Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har
Jeg er egentlig en ganske ubekymret fyr. Men nå, ved inngangen til 2022, kjenner jeg at vi trenger mer enn et lyst sinn. Hva tenker du?
Vil demokratiet overleve klimakrisen?
Du kaller ikke inn til allmøte når huset brenner, du tar kommandoen, eller følger en annen som gjør det. Nå brenner planeten. Har vi egentlig tid til å spørre hverandre om vi skal gjøre noe med det?