Jeg aner en dyp uro i den fremvoksende generasjon. Den er nesten ubevisst. Og svært lett å forstå. Jeg kjenner at jeg vil tre støttende til, men vet ikke hvordan. Kan erfaringer fra de siste 40 år gi noen føringer for de neste 40?
Den generasjonen ledere som er på vei inn i arbeidslivet i dag står foran noen av de største utfordringene i sivilisasjonens historie.
Hvis det er rett av bare 15 prosent av din jobbsuksess kan tilbakeføres til din utdannelse, hva betyr det for generasjonen studenter som ble isolert i pandemien?