Teknologiens klimaavtrykk og hvordan du og jeg kan bidra til å redusere det

av tirsdag 21. februar 2023Tirsdag morgen

Kloke teknologivalg kan bidra positivt til lavere klimabelastninger. Mange av valgene er langt utenfor vår innflytelsessfære. Men overraskende mange er innenfor.

Teknologi kan kanskje bidra til å løse klimakrisen. Men teknologi er også en del av den. All vår bruk av teknologi, fra datasentraler til ladingen av mobiltelefonen din, står for mellom 1,5 og 7 % av utslipp av klimagasser, avhengig av hvilke kilder som brukes. Det er omtrent på linje med luftfarten. 

Ambisiøse prosjekter

Mens planeten blir varmere og varmere tenkes det stadig nye, kreative tanker om hvordan teknologi kan bidra til å bremse eller snu utviklingen. De mest ambisiøse finner vi innen for samleområdet  «geoengineering», som sikter mot storskala manipulering av miljøprosesser. 

Noen slike:

  • Romspeil som reflekterer bort sollys for å redusere oppvarmingen.
  • Sprute sjøvann tusenvis av meter opp i atmosfæren for å danne et beskyttende skylag.
  • Kunstig fotosyntese. Plantene vet allerede hvordan de gjør CO2 om til sukker og andre karbohydrater. Ved å gjøre dette kunstig kan det bidra til karbonfangst. 
  • Gjødning av havet for å dyrke alger som igjen fanger CO2.

Litt mindre ambisiøse prosjekter

Andre, mindre storslåtte anvendelser av teknologi for å redde planeten inkluderer:

  • Smarte bygninger: Smarte systemer, sensorer, og programvare kan overvåke energiforbruket og bidra til å optimalisere bruken av energi.
  • Bedre utnyttelse av fornybar energi: Teknologi kan hjelpe til med å øke produksjonen og effektivisere bruken av fornybar energi som solenergi, vindenergi, vannkraft, biomasse og geotermisk energi.
  • Fortsatt elektrifisering og effektivisering av transportsektoren.
  • Karbonfangst og -lagring: Teknologi kan bidra til å fange og lagre CO2 fra industrielle prosesser og kraftverk.
  • Smart grid-teknologi: Teknologi kan bidra til å utvikle smarte nettverk (smart grids) som kan overvåke og optimalisere energiproduksjon og -forbruk i sanntid. 

Til slutt er teknologien altså selv en viktig bidragsyter til klimautslipp. Alt fra valg av programmeringsspråk til ineffektiv infrastruktur bidrar, slik Catherine Janson er inne på i dette intervjuet:

Prosjekter innenfor vårt handlingsrom

Verken romspeil, gjødsling av havet eller smart grid er innenfor handlingsrommet til de fleste lesere av tilt.work og ukebrevet Tirsdag morgen. Men vårt forhold til egen bruk av teknologi i virksomhetene vi jobber i er så absolutt innenfor.

Men få IT-avdelinger er særlig bevisst dette, og virksomhetens brukere i enda mindre grad.

Vi setter bærekraftig IT, innenfor det handlingsrommet som er reelt for deg og meg, på dagsorden i vårt  «Litt klokere»-møte den 21. februar. 

La deg inspirere og lære av, bli litt klokere av den hyperengasjerte IT-direktøren i Politiets IT-enhet, Catherine Janson. 

Det skjer i vårt «Litt klokere»-møte på Zoom kl 15 tirsdag 21. februar. 

Meld deg på her.

God tirsdag.

Av Paal Leveraas

Paal coacher ledere og lederteam. Han er gründer av Tirsdag morgen, tilt.work og flere andre virksomheter, deriblant digi.no. Han står bak ukebrevet Tirsdag morgen.
Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Eldre artikler

Hvordan vi skaper avstand til de vi trenger å stå nær

Hvordan vi skaper avstand til de vi trenger å stå nær

Arbeidslivet |
Yrkesdeltakelsen blant 60–64-åringer er høyere enn på flere tiår. Likevel tilbys denne gruppen systematisk mindre ansvar og mer fravær ...
Konseptet "hund"

Konseptet «hund»

Livet ass |
Vi har knekt atomets gåte. Vi har kartlagt genomet, temmet elektrisiteten, bygget globale nettverk av informasjon. Nå går vi her ...
Når AI kaprer vårt indre liv

Når AI kaprer vårt indre liv

Daniel Barcay, Samfunn |
Chatboter endrer våre tanker og følelser på måter vi aldri før har opplevd ...
Politimannen

Politimannen

Samfunn |
En episode i trafikken en mørk høstkveld i oktober minnet meg på noe viktig vi lett tar for gitt ...
Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Coaching |
Er du «nei! Ikke enda et nettverksevent», eller gleder du deg til å mingle med fremmede? Denne artikkelen gir deg ...
Et annet perspektiv på mangfold

Et annet perspektiv på mangfold

Samfunn |
At nesten ingen norske virksomheter har flerkulturelle personer i toppledelsen er ikke de flerkulturelles problem, men virksomhetenes ...

Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Helse og livskvalitet

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Fra dag til dag |
Kroppen som laboratorium: Oppfølging av blodprøver, epigenetiske markører og biologisk alder i perioden mai → august → november 2025.
Brev fra kroppen

Brev fra kroppen

Fra dag til dag |
Jeg fikk et Amerika-brev. Avsender: Kroppen min.
Kosttilskudd

Kosttilskudd

Kosthold og trening |
I samarbeid med min gode venninne Luzilla (noen kaller henne ChatGPT) har jeg forsket meg fram til et eksperimentelt panel
Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Kosthold og trening |
Jeg har ikke kommet ordentlig i gang med en dagbok som beskriver kosthold, trening og tilskudd, og kanskje også søvn.
Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Fra dag til dag |
Kan alder bremses eller reverseres? Mange tror det. Tirsdag morgens bakmann Paal Leveraas bruker sin egen kropp som laboratorium for
Fra geitvikke til metformin

Fra geitvikke til metformin

Forskning |
Geitvikke (Galina Oficinalis) er en plante som lenge er blitt brukt for å regulere blodsukker. Den var også forløperen til