Det koster å snakke norsk på jobben

Det koster å snakke norsk på jobben

Tidligere i vinter tok jeg taxi for å rekke en avtale på Grev Wedels Plass.

– Grev Wedels Plass, sa jeg. Men sjåføren var ikke fra Oslo eller Norge, og adressen var helt ukjent.
– Steen & Strøm, prøvde jeg. Det hjalp ikke mye.
– Akershus Festning, You know Akershus Festning, the Castle?
– No……
– Just drive…..

Og vi kom fram, faktisk nesten helt til døra, med litt peking og dirigering. Det meste lar seg gjøre hvis man er innstilt på å få det til.

Det er nesten forunderlig å se at innvandrere har erobret en næring med jobber som krever ekstremt mye publikumskontakt og lokalkunnskap. Mange av Oslos taxisjåfører kjenner verken norsk språk eller gatekartet i Oslo spesielt godt, men de klarer seg. Det er sikkert ikke lett bestandig, men de får det til.

Da er det verre med it-næringen. Her slipper ikke utlendinger til i samme grad.

– Det offentlige vil jo bare ha norskspråklige konsulenter, var det en leder som nylig uttalte til Computerworld.

Hvorfor er det slik? En erfaren systemutvikler med mastergrad fra Polen, som snakker godt engelsk, bør vel ha like gode forutsetninger for å skape verdi i it-bransjen i Oslo som en asiatisk taxisjåfør har for å finne fram i sentrum. Eller? Jo, det tror jeg sikkert. De fleste nordmenn som jobber med it snakker selv brukbart engelsk, så de vil kommunisere greit med en polsk kollega.

Så hvorfor er det likevel slik at ”det offentlige bare vil ha norskspråklige konsulenter”? For en økonom er det naturlig å tenke at det er markedet som regulerer dette. Så lenge det er tilstrekkelig tilgang på norskspråklige it-eksperter, så tar man de først. Kanskje det ikke er så stor mangel på it-kompetanse og ingeniører som det en kan få inntrykk av i media? Hvis offentlige prosjekteiere hadde opplevd en prekær ressursmangel, ville de trolig akseptert engelskspråklige kollegaer.

En annen forklaring er muligens at ”det offentlige har penger nok”. Det koster vesentlig mer å leie inn norske ressurser enn engelskspråklige, men den kostnaden er man villig til å ta. Det har vi tross alt råd til. Og konsulentprisene er jo ikke spesielt høye i Norge.

Flere private selskaper har åpnet opp for engelskspråklige ressurser. Det er neppe fordi lokalt ansatte i disse selskapene snakker bedre engelsk enn ansatte i offentlig virksomhet i Norge. Når de private har åpnet for engelskspråklige, så er det for å spare penger. Utenlandske konkurrenter kommer på banen, og økt konkurranse gir enda lavere kostnader.

Så mens det offentlige støvsuger markedet for norskspråklige it-eksperter, tar private bedrifter i mot engelskspråklige konkurrenter og benytter anledningen til å kutte kostnadene ytterligere.

Vel, kanskje vi som skriver og snakker norsk skal være glade for at noen i bransjen fortsatt hegner om oss. Det kan være tøft nok likevel. Vi får kose oss litt, så lenge vi kan.


Ukens Tirsdag morgen er skrevet av gjesteskribent Rolf Nævra, som driver et rekrutteringsbyrå med fokus på IT-eksperter. Er du interessert i å være gjesteskribent i Tirsdag morgen? Send meg dine tanker.

Relasjonshviskerne

Relasjonshviskerne

Hollywood har gitt oss hestehviskere, hundehviskere, elefanthviskere og til og med spøkelseshviskere. Men ennå ingen relasjonshviskere.

Den villeste, mest ukontrollerbare og samtidig mest potente skapningen på jorden er mennesket, – og spesielt mennesket i flokk. Gi meg ti ville hester, 20 elefanter, 18 bikkjer, åtte flodhester og fire krokodiller: å hviske dem på plass er barnemat i forhold til å håndtere en gruppe mennesker. (mer…)

Krimskrams og lidenskap

Krimskrams og lidenskap

Advarsel: Denne artikkelen inneholder enkelte sterke scener.

Jeg har aldri sett så mye lidenskap på en gang som fra mitt unike utsiktspunkt bak krimskramsbordet på loppemarkedet til Bjølsen skoles musikkorps.

Jeg er heldig. Jeg er far til ei jente som spiller i korps. Derfor blir jeg to ganger i året rekruttert til å selge lopper fra et slitent lagerrom på Vollsløkka.

Etter to dager bak krimskramsdisken er jeg mer utkjørt enn Birken og Vasaloppet til sammen.

Sliten, men lykkelig.

Sett fra en selgers perspektiv er det noe helt vanvittig sterkt over et loppemarked.

Det er en arena hvor noen av våre mest grunnleggende drifter får utløp.

Den første voldsomme erobringen er et høydepunkt i seg selv. I det loppegeneralen klipper båndet som skiller de elskende og målet for deres begjær, starter stormløpet. De første kundene bokstavlig talt spurter inn i lokalet.

Det går fort.

Luften vibrerer av galskap.

Etter den første timen roer det seg noe. Stemningen går i bølger utover dagen. Dype, stille daler veksler med nye bølger av lidenskap i det flere puljer av kunder kommer inn med syltetøy på haken og en halvspist vaffel i hånden.

Noen er der bare for å titte, men en stor andel er gjengangere. De kommer inn om morgenen, parkerer det de har kjøpt bak disken, ringer en kjenning som kan komme og hente dem, og etter lunsj er de tilbake for nye runder.

De kommer i alle slags former og fasonger. Noen er på jakt etter pent brukte klær, og haster forbi krimskrams. Andre bygger rede, og kommer parvis: Hun med kul på magen, han med sekk på ryggen. Så er det mor og datter, på jakt etter noe fint til hybelen hennes. Og de middelaldrende parene; ofte litt slitne og forsofne. Det er de som kjøper de harry krusene og smakløse vasene.

Så er det de eldre herrene. De går som om de nettopp har kommet og bare titter innom, og tror at vi ikke har sett at det er ellevte gang de “tilfeldigvis” går forbi krimskrams. En av de kjøper en boks med utenlandske mynter. En annen er på jakt etter elefanter. En tredje spør om vi har noen norgesglass inne.

Nonsjalant.

Som om de egentlig ikke bryr seg om svaret.

Men inni øynene brenner det en ild av galskap.

De unge pikene er et kapittel for seg. De kommer alene eller i par, og de fniser og rødmer. Noen har nettopp flyttet på hybel, og skal ha noe fint å henge på veggen eller noe nips å pynte med.

En ung pike løfter kjærlig opp en porselensfigur av en gresk gudinne. Hun snur og vender på den. Lenge. Jeg ser på henne og gudinnen hennes, og tenker at jøss, de ligner hverandre!

Det ramler ut av meg:
«Jeg tror jammen det er en av dine tidligere reinkarnasjoner som er avbildet der.»

Hun ler forfjamset, rødmer, og går raskt videre.

Litt senere kommer hun tilbake og spør om prisen.

Så er det de som bare er rare. En ung mann står lenge og fomler med tre defekte armbåndsur. Han har allerede ei klokke på hvert håndledd, hvorav den ene har en dimensjon som ville kledd en romfarer i full utrustning bedre enn denne spinkle skikkelsen. Etter å ha snudd og vendt på klokkene mange ganger, tar han mot til seg og spør:

«Hva koster denne?»
«Ti kroner», svarer jeg.
«Virker den?»
«Nei, det vet jeg ikke, det er derfor den er så billig.»

Det utløser et internt kaos i gutten. Beslutningsvegringen blir total. Han tripper i fem minutter på stedet hvil, mens kroppen vaier fram og tilbake.

En gammel geværkule ligger på bordet. Den har overlevd minst tre loppemarked. Det går en liten djevel i meg, så jeg bøyer meg frem og hvisker fortrolig til ham: “Se på denne. Dette må du ikke si til noen, men det er faktisk den kula som drepte John F. Kennedy”.

Det blir for mye for gutten. Det er rett før det går helt galt, men han (og jeg) reddes av gongongen.  En kvinne, antagelig moren hans, kommer bort til ham, tar ham i hånden og sier bestemt. “Kom. Nå går vi.”

Så er det de som alltid pruter. Hvis jeg ber om ti kroner, sier de fem, ber jeg om fem, sier de tre. Og sagt er sagt – holder jeg på fem, er det ikke tale om å legge to kroner til på bordet for å få den vasen, eller lysestaken, eller den asiatisk utseende figuren.

Jeg viste henne fem fingre. Så tok jeg bort fire. En skygge av et smil gikk over ansiktet.

En eldre pakistansk kvinne plukker opp en drikkeflaske. Hun sier ikke noe, bare ser strengt på meg med blikket som spør:

“Hva skal du ha for denne?”

Jeg viser henne fem fingre, og hun gjør straks tegn til å gå.

Raskt fjerner jeg fire fingre, så det bare er én igjen. En skygge av et smil farer over det gamle ansiktet, og hun finner fram en femhundrelapp å betale med.

Hun får 499 tilbake.

Og slik går dagene på krimskrams. Hundrevis av mennesker vandrer langsomt forbi det ufattelig innholdsrike bordet av nips og unyttigheter. Stemningen er elektrisk. Smil, varme, glede og latter er dominerende.

Og lidenskap.

Glødende lidenskap.

Lidenskap – ikke fornuft – driver verden fremover.

Den gir oss forfall og vekst, krig og fred, drap og fødsler.

Og musikkorps.

Få steder ser man Platons ord om at «lidenskapen overvinner fornuften, gang på gang» tydeligere enn på krimskrams på loppemarkedet.

Det er bra for korpset, og det er bra for oss som får lov å være vitne til denne pasjonsfulle gledesfesten.

Og det gir mye mat for refleksjon. For hvor bor all denne hverdagslidenskapen mandag til fredag mellom 8 og 16? Vel vitende om at alle disse menneskene har all denne lidenskapelige energien boende i seg, hva kan vi gjøre for å vende den også mot andre horisonter enn Gøteborg-turen til musikkorpset? Hva ville vært mulig for Norge, for verden, for deg og meg, dersom vi kunne få tak i denne energikilden og bruke den til nå store, hårete mål på vegne av oss alle?

Jeg har ikke svarene.

Jeg bare spør.

God tirsdag.


Tirsdag Morgen skrives av Paal Leveraas, og for å si det som sant er, så juger han i blant. Vær derfor klar over at enhver likhet med eksisterende personer og hendelser er nokså tilfeldig og antagelig påvirket av hans lidenskapelige trang til å smøre litt på for den gode historiens skyld.

 

Endring er bra. Værsågod, stig på

Endring er bra. Værsågod, stig på

«Endring er bra», sto det på døren. Den galante herren holdt den åpen for de som kom bak: «Værsågod, gå først du.» Dagens Tirsdag Morgen gir deg gjesteskribent Truls Bergs fem beste tips for endring.

I en verden hvor det meste er i kontinuerlig endring hangler tusenvis av medarbeidere gjennom dagen ved hjelp av verktøy og hjelpemidler de slett ikke behersker. Illusjonen er at dagens medarbeidere er så travle at de ikke har tid til videreutdanning, men realiteten er jo at nettopp opplæring og god support gir motivasjon og trygghet til å møte en hektisk hverdag.

(mer…)

Bruksanvisning for Mann®

Bruksanvisning for Mann®

Kvinner og menn sliter med å forstå hverandre. Trenger vi en bruksanvisning?

«Er det mulig å få en kort konklusjon på menn? En setning som forklarer hva de er og hvorfor de er slik?».

Spørsmålet ble stilt over MSN, via omveier, fra en kvinne jeg aldri har møtt.

(At det var en kvinne som spurte, vil en observatør kunne gjette seg til av den unødig kompliserte spørsmålstillingen.)

(Forresten. Dersom denne kvinnen leser denne artikkelen, vil hun antagelig undre seg over hva jeg egentlig mener med «den unødig kompliserte spørsmålstillingen». Svaret er selvsagt at jeg bare mente det jeg sa. Det har ingenting med frisyren hennes å gjøre.)

Hvorfor akkurat jeg ble spurt om dette, overgår min enkle forstand. Men som menn flest, lot jeg ikke min manglende kompetanse affisere meg. «Fake it till you make it», tenkte jeg, og slengte ut et svar:

«WYSIWYG.»

«Hæ?»

«WYSIWYG. What You See Is What You Get. Det du ser er det du får. Ingen skjult agenda. Ingen krypterte budskap mellom linjene. Menn er enkle vesener. Når de er sultne, så spiser de, og er de tørste, så drikker de. Ferdig med det.»

Svaret landet. Det lysnet i den andre enden av kommunikasjonslinjen. Jeg ble bare litt overrasket, før jeg konkluderte med at jeg sikkert er klokere enn jeg har forstått selv.

Så enkelt. Så genialt.

Inspirert av suksessen, fant jeg fram den (uåpnede, selvsagt,) bruksanvisningen for den siste duppedingsen jeg har anskaffet meg. Jeg sjekket «Quick Start»-seksjonen for en Apple iPod.

En slik bruksanvisning kunne jammen være nyttig for menn også, tenkte jeg.

(For ikke å si kvinner. Men det finnes grenser for hva jeg kan fake til jeg fikser det.)

Hvordan skulle en slik bruksanvisning se ut?

Tja, den kunne for eksempel starte slik:

INTRODUKSJON
Mann® er en relativt avansert innretning som kan brukes til en rekke formål.

Mann® leveres i fire varianter, Standard, Pluss, Bonus (begrenset antall), og den ekstremt sjeldne De Luxe-utgaven.

FUNKSJONER
Standardutgaven har følgende funksjoner:

  • Husarbeid
  • Innkjøp av dagligvarer
  • Grovt kroppsarbeid (OBS! Kun utendørs)
  • Sex
  • Vanning av blomster
  • Påfyll av bensin og olje
  • Oppstart av PC og nedlasting av porno fra Internett

I Plusspakken får du i tillegg:

  • Matlaging
  • Klesvask
  • Utvendig male og oppussingsarbeid
  • Dekkskift
  • Plussversjonen er dessuten selvrensende (den dusjer på eget initiativ)

Bonuspakken inneholder funksjoner for:

  • Finere kroppsarbeid, også innendørs
  • Innvendig male- og tapetsérarbeid, annen oppussing
  • Polering av bilen din
  • Finmekanikk på biler og andre mekaniske innretninger

Den eksklusive og dessverre meget sjeldne De Luxe-versjonen er, på toppen av alt ovenstående, i stand til å skille mellom rødt og rosa, lilla og fiolett, og de klærne du hadde på i går og de du har på i dag. Den kan åpne dører, trekke ut stoler, og kjøper jevnlig blomster, små gaver og andre omsorgsfulle oppmerksomheter. Den husker også hvilken farge du har på øynene, og syns de er de vakreste øyne i verden.

KOM I GANG
Etter at du har fått din nye Mann® i hus, er det på tide å prøve ut de mange fantastiske mulighetene. Avhengig av hva du ønsker å bruke Mann® til, kan det være nødvendig å utføre visse handlinger, til dels av rituell karakter, for å få startet ham. Funksjonene som leveres med din Mann® kan deles i to kategorier:

  1. Funksjoner som Mann® starter av seg selv. Dette inkluderer de fleste seksuelle aktiviteter, ulike fornøyelser, TV-titting og innkjøp av ting som lager lyd og/eller blinker (som PlayStation, plasmaskjermer og PC). Enkelte versjoner utfører også grovt kroppsarbeid og polerer bilen på eget initiativ.
  2. Funksjoner som krever en oppstartsekvens. Dette inkluderer alt husarbeid, samt deltagelse i de fleste shopping-aktiviteter (eksklusive ovennevnte lyd/blinkeinnkjøp).

Oppstartsekvensen trenger ikke å være krevende. Det du må huske er Mann®s Fire Basale Behov (4BB): Sex, ros, mat og drikke (vanligvis i den rekkefølgen). Alle aktiviteter i kategori 2 startes nemlig ved a) enten å tilfredsstille en eller flere av disse behovene, eller b) å gi ham en idé om at en slik tilfredsstillelse er innen rekkevidde.

Ofte kan b) med hell kombineres med en liten «smaksprøve».

Dosering og miks av virkemidler avhenger av prosjektets størrelse og din Mann®s individuelle egenskaper. Enkelte versjoner er lettstartede, mens andre krever sterke stimuli av de 4BB.

Prøv deg fram for å finne ut hva som passer best for din Mann®.

God tirsdag.


Denne artikkelen ble skrevet for seks år siden, og den ble første gang publisert den 7.10.2005, den gang i Startsiden Neste Klikk (nå ABC Nyheter). Som alle overdrivelser, har den noen prosent sannhet i seg. Men siden den gang har jeg følelsen av at menn er blitt mer kompliserte, og kvinner litt enklere. Har jeg rett?

Tirsdag Morgen skrives av Paal Leveraas, til daglig ledertrener og coach i Curious AS. Nyhetsbrevet kommer ut hver tirsdag, og du kan abonnere på det fra denne siden.

Pin It on Pinterest