ekstrem at man kan lure på om den kunstige intelligensen hallusinerer.
Og hvis den fantaserer og hallusinerer på dette området, kan vi regne med at den gjør det samme på andre områder?
Ung, umoden
Samtidig er KI åpenbart en ung, umoden skapning som øyensynlig lærer superraskt fra minutt til minutt. Du får ikke nødvendigvis samme svar fra ChatGPT i morgen som du gjorde i går. (På spørsmålet om hvem jeg er, er jeg for tiden nedgradert fra å være en kjent forfatter og mere til, til å være en person man ikke vet noe om. Sikkert klok av skade.)
Som skrivende har jeg forsøkt å få KI til å skrive artikler for meg. Men det funker dårlig. Faktamessig er det interessant, hvis du kan stole på faktaene den legger frem. Men innholdet blir merkelig oppstyltet og sjelløst.
Hva tenker du for eksempel om de følgende avsnittene, som er KI-generert ved at jeg skrev “Fortsett denne artikkelen”?
Bla, bla, bla
KI kan være et nyttig verktøy på mange områder. Men det er viktig å huske at det ikke er en erstatning for menneskelig tenkning og vurdering. Det kan være nyttig å bruke KI til oppgaver som krever mye dataanalyse eller repetitivt arbeid. Men når det kommer til kreativ tenkning og problemløsning, er det fortsatt menneskelig intelligens som er overlegen.
Det er også viktig å være klar over begrensningene til KI. Som nevnt tidligere, kan man ikke alltid stole på at svarene som kommer ut er korrekte. Det er viktig å være kritisk og stille spørsmål når man bruker KI.
KI vil trolig endre måten vi jobber på i fremtiden, men det er fremdeles mye som gjenstår å utforske og utvikle. Det er spennende å tenke på hva som vil være mulig i fremtiden med hjelp av KI, men vi må huske på å være forsiktige og kritiske i vår bruk av denne teknologien.
Vi kan bruke KI til å forbedre helsevesenet, utvikle bedre teknologi, og forbedre effektiviteten i mange bransjer. Men vi må også huske på å tenke på konsekvensene av vår bruk av KI. Det er viktig å ha etisk refleksjon rundt bruken av KI, og å sørge for at den blir brukt til det beste for samfunnet som helhet.
Så, hva kan vi bruke KI til? Svaret er: mye. Men vi må huske på at det ikke er en erstatning for menneskelig intelligens, og at vi må være kritiske og forsiktige i vår bruk av teknologien.
Bla bla bla.
Jeg har også sett jobbsøknader som åpenbart er skrevet av en AI. De faller gjennom umiddelbart.
Ludditt?
Jeg fremstår kanskje nå som en smule ludditt. Det kan jeg ikke være bekjent av denne Tirsdag morgen. Tilbake til utgangspunktet: Det er fascinerende, og formodentlig er vi bare i den spede begynnelsen av KI-revolusjonen. Hva er de mest lavthengende fruktene for oss som jobber i eller leder en liten eller mellomstor bedrift?
Jeg vil gjerne lære av deg og andre kloke hoder fra Tirsdag morgens leserkrets. Derfor inviterer jeg til diskusjon tirsdag 22. august, hvor temaet er praktisk bruk av kunstig intelligens for oss som ikke har millionbudsjetter som kan sprøytes inn i egne anvendelser av teknologien.
22.08 kl 15:00 – Litt klokere: Hvordan nyttiggjøre seg kunstig intelligens?
God tirsdag.
Hvordan påvirker EUs taksonomi deg og din virksomhet?
I vårens siste Litt klokere-møte ser vi på hvordan EUs taksonomi for bærekraft påvirker små og mellomstore bedrifter. Nina Lillelien fra NHO innleder og debatten får som alltid lov til å bli hva den blir, formodentlig med ditt hode (og gjerne hjerte) som klok bidragsyter.
Påmelding: Litt klokere om EUs taksonomi for bærekraft
Green deal
I 2020 la EU fram sin «European Green Deal» som har som ambisjon å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050. En viktig komponent i denne planen er å knytte en sunn økonomi til sunne, bærekraftige aktiviteter. Det skal lønne seg å være bærekraftig, og EUs handlingsplan for bærekraftig finans stiller krav til bank- og finans om å gi innsikt – for seg selv og omverdenen – i hvilken grad de investerer i bærekraftige aktiviteter.
For å få til dette må det skapes et felles rammeverk som definerer hva en bærekraftig aktivitet er.
Og her kommer EUs taksonomi inn i bildet.
For at en aktivitet skal være bærekraftig må den bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål. I tillegg skal den ikke bidra til svekking av noen av de andre miljømålene, og den skal oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter.
Les mer: Bærekraftsrapportering – treffer nye krav små og mellomstore bedrifter? (NHO.no)
Hva betyr det for deg?
Men betyr dette noe for deg og din virksomhet?
Det vil i første omgang bety noe for 11.000 europeiske virksomheter, og i andre omgang for 50.000.
Og det er også en stor sjanse for at den betyr noe for deg og din virksomhet. Det kommer an på dels hvor stort selskapet er, dels hvilken sektor det opererer i, men også hvilke kunder dere har.
Hvis du leverer til en kunde som omfattes av reguleringene, kan det dessuten hende du får krav om dokumentasjon som din kunde igjen trenger for å rapportere om hvordan de etterlever kravene.
Kritikk
EUs plan er omfattende og angriper problemene vi står ovenfor i økonomiens hjertepumpe: kapitalmarkedene. Med sitt presisjonsnivå og struktur kan den bli en global gullstandard for bærekraftige investeringer.
Men den er også blitt kritisert, blant annet for å ha altfor mange og store smutthull. The Economist peker på at forsinkelser allerede har skapt logistiske problemer ved at finansinstitusjoner må rapportere på sine investeringer før investeringsobjektene er blitt avkrevd slik rapportering.
De peker også på reguleringene er så begrenset at det bare vil gjelde ca halvparten av investeringskapitalen som er tilgjengelig i Europa.
En annen utfordring er om investorene vil bry seg. Ideen er å synliggjøre hvordan penger investeres for å mobilisere kapitalsterke investorer til å vri investeringene mer mot det grønne. Enn så lenge er det viktig for omdømmet, men penger lukter ikke og bryr seg heller ikke om hvem som holder i dem.
I tillegg er det blitt rettet kritikk mot at enkelte aktiviteter ikke aller er enige i er miljøvennlige, som naturgass og kjernekraft, faller innenfor EUs rammer for bærekraftig aktivitet.
Litt klokere
Vi ser mer på disse utfordringene, og spesielt hva det vil bety for norske virksomheter i Litt klokere den 13. juni.
Påmelding: Litt klokere om EUs taksonomi for bærekraft
God tirsdag.
De smittende glade eldre arbeidstakerne
Er du 60 og yrkesaktiv er arbeidsgleden din, og antagelig motivasjonen og engasjementet, høyere enn hos dine yngre kolleger. Men hvordan sikrer du at du forblir yrkesaktiv?
En fransk familie var på besøk. Vi snakket om det som fra norsk perspektiv virker som en underlig konflikt: Kampen om å utvide den franske pensjonsalderen fra 62 til 64 år.
Vi ble forklart at det franske arbeidslivet er mye tøffere enn det norske. I Frankrike er for de fleste en jobb fremdeles en et nødvendig onde for å få mat på bordet. I Norge er jobb for svært mange en del av vår selvrealisering.
Også når vi blir eldre.
Ganske fint
Det er ganske fint å være en senior i norsk arbeidsliv. Bedre enn mange forestiller seg. I Senter for seniorpolitikk (SSP) sitt seniorpolitiske barometer for 2022 fremgår det at arbeidsglede stiger med alder. Det er seniorene som har det mest gøy på jobb. 75 prosent av de over 60 svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobb, og andelen stiger når alderen øker til 62.
Det er egentlig ganske selvinnlysende at det er sånn. Hvis du er over 60 og er yrkesaktiv, er antagelig barna dine ute av redet, du kan trekke på mange tiår med erfaring, og du har en automatisk respekt og autoritet som følger med senioriteten.
Har du stått på så lenge, er det antagelig ikke smør på brødet og tak over hodet som er din sterkeste drivkraft. Å jobbe har sin egen mening. Andelen av de over 60 som sier de gleder seg til å tre ut av arbeidslivet er like lav som for de mellom 30 og 39 år.
De som falt av i svingen
Men dette handler om de som faktisk er i jobb.
Hva med alle de som falt av i en sving, og aldri kom seg på igjen?
De bør dra til Island eller New Zealand.
PwCs Golden Age Index (2018) rangerer Island som det landet som er best på eldre arbeidstakere. 84 prosent av de mellom 55 og 64 år, og 56 prosent av de over 65 er yrkesaktive.
Norge ligger på åttende plass, slått av New Zealand, Israel, Estland, Sverige, Japarn og Korea, i tillegg til Island.
Bare 72 prosent av nordmenn mellom 55 og 64 er yrkesaktive, og etter 65 år faller det til 28 prosent.
Grå hår i hodet-tall
PwC-rapporten anslår at det for hele OECD-området er mulig å hente en gevinst på 3.500 milliarder dollar hvis man løfter hele regionen til New Zealands nivå.
Det er summer som kan og bør sette grå hår i hodet på alle som ikke allerede har det.
Vi vet jo også at vi blir stadig flere eldre. I 2050 vil det være 180 millioner flere som har passert 55 år i OECD-landene. I valget mellom å betale disse pensjon og sette dem i produktivt arbeid er det rasjonelle svaret enkelt. Men når det kommer til stykket handler det fremdeles om holdninger og fordommer hos de som ansetter.
I barometeret fra SSP fremgår det at snittet for lederne som svarer, er at de vil nøle med å innkalle kvalifiserte kandidater til jobbintervju dersom de har passert 59 år.
Suksesskriteriene for de som fikk jobb
De som nærmer seg eller har passert det magiske tallet må gjøre en ekstra innsats for å få ny jobb. Aktiv bruk av nettverk, god CV-hygiene, konstant fokus på egne holdninger både til seg selv, men også til yngre arbeidstakere, er blant de suksesskriteriene som trekkes frem i Anne Grethe Solberg og Arbeidsforskningsinstituttets rapport «Hvordan opplever 55 + å søke ny jobb?»
Rapporten er basert på intervjuer og fokusgrupper med 37 arbeidssøkere fra 56 til 71 som har lykkes med å få ny jobb, og gir mange gode tips og refleksjoner til deg som er i markedet for din neste jobb.
Inkludering og mangfold er blitt honnørord i norsk arbeidsliv. I et bærekraftsperspektiv handler dette om å utnytte de menneskelige ressursene mer effektivt. Men som på mange andre bærekraftsrområder er ikke virkeligheten ikke like blomstrende mangfoldig som årsrapportene.
God tirsdag.
Kritisk tenkning
Mer enn 70 prosent av europeere rapporterer at de jevnlig utsettes for falske nyheter. 81 prosent mener at dette er et demokratisk problem.
Jeg håper representanter for både de 81 prosentene og de resterende 19 blir med på vårt «Litt klokere» den 30. mai, hvor Arne Jensen innleder til en samtale om kritisk tenkning.
Arne er seniorrådgiver for og tidligere generalsekretær i Norsk redaktørforening, og han er også en av partnerne i tilt.work.
«Trust no one»
I serien X-files med den ettertenksomme helten Fox Mulder, var det to motstridende utsagn som gikk igjen: «I want to believe» og «Trust no one». Det er to referansepunkt som kan være nyttig når vi skal gå fra ukritisk aksept til kritisk tenkning.
Kritisk tenkning er en ferdighet som er blitt løftet fram blant de viktigste vi trenger å utvikle i oss selv og de oppvoksende generasjoner, blant annet av World Economic Forum.
Norsk skole har tatt dette til seg og gjort kritisk tenkning til et viktig prinsipp i opplæringen.Googler du «kritisk tenkning» er det fagplaner og verktøykasser for elever og lærere som dominerer.
Kritisk tenkning som en del av de foretrukne ferdigheter på jobb er ikke like mye i fokus. I 21.808 jobbannonser på Finn er det bare 14 annonser som etterspør evnen til kritisk tenkning.
Det henger kanskje sammen med at vi over 40 år eller deromkring har ikke fått dette inn fra barnsben av. Vi er vokst opp i et samfunn hvor vi stoler på informasjonen som tilflyter oss. Mange av oss har i utallige diskusjoner opp gjennom årene brukt som argument at «det står jo i avisen», og kanskje tatt sin blåøyde tro med seg inn i det langt mer kaotiske digitale informasjonsuniverset. «I want to believe.»
Hvordan tenke kritisk?
Men det kan også være andre forklaringer på at kritisk tenkning sjelden er et tema på jobb. Kanskje det å tenke kritisk bare er en avsporing fra de egentlige målene? Kanskje alle kritiske tanker allerede er tenkt på din jobb? Kanskje det ikke er noen grunn til å stille spørsmål ved etablerte sannheter?
Gitt at det kan være nyttig med kritiske tenkere i arbeidslivet, hva skal til for å dyrke det frem?
Først og fremst en kultur som oppmuntrer til det. Er du den som alltid stiller de vanskelige spørsmålene kan du bli stemplet som en kranglefant og urostifter.
Kultur starter med ledelsen. Hvis din leder er et av disse smått irriterende menneskene som har alle svarene og er totalt uinteressert i å se andre perspektiver har dere en utfordring.
Det er denne lederen som først bør sendes på kurs i kritisk tenkning.
En myk start er å bli med på vårt «Litt klokere»-møte 30. mai kl 15.
God tirsdag.
Griske tidstyver i kloke hoder
«Er du bevisst de (mentale) tidstyvene dine?», spør Målfrid Jordet Ågotnes i et innlegg på LinkedIn.
Målfrids hode er ett av 17 «kloke hoder» som har meldt seg inn i nettverket «Partners in tilt».
Det er vi som tilter hoder i arbeidslivet mot et mer bærekraftig arbeidsliv.
Møt oss: Litt klokere om 17 kloke hoder
Alt henger sammen med alt
Vi er konsulenter med en verdifundert agenda, og vil gjerne bidra til små, men virkningsfulle perspektivskifter. En liten kursjustering kan bidra til at din virksomhet befinner seg på et bedre sted om fem år enn om dere fortsatte på den kursen dere har i dag.
Les: Å tilte hoder mot en bærekraftig fremtid
Dette kan handle om ESG, EUs regulativer, politikk, bærekraft på planetarisk nivå og annet stort og hårete. Men det kan også handle om de små tingene i arbeidshverdagen. Ledelse. Mestring. Mening. Sjølråderett. Selvledelse. Tidstyver som tar fokus bort fra de viktige tingene.
Det er store likhetstrekk mellom det store og det lille univers.
Alt henger sammen med alt.
Maurene
Og selv våre selverklærte «kloke hoder» plages med tidstyver. Små maur som kravler rundt i hodene våre og skaper engstelse og stress og defokusering. Maur, eller ANT, den geniale forkortelsen dr. Daniel Amen introduserte i boka «Change your brain. Change your life.»
Les: Nedsnødd av maur
ANT står for «automatiske negative tanker». Det er disse «maurene» som kravler rundt og skaper mentale tidstyver. Her er noen av de Målfrid løfter fram i innlegget sitt:
- Holde meg selv tilbake fordi jeg innbiller meg/frykter at andre tenker negativt om meg.
- Tenke på hva jeg heller burde sagt/gjort/skrevet i situasjoner som alt har vært.
- Konstruere lange, detaljerte samtaler med andre som jeg skal ha i fremtiden.
Dette er lett å kjenne seg igjen for de fleste av oss.
Strategier
Mindretallet som ikke opplever at automatiske negative tanker er en barriere har antagelig, bevisst eller ubevisst, skapt seg større spillerom gjennom strategier som:
- Bevisstgjøring: At det er automatisk betyr ikke at du ikke kan gjøre en manuell overstyring. Men da må du først bli bevisst den negative tanken.
- Utfordring: Dine tanker er bare tanker, og bør på ingen måte tillegges noen automatisk sannhet. Akkurat som du setter pris på kollegaen som utfordrer etablerte sannheter, bli din egen tankerebell og utfordre idéer som at «andre tenker negativt om meg».
- Erstatning: Bytt tanken ut med en annen tanke. Din ANT skal bli en PAT (positiv, affirmerende tanke). I tilfellet Målfrid kan det være «jeg har mange venner og opplever ofte å få gode tilbakemeldinger. Om noen av de jeg møter tenker negativt om meg, så er det en energirik kilde til nye perspektiver og potensielt nye venner».
Kategorihierarki
Vit også at du ikke er alene i din kamp mot de maur-infiserte tankene. Det er så vanlig at det finnes et kategorihierarki av automatiske negative tanker (skapt av dr. Daniel Amen, forvrengt av meg), eller, for å holde oss til sjargongen så langt – maur.
- Enten-eller-mauren: Du sluttet å røyke, så tok du én røyk. Da kan du like godt starte igjen. Du har jo allerede tapt, ikke sant?
- Negativitets-fokus-mauren: Du fikk 77 positive tilbakemeldinger på foredraget du holdt. Men den ene negative overskygger alle de andre.
- Spåkone-mauren: Du har kjempelyst til å be ham ut på en date, men han sier sikkert nei, så da lar du det heller være.
- Det-er-noen-andre-som-har-skylda-mauren: Du bulker bilen, men det er ikke din feil, det er den idioten som plutselig stoppet på rødt lys. Du stryker på eksamen, men det er ikke din feil, det er den elendige foreleseren.
- Ikke-god-nok-mauren: Du har en doktorgrad, får konstant fantastiske tilbakemeldinger, i dine spor står folk måpende og star struck, hodejegere jakter konstant på deg, men du lar deg ikke lure SÅ lett: Du er overbevist om at du ikke er så god som studenten som nylig ble ansatt, langt mindre den imponerende prosjektlederen du jobber sammen med. Og snart, en dag nå, blir du avslørt. (Les: Når de svartkledde mennene banker på.)
- Tankeleser-mauren: Du får ikke svar på den velformulerte og svært så viktige mailen du sendte i forrige uke. Det er sikkert fordi de syns du er dum eller ikke verdt å svare.
- Klistrelapp-i-panna-mauren: Du strøk på prøven. Du er dum. Steike dum. Sånn er det bare.
- Hvis-bare-mauren: Du hadde hatt en mye bedre jobb, ektefelle, inntekt, bil, hus, hva det enn måtte være, hvis det ikke hadde vært for mamma, pappa, broren din, sjefen din, kollegene dine, eller hvem det måtte være. Men hvis du bare hadde fått den forfremmelsen, den dama/typen, den leiligheten, den lottogevinsten, ville alle problemer fordunstet.
- Ta-ting-personlig-mauren: «Gidder du å gå ut med søpla», spør hun. «Hvorfor i huleste spør du om det? Jeg går ut med søpla hele tiden, jeg!»
Hva har alt dette med bærekraft, tilting og kloke hoder å gjøre?
Hvorfor i huleste spør du om det?
God tirsdag.
Velkommen til Litt klokere om 17 kloke hoder tirsdag 23. mai 2023 kl 15.00.
Hvordan løse frivillighetskrisen?
Jeg har gjennom hele mitt voksne liv engasjert meg i ubetalt arbeid for ulike frivillige organisasjoner. For tiden jobber jeg med et pro bono-prosjekt for Kirkens SOS via Prosperastiftelsen, jeg sitter i styret i Den norske dataforening, jeg er frivillig lederutvikler i Den norske turistforening, og om noen uker stiller jeg som delegat på Ledernes årskonferanse. I tillegg har jeg nylig meldt meg inn i MDG og sagt meg villig til å bidra med gratisarbeid der også.
Jeg var selvsagt også tidvis engasjert i FAU, idrettslaget til barna, styret i borettslaget, hytteeierforeningen.
Jeg er dessuten medlem både i Skiforeningen og Turistforeningen og sikkert noen foreninger jeg har glemt, og jeg sender noen hundrelapper til SOS Barnebyer hver måned.
Litt skremmende
På toppen av det er både tilt.work og ukebrevet Tirsdag morgen også en slags dugnad, ting jeg gjør uten at jeg har noen forutsigbar gevinst på det på kort sikt.
Når jeg lister det opp på denne måten, blir jeg litt skremt selv. Det høres jo faktisk nokså ekstremt ut.
Men det er sånn jeg vil ha det.
For meg handler engasjementet om to ting:
- Påvirkningsmuligheter; og
- Nettverk
Påvirkning
Jeg går ikke først og fremst inn i et frivillig engasjement fordi det er konkrete oppgaver der jeg gjerne vil bidra til å løse (selv om det ofte er hva jeg i praksis ender med å bruke tiden på).
Jeg gjør det fordi jeg tenker at jeg kan påvirke noe som er større enn både meg og organisasjonen jeg støtter.
MDG bestemte jeg meg for å engasjere meg i da det jeg etter tre års tilting for et mer bærekraftig arbeidsliv oppdaget at det ikke er næringslivet som er den største barrieren for en levelig planet. Det er politikerne.
Lederne har jeg engasjert meg i fordi jeg er brennende opptatt av faget ledelse, og har erfart, både i egne roller og gjennom andre, hvilken forskjell ledelse kan gjøre.
Nettverk
Og jeg gjør det fordi jeg er et nettverksmenneske.
I det siste ligger det antagelig mer egoisme enn altruisme.
Uten at det har vært et mål i seg selv, har den frivillige innsatsen ved flere anledninger ført til mer langvarige, kommersielle engasjementer.
Og det er helt greit. Vi trenger både biene og blomstene.
(Jeg vet, – det var en kryptisk setning. For å forstå den må du lese denne artikkelen.)
Gratis for milliarder
Men jeg er antagelig annerledes enn frivillige flest.
Som sektor er frivillighetsbransjen stor. Frivillighet Norges generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen (som du kan møte i Litt klokere den 9. mai) anslår verdien av gratisarbeidet som gjøres i det frivillige Norge til 78 milliarder kroner. Legger du på det lønnede arbeidet fra medarbeidere i frivillige organisasjoner, snakker vi om mer enn 130 milliarder.
Og de fleste av oss bidrar.
Bidro.
Da Frivillighet Norge sjekket i 2019 – i før-pandemisk tid – svarte 66 prosent av den norske befolkning at de har gjort frivillig arbeid det siste året.
Oppgavemotivert
Men spør du folk flest om hva de drev med i frivilligheten sin, så vil de sjelden svare at «jeg drev med frivillighet». De vil svare at «jeg snakket folk bort fra å ta livet av seg», «jeg merket stier i fjellet», «jeg var oppmann for innebandylaget», «jeg bidro til å engasjere og motivere til god ledelse».
Frivillighetens motivasjon ligger ikke nødvendigvis i det store «formålet», men i det å løse oppgaver.
Mestring, rett og slett.
I tillegg kommer ofte kameratskap og fellesskap.
Det er ikke den store saken som motiverer, men oppgavene – og relasjonene.
På is
Den 12. mars 2020 ble oppgavene satt på vent og fellesskap lagt på is.
Pandemien rammet det frivillige Norge veldig hardt. Og fremdeles strever mange organisasjoner med ettervirkningene.
Det er et samfunnsproblem.
Mediene har løftet fram mange eksempler på at det er vanskeligere å rekruttere og beholde frivillige.
Spør du folk i «bransjen» vil du noen si at vi er blitt mer egoistiske, mer fokusert på «hva er i det for meg?»
Den norske dugnadsånden er på sotteseng, skal vi tro pessimistene.
En muskel
Det tror ikke generalsekretæren i Frivillighet Norge på.
«Frivillighet er som en muskel man må trene», sier Stian Slotterøy Johnsen. «Det er viktig å opprettholde aktiviteten. Det er er ikke bare å skru på en bryter etter to år med pandemi, så kommer folk tilbake.»
Han minner også om at frivillighet er et overskuddsfenomen. Det er noe du (ja, ikke jeg da, ref. innledningen) driver med når inntektene er sikret og andre rammebetingelser for et godt liv er på plass.
Litt klokere?
Om Stians nøkterne analyse er rett eller dugnads-Norge er teknisk konkurs kan ikke jeg gi deg svaret på. Men hvis vi tirsdag ettermiddag 9. mai kl 15 slår våre kloke hoder sammen på Zoom, er jeg sikker på at vi i det minste får tiltet fram noen nye, interessante perspektiver på denne ekstremt viktige sektoren i norsk samfunnsliv.
Meld deg på Litt klokere om frivillighetskrisen her.
(Begrenset antall plasser.)
God tirsdag.
Les også:
Motet til å lede fra innsiden
Det pleide å være lett å være leder. Man hadde én interessent, eierne, med én interesse, – maksimal profitt.
Alle andre «interessenter», inkludert de ansatte, naturen, myndighetene og mor, far og bestemor var i beste fall midler mot målet.
Det er annerledes nå.
En stakkars leder må ta hensyn oppover, nedover, til høyre, til venstre, til fortiden, til fremtiden.
Bunnlinjer
Vi snakker om triple, kvadruple og sikkert enda flere bunnlinjer.
Vi snakker om, og anerkjenner, at vi som ledere har ansvar ikke bare for oss selv og våre aksjonærer, men for hele føkkings planeten.
Vi skal være modige ledere.
Vi skal være bærekraftige ledere.
Og nå skal vi også ha indre bærekraftsmål.
Indre bærekraft
Indre bærekraftsmål (Inner Development Goals – IDG) er et open source, ikke-kommersielt initiativ som har som sitt utgangspunkt at vi ikke kan nå FNs bærekraftsmål uten å endre oss selv.
Initiativtakerne og tilhengerne (ja, jeg er blitt en av dem) mener at vi trenger indre bærekraftsmål. Disse målene handler om å utvikle og praktisere et sett ferdigheter, nærmere bestemt 23. De er oppsummert og gruppert i fem kategorier. Du finner originalen på innerdevelopmentgoals.org og en fornorsket versjon (av meg) her.
Rammeverket
Få, om noen av ferdighetene vil være nye for deg, men begrunnelsen er satt er veldig i tråd med verdibudskapet i tilt.work. Ledere, både formelle og uformelle, kan gjennom handling og ord bidra til å påvirke i positiv retning.
Selviskhet, grådighet og handlingslammelse er de viktigste truslene mot vår eksistens, og alle disse tre er dessverre fremdeles sterkere til stede i det globale næringsliv enn handlekraft, kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og relasjonelle ferdigheter.
Men det er mange lyspunkt, – som dette initiativet.
Betydningen av mot
En av de 23 ferdighetene er mot, som i motet til å stå støtt i sine verdier, motet til å ta beslutninger, motet til å handle, motet til når det kreves å utfordre og rokke ved eksisterende strukturer og meninger.
Jeg vil legge til, som en del av det større rammeverket, motet til å velge en levelig fremtid og gjøre det som kreves fra hver av oss sitt ståsted.
Modig lederskap i en kompleks verden er tema på Litt klokere tirsdag 2. mai.
Innledere er Jannecke Bugge og Anna Svanberg.
Du kan lese deres refleksjoner om mot og ledelse her, og har du lyst til å diskutere temaet med de to og andre kloke hoder, melder du deg på arrangementet på denne siden.
God tirsdag.
PS. Her er forresten en film som presenterer initiativet Inner Development Goals.
«Hei. Jeg heter Paal. Jeg er digiholiker»
Mandag formiddag
- 10.22: Har akkurat avsluttet en prat med psykolog John Petter Fagerhaug, som innleder om digital avhengighet på Litt klokere tirsdag. Nå skal jeg skrive ukebrevet Tirsdag morgen. Ukens tema er selvsagt digital avhengighet.
- 10.44: Godt i gang med tankeprosessen rundt ukens tema i Tirsdag morgen. Men det kom inn noen mail, jeg fikk en melding på Messenger og en tekstmelding. Sjekket dem. Nå er jeg klar!
- 10.55: Satte mobilen på «ikke forstyrr». Men da så jeg samtidig at både Kari og Geir har lagt nye ord i Wordfeud. Brukte ikke mer enn fem minutter på å finne nye ord selv for å fortsette spillene.
- 11.02: Googler «AML+digital avhengighet» for å se hva Arbeidsmiljøloven, som jo er lagd for å beskytte arbeidstakere, har å si om digital avhengighet. Ingen treff i lovverket, men et interessant treff fra Norsk Helseinformatikk. Begynner å lese artikkelen, men greier ikke å holde fokus.
- 11.12: Googler «AKAN+digital avhengighet» for å se om de har tenkt på dette. Det har de ikke. Kun for rusmidler og spilleavhengighet. Sjekker mailen.
- 11.22: Googler «Vangseter+digital avhengighet». Bruker 3 sekunder på funnene. Ikke en prioritert avhengighet der heller, synes det som. Har ikke tid til å gå i dybden. Må sjekke om det er noe nytt på LinkedIn og Facebook.
Digital avhengighet er kostbart
Slik går nå arbeidsdagen. Min arbeidsdag, og tusenvis av andre arbeidstakere sin.
Vår avhengighet av mobilen og sosiale medier koster arbeidslivet og samfunnet dyrt.
Ingen vet riktig hvor dyrt, men vi vet noe om områder som påvirkes:
- Helse, i form av fysiske og mentale helseproblemer. Angst, depresjon, søvnproblemer, overvekt.
- Produktivitet: Ref mine avsporinger en mandag formiddag og multipliser det med antall arbeidstakere i landet.
- Utdanning: noen har, sikkert populistisk, sagt at vår evne til å fokusere nå ligger under gullfiskers evne, dvs. mindre enn ni sekunder. Hvordan de unge i det hele tatt greier å fullføre utdanningsløp er et mysterium.
Ignorert tema
Til tross for dette, er spilleregler og regulering i liten grad et tema, verken i samfunnsdebatten eller i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven beskytter arbeidstakere mot alle slags ulemper, men ingen beskytter oss mot de fiffige algoritmene som er utviklet for å skape avhengighet.
Fagforeninger forstår ikke problemet. Arbeidsgivere er kanskje bekymret, men aner ikke hvilken ende de skal starte i.
Et av de største samfunnsproblemene vi har ignoreres av lovverk, politikere, fagforeninger og arbeidsgivere.
Ikke en gang AKAN har en arena eller en kontekst hvor sånne som meg kan sette seg i en ring av forståelsesfulle mennesker, ta ordet og si:
«Hei. Jeg heter Paal. Jeg er digiholiker.»
Litt klokere om digital avhengighet
Vi trenger spilleregler på dette området, slik vi trenger det på andre områder av samfunnslivet.
Hvordan det skal se ut står ikke helt klart for meg. Men tirsdag kl 15 håper jeg å bli litt klokere. Da er digital avhengighet tema for vårt «Litt klokere» nettmøte.
Innleder er psykolog John Petter Fagerhaug, som har fokusert mye på dette temaet. Innholdet for øvrig er det, som alltid, opp til de fremmøtte å skape selv.
God tirsdag.
Les også:
AI-AI, kaptein?
Vil AI snu opp ned på arbeidslivet som vi kjenner det, gjøre halvparten av oss overflødige og resten til teknologiens slaver?
Eller er det bare enda en dommedagsprofeti som smører svovelpredikerende konsulenter og foredragsholderes bankkontoer?
Jeg har fulgt IT-bransjen siden tidlig 80-tall, fra den gang IBM PC hadde 5 1/4 og 3 1/2 tommers floppydisker og en 5 megabyte harddisk føltes som en revolusjon, dog en revolusjon med en prislapp på tusenvis av kroner per megabyte.
AI, vinter og vår
Allerede den gang var AI et tema, men senere på 80-tallet ble det et ikke-tema. Den andre «AI-vinteren» (den første var fra 1974-1980) senket sitt kalde mørke over drømmene om å skape kunstige intelligenser.
I følge Bing (se nederst i artikkelen) var 1987-1993 den andre «AI-vinteren», hvor interessen og finansieringen for AI falt i USA og Europa. Høye forventninger, lav ytelse, konkurranse fra Japan og økonomiske nedgangstider oppgis som årsaker.
Nå er kunstig intelligens igjen et hett tema som tiltrekker seg millioner av nysgjerrige brukere og milliarder av investeringskroner.
Og som det skjer hver gang: Dystopier og utopier snubler over hverandre for å ta ordet. Jobber skal forsvinne, og jobber skal igjen gjenoppstå, eventuelt kasseres som uegnet tidsfordriv for mennesker.
Gitt at det blir noen mennesker igjen etter at AI-en har overtatt verdensherredømmet og omskapt hele universet til en bindersfabrikk.
Det jeg er ganske sikker på er at tilte-effekten av alt som skjer rundt AI nå vil være ganske stor.
Rådsmøte
Derfor er det naturlig å kalle våre kloke leseres hoder inn til rådsmøte.
I dagens «Litt klokere» er temaet kunstig intelligens og arbeidslivet, og — ifølge ChatGPT — skal vi «utforske mulighetene og navigere endringene».
Dette blir gøy. Bli med!
God tirsdag.
Se også:
Bings tidslinje for AI
Googling er hardt arbeid (alt er relativt). Jeg satte derfor Bing i gang med å lage en tidslinje for AI mens jeg skrev denne artikkelen. Her er tidslinjen:
- 1950: Alan Turing publiserer sitt berømte essay “Computing Machinery and Intelligence”, der han foreslår Turing-testen som en måte å måle maskinintelligens på.
- 1956: John McCarthy, Marvin Minsky, Claude Shannon og Nathaniel Rochester organiserer den første AI-konferansen på Dartmouth College, der de introduserer begrepet “artificial intelligence”.
- 1957: Frank Rosenblatt utvikler perceptronet, en av de første nevrale nettverkene som kan lære fra data.
- 1961: Den første industrielle roboten, Unimate, blir installert på en General Motors-fabrikk i New Jersey.
- 1965: Joseph Weizenbaum lager ELIZA, et program som kan simulere en samtale med en psykoterapeut.
- 1969: Marvin Minsky og Seymour Papert publiserer boken “Perceptrons”, der de påpeker begrensningene og problemene med nevrale nettverk.
- 1972: Den britiske regjeringen kutter finansieringen til AI-forskning etter den kritiske Lighthill-rapporten, som hevder at AI har mislyktes i å oppfylle sine ambisiøse mål.
- 1974-1980: Den første AI-vinteren. Interessen og finansieringen for AI faller dramatisk i USA og Storbritannia, på grunn av manglende resultater, tekniske utfordringer og økonomiske kriser.
- 1980: Ekspertsystemer blir populære som en form for AI som bruker regelbasert resonnering for å løse spesifikke problemer innen ulike domener.
- 1982: Japan lanserer det femte generasjons datamaskinprosjektet, et stort offentlig-privat samarbeid for å utvikle neste generasjon av AI-systemer basert på logikkprogrammering og parallell databehandling.
- 1985: Rodney Brooks foreslår en ny tilnærming til AI kalt “subsumption architecture”, som fokuserer på å lage autonome roboter som kan interagere med omgivelsene sine ved hjelp av enkle atferdsregler.
- 1987: John Hopfield og David Rumelhart populariserer begrepet “connectionism”, som fokuserer på å lage nevrale nettverk som kan lære fra data ved hjelp av algoritmer som backpropagation.
- 1987-1993: Den andre AI-vinteren. Interessen og finansieringen for AI faller igjen i USA og Europa, på grunn av høye forventninger, lav ytelse, konkurranse fra Japan og økonomiske nedgangstider.
- 1997: IBM’s Deep Blue slår verdensmesteren i sjakk Garry Kasparov i en historisk kamp.
- 2005: Google lanserer Google Maps, et av de første populære webapplikasjonene som bruker AI-teknikker som maskinlæring og datavisualisering.
- 2009: Google lanserer Google Translate, et av de første populære webapplikasjonene som bruker AI-teknikker som statistisk maskinoversettelse og nevrale nettverk.
- 2011: IBM’s Watson slår to tidligere mestere i quizshowet Jeopardy! ved hjelp av AI-teknikker som naturlig språkbehandling og kunnskapsrepresentasjon.
- 2012: AlexNet, et dypt nevralt nettverk utviklet av Alex Krizhevsky, Ilya Sutskever og Geoffrey Hinton, vinner ImageNet-konkurransen ved å oppnå en topp-5 feilrate på 15.3%, mer enn 10 prosentpoeng lavere enn andreplassen. AlexNet bruker GPU-er for å trene et nettverk med 60 millioner parametere og åtte lag, noe som demonstrerer den overlegne ytelsen til dype nevrale nettverk for bildegjenkjenning
- 2014: Google kjøper DeepMind, et britisk AI-selskap som utvikler avanserte algoritmer for å lære fra data og spille spill.
- 2015: Microsoft lanserer Cortana, en virtuell assistent som bruker AI-teknikker som talegjenkjenning og talegenerering for å hjelpe brukere med ulike oppgaver.
- 2016: AlphaGo, et AI-system utviklet av DeepMind, slår verdensmesteren i Go Lee Sedol i en historisk kamp. Go er et komplekst brettspill som krever høy grad av intuisjon og strategi.
- 2017: Sophia, en humanoid robot utviklet av Hanson Robotics, blir det første roboten som får statsborgerskap i Saudi-Arabia. Sophia bruker AI-teknikker som ansiktsgjenkjenning, ansiktsuttrykk og naturlig språkbehandling for å kommunisere med mennesker.
- 2018: OpenAI lanserer ChatGPT, et AI-system som kan generere naturlig språk basert på en stor mengde tekstdata fra internett. ChatGPT kan skrive tekster om ulike emner og stiler, fra nyhetsartikler til dikt.
- 2019: Google lanserer Duplex, en AI-funksjon som lar Google Assistant ringe til virkelige mennesker og bestille tjenester som frisør eller restaurant. Duplex bruker AI-teknikker som talegjenkjenning, talegenerering og naturlig språkforståelse for å føre realistiske samtaler.
- 2020: GPT-3, den tredje versjonen av ChatGPT utviklet av OpenAI, blir det største og mest avanserte nevrale nettverket noensinne. GPT-3 har 175 milliarder parametere og kan generere naturlig språk om nesten hva som helst.
- 2021: DALL-E, et AI-system utviklet av OpenAI, blir presentert som et system som kan generere realistiske bilder basert på naturlig språkbeskrivelser. DALL-E bruker en variant av GPT-3 for å kombinere tekst og bildeinformasjon.
- 2022: GPT-4, den fjerde versjonen av ChatGPT utviklet av OpenAI, blir presentert som et system som kan generere naturlig språk om nesten hva som helst, samt utføre ulike oppgaver som oversettelse, sammendrag eller spørsmål og svar. GPT-4 har over en billion parametere og kan tilpasse seg ulike domener og stiler basert på en liten mengde tekstdata fra brukeren2.
- 2023: AlphaFold 3, et AI-system utviklet av DeepMind, blir presentert som et system som kan forutsi den tredimensjonale strukturen til proteiner basert på deres aminosyresekvens med høy nøyaktighet og hastighet. AlphaFold 3 bruker en variant av transformer-modellen for å lære fra store mengder proteinstrukturdata og løse et av de største problemene innen biovitenskap.
Formelen for god ledelse?
En tidligere partner presenterte meg for en interessant formel som leker med Einsteins berømte E=MC2. Litt pusset opp av meg, ser formelen omtrent slik ut:
L = FK2
Hvor L står for lederkvalitet, F står for ferdigheter og K (som opphøyes i andre potens) står for Kontekst.
Omgivelsenes betydning
Formelen bygger på innsikten om hvilken betydning omgivelsene en leder opererer i har for hens evne til å utøve god ledelse, og legger ekstremt stor vekt på kontekst og mindre vekt på individuelle ferdigheter.
Umiddelbart virker formelen intuitiv og kan gi noen og enhver en aha-opplevelse. Men i likhet med svært mange teorier vi forfekter innen lederutvikling, finnes det intet vitenskapelig grunnlag for å hevde at formelen er korrekt.
Siste mote
Da jeg intervjuet den kritiske svenske professoren Mats Alvesson for 3-4 år siden, påpekte han, med støtte fra mange andre forskere, at lederutvikling i stor grad handler om «siste mote», og at utviklingsprogrammene vi leverer er basert på forskning som ikke er spesielt rotfestet i virkeligheten.
«Det fins ikke noe vitenskapelig fundament for den enorme interessen og innsatsen som legges inn i lederutvikling», sa Alvesson.
«Virker det?»
Hans norske motpart, Susann Gjerde, som i sin bok «Ledere og ledelse i utvikling» inviterer til kritisk refleksjon omkring lederutvikling, har forsøkt å vekke norske lederutviklere til kritisk refleksjon omkring sitt eget virke.
Spørsmålet vi bør stille oss er kort og godt: «Virker det vi holder på med?»
Men det kommer få, om noen svar.
Når honorarer for års oppdemmet erfaring med å jobbe med ledere står på spill, blir det kanskje et så ubehagelig spørsmål å forholde seg til at lederutviklingsbransjen mer eller mindre tier det i hjel?
Det til tross for at Susann Gjerde refser med mildhet, kjærlighet og konstruktivitet.
Beyond lederutvikling
Den konstruktive tilnærmingen skal vi forsøksvis bygge opp under her i Tirsdag morgen og tilt.work.
I ettermiddag (tirsdag 11. april 2023 kl 15.00) tar vi enda en gang opp temaet lederutvikling, nå med et blikk på hva som befinner seg på den «andre siden».
Den mangeårige ledertreneren Trond Parelius Johnsen innleder i dette Litt klokere-nettmøtet som har tittelen «Beyond lederutvikling».
Deretter blir det som alltid opp til de fremmøtte kloke hoders engasjement og delingsglede hva vi får ut av det hele.
Meld deg på her.
God tirsdag.