«Det som ligner oss selv er det tryggeste av alt», skriver dagens gjesteskribent Even Bolstad. «Slik skaper vi en mekanisme som hele tiden kloner det vakreste vi vet.  Det er ikke sikkert det bringer verden fremover.»

Funksjonshemmede sliter med å finne sin plass i arbeidslivet. Det koster dyrt. Bedre integrering ville gitt enorme gevinster – for samfunnet, virksomhetene og den enkelte.

Integrering tar tid. Det som for i dag fremstår som latterlig og forkastelig, var faktisk helt greit for noen år siden. Våre grunnlovsfedre stengte jødene ute av riket og inntil for noen tiår siden kunne man faktisk lese annonser i hovedstadpressen om at rom var til leie – men ikke for nordlendinger.

Kvinner har jobbet seg inn til sin rettmessige plass i arbeidslivet, mens seniorene blir stadig mer etterspurt etter hvert som underskuddet på arbeidskraft plager virksomhetene mer og mer. Innvandrere sliter fortsatt. Selv andre generasjon godt integrerte mennesker som vil og kan stenges ute fordi de ikke heter Ola eller Kari og ikke går i kirken hver julaften.

Det er dumskap satt i system.

Noen sårbare grupper er omfattet av den såkalte IA-avtalen; samarbeidet som skal gi et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen har imidlertid feilet på særlig ett område og i forhold til en gruppe:

«Funkisene» står fortsatt utenfor.

Ikke alle kan bidra fullt og helt eller tre rett inn i alle roller. Men mange kan bidra mye; langt mer enn hva mange virksomheter tar inn over ser og handler i forhold til.

Skjønt «virksomheter» er kanskje gal benevnelse på hvor utfordringen sitter. Det handler om enkeltindivider som hele tiden tar avgjørelser om ansettelser og avslag: beslutninger som lett tipper i disfavør av de funksjonshemmede.

«Det som ligner oss selv er jo det tryggeste av alt»

I rekruttering foretrekker vi det trygge. Og det som ligner oss selv er jo det tryggeste av alt. Slik skaper vi en mekanisme som hele tiden kloner det vakreste vi vet – oss selv og dem som står oss nær.  Men det er ikke sikkert det bringer verden særlig fremover.

Det handler om diskriminering. Ikke nødvendigvis i vond mening, men fordi vi som rekrutterer ikke gjør modige valg i den risikosporten ansettelser vitterlig er. Vi tror og mener mye om ting vi ikke vet særlig mye om. Slik formes handlinger. På samme måte som våre forfedre faktisk visste lite om kvinner i arbeidslivet – og tok feil – er det mange som ruller forbi dagens rekrutterere uten å få vist hva de går glipp av.

Alt snakket om diskriminering og at «det ikke nytter» gjør noe med de fleste av oss, i flere av livets situasjoner. Det skaper tillært hjelpeløshet.  Å få en jobb handler i bunn og grunn om å selge egen arbeidskraft.

Det er vanskelig å selge et produkt man ikke tror på selv. Det gjelder å vite hva man kan bidra med, fremføre sitt budskap med troverdighet og fokusere på hva man faktisk kan og forklare hvordan man kan og vil bidra.

Når man først er ansatt møter man krav om prestasjoner. Mange vokser på dette og er flinke til å stille krav til seg selv. Andre sliter også der.

Norge har et høyt antall uføretrygdede. Alt for høyt. Mange må dele skylden – mange kan gjøre noe for å rette på situasjonen. Både virksomheter, leger, myndigheter og noen av de enkeltindivider som har forlatt arbeidslivet kan og bør ta tak. Antall uføretrygdede ganget opp med ytelser pr trygdet utgjør enorme beløp.

I tillegg kommer alternativkosten; det vi kunne skapt av verdier om ressursene var tatt i bruk. Over tid er det et økonomisk samfunnssløseri som selv ikke Norge kan bære.

Virksomhetene sliter med høy turnover og mangel på arbeidskraft. Vi kunne skapt større verdier om flere hadde hatt mot til å ansette og klarte å tilrettelegge for restarbeidsevne.

Sist men ikke minst er det den enkelte «funkis» som betaler en pris for utestengelsen. Ikke bare økonomisk, men også i forhold til verdien av å bidra i samfunnet og gleden av å være del av et sosialt fellesskap.

«Vi kunne skapt større verdier om flere hadde hatt mot til å ansette og klarte å tilrettelegge for restarbeidsevne.»

~ Even Bolstad

Denne gjesteartikkelen fra Even Bolstad i HR Norge er tidligere trykket som gjesteartikkel i bladet KABBnytt

Mangfoldssjefen på Sotra

Mangfoldssjefen på Sotra

Tone Polden Lunde er sjef for mangfold i oljebransjen. Dette intervjuet er gjort for HR Norges ... Les mer
Team: Når starten er god blir allting godt

Team: Når starten er god blir allting godt

2+2 blir ikke automatisk 5 hvis du bare lager et team. Ofte blir 2+2 lik 3 ... Les mer
Norske virksomheter vet ikke hva de vet

Norske virksomheter vet ikke hva de vet Elendig oversikt over kompetanse, viser ny undersøkelse

Kompetansebehovet i norsk arbeidsliv er stort, men et problem er at vi ikke har oversikt over ... Les mer
6 gavetips til dine medarbeidere

6 gavetips til dine medarbeidere ... og ett til sjefen

Hva skal sjefen gi i gave til medarbeidere som har alt? Her er 6 gavetips ... Les mer
Hva er ditt hvorfor?

Hva er ditt hvorfor? Menneskets søken etter mening (og hva det betyr for ledere)

Du er ingen leder hvis ingen følger deg. Du må gi de en grunn til å ... Les mer
3 typer tid

3 typer tid Ta kontrollen tilbake

Tiden går ikke, den kommer, og det er mer der den kommer fra. Så hvorfor stresse? ... Les mer
Harde fakta om myk konferanse

Harde fakta om myk konferanse Software: Norges største kompetansedugnad i IT?

I februar arrangeres Software 2019. Det er sannsynligvis Norges mest tradisjonsrike IT-konferanse. Det er mer enn ... Les mer
«Alt dette startet med en mus»

«Alt dette startet med en mus» Lidenskap, drømmer og hindringer du lager for deg selv

«Stay foolish. Stay hungry.», rådet Steve Jobs ungdommen. «Du skal ikke tro du er noe», mumlet ... Les mer
Plant et frø og la naturen gå sin gang

Plant et frø og la naturen gå sin gang

«Hvordan får du oppdrag?», spurte hun. Spørsmålet fikk meg til å tenke på en underlig figur ... Les mer
Katastrofevarsel

Katastrofevarsel Kunsten å tenke seg det verste som kan skje

Mange inviterer daglig katastrofer inn i sitt liv. Absurde scenarier og kjappe regnestykker kan være god ... Les mer
Er det BI eller AI som får Stena Line trygt i havn?

Er det BI eller AI som får Stena Line trygt i havn? Fagfolk gjør opp status og ser fremover

Er det «bi, bi, captain!», eller er det «ai, ai, captain»? BI og AI nærmer seg ... Les mer
Loading...

Litt klokere hver tirsdag

Jeg er Paal. Paal Leveraas. Jeg ønsker å gå til sengs hver kveld litt klokere enn jeg våknet om morgenen. Hver dag. Og hver tirsdag sender jeg ut Tirsdag morgen med det viktigste jeg har lært til abonnentene. Du kan bli en av dem.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Ukebrevet Tirsdag morgen

Ukebrevet Tirsdag morgen er refleksjoner om lederskap. Hundrevis av abonnenter får det som epostbrev hver tirsdag. Vil du bli med?

Takk for din påmelding. Sjekk din mail for å bekrefte, så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Shares
Share This