Hun kommer opprinnelig fra Nizhniy Novgorod i Russland, men har bodd i USA det meste av sitt liv. Hun behersker fem språk, blant dem flere ulike tegnspråk. De bruker hun til å formidle et internasjonalt budskap for å få IT- og andre bransjer til å våkne.
En ny undersøkelse fra Telenor viser at yrkesaktive kvinner i Skandinavia og Asia bruker mobiltelefonen mer til sosialt enn til jobb. Undersøkelsen, som studerer yrkesaktive kvinners mobilvaner, viser også at tross mye snakk om «digital detox» er sosiale medier populært som aldri før.
— Stort sett sier kvinnene vi snakket med at mobiltelefonen hjelper dem å balansere jobb og fritid. Mobilen er i mye mindre grad enn forventet et hjemmekontor. Vi ser at høyt utdannede yrkesaktive kvinner primært bruker mobilen til underholdning, å holde kontakten med venner og familie, og for å få en pause fra sin ellers travle hverdag, sier Dr. Erica Gibson, som leder Produkt og Kundeinnsikt i Telenor Group.
— Undersøkelsen gir oss en mer sammensatt innsikt i kvinners digitale vaner og behov. Vi ønsket å dekke nettopp dette temaet fordi vi vet at tilgang til informasjon og tjenester, samt å være tilkoblet til verden rundt oss, er viktig for yrkesaktive kvinner. Det kommer da også tydelig frem i vår undersøkelse, sier Gibson.
Sent på 1980-tallet fikk Robert Solow Nobelprisen i økonomi. Hans arbeid viste at IT ikke gir økning i produktivitet. Sent på 2010-tallet leter forsker Magne Jørgensen fremdeles etter endelige bevis på at Solow tok feil. Her er hans tips for å unngå IT-skandaler.
«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene», sa Robert Solow i et berømt og fremdeles hyppig referert sitat.
Mens investeringene i IT i USA hundredoblet seg, sank BNP-veksten fra 3 til 1 prosent. Hans arbeid ga ham Nobel-prisen i økonomi i 1987. Fenomenet er i dag kjent som «Solows paradoks».
— Solows paradoks ble fremsatt i en tid da det kanskje stemte at IT ikke (mer…)
— Du kan ikke være gjennomsnittlig god hvis alternativet er automatisering, sier Tom Einar Nyberg, «head of intelligent automation» i KPMG. – Listen for å være menneske i arbeidslivet heves.
Skal du ha en plass i fremtidens arbeidsliv må du vurdere hvilken konkret verdiøkning det at du er et menneske gir til kundene.
Siden Henry Fords tid har vi sett maskiner overta jobber mennesker pleide å gjøre. Nytt i vår tid er at «alle» jobber kan digitaliseres. I 2014 beregnet Stiftelsen för strategisk forskning (Sverige) sannsynligheten for automatisering av ulike yrker. Butikkmedarbeidere, selgere, maskinoperatører og fotomodeller er de mest utrydningstruede artene, ifølge rapporten.
Det hevdes at vi trenger en ny type ledere i dagens digitaliserte arbeidsliv. Men må vi kvitte oss med de gamle? Eller holder det med en oppgradering?
«Å lede andre er en disiplin eldre enn verdens eldste yrke, og bare marginalt yngre enn kunsten å lede seg selv», skrev jeg i ukebrevet «Velkommen til Lederskap 3.0 (beta)» for noen år siden.
De grunnleggende elementene i faget ledelse har ikke endret seg nevneverdig gjennom årtusenene. Som leder skal du fremdeles veksle mellom å administrere og inspirere, mellom å holde tak i fortiden og male bilder av fremtiden. Noen ganger skal du selv holde fast i roret, men oftere skal du stå på broen og oppildne folkene dine.
Og du skal alltid huske at skal du lede andre, må du først møte dem der de er.
Så hva er annerledes mot slutten av det andre tiår av det 21. århundre?
Jeg ser minst tre ting, og de griper inn i hverandre, som tennene i et tannhjul. (mer…)
Hva forteller det deg når den du deler middagsbordet med er mer opptatt av tekstmeldingene på mobilen enn deg?
Mobiltelefonen forandrer vårt sosiale samspill. Vi vet at det ikke er akseptabelt å sjekke mobilen i alle situasjoner, men vi finner måter å omgå det på. I denne lille snutten fra ted.com demonstrerer Renny Gleeson diverse antisosiale telefon-tricks.
Han viser også et veiskilt vi gjerne skulle sett på norske veier.
