Drømmen bak klagen

Drømmen bak klagen

Finnes det noe verre enn sutrete og grinete unger?

Ja.

Sutrete voksne.

De finnes det mange flere av.

Og de lar seg ikke trøste med en is og løfter om dessert.

En god venn plantet et «mantra» i bakhjernen min da vi for noen år siden slepte oss svette og slitne på bakglatte ski oppover bakkene mot Hallingnatten.

(mer…)

Teamkontraktens hemmeligheter Design alt - også dine relasjoner

Teamkontraktens hemmeligheter Design alt - også dine relasjoner

Vi var fem erfarne coacher, spredt over like mange land. Nå skulle vi samarbeide. For å få partnerskapet til å virke, tok vi vår egen medisin: vi lagde en teamkontrakt. Det gikk ikke så bra. 

Har du noen sinne opplevd at du går inn i et samarbeidsprosjekt og at dere etter hvert oppdager at forventningene er så sprikende at det som var vakre, individuelle drømmer blir til et kollektivt mareritt?

(mer…)

Rang og privilegier Alle er vi like. Men hvem er likest?

Rang og privilegier Alle er vi like. Men hvem er likest?

Da jeg kom hjem fra jobb var det en håndverker der. Det var min kjære som hadde bestilt ham, planlagt hva han skulle gjøre og lagt alt til rette. De diskuterte ivrig ulike løsninger.

I det jeg kom inn i leiligheten, ble hun brått usynlig.

Nå var det meg han henvendte seg til som antatt autoritet og beslutningstaker.

Håndverkeren ga meg et privilegium i kraft av mitt kjønn.

Det kunne ikke vært mer urettferdig.

Men det er helt normalt. (mer…)

Elefanten i rommet De usagte ordene i HR-avdelingen

Elefanten i rommet De usagte ordene i HR-avdelingen

“The Elephant in the Room” is an English idiom for an obvious truth that is being ignored. It is based on the fact that an elephant in a small room would be impossible to overlook. ~ Wikipedia.

Til daglig jobber jeg i en HR-avdeling, jeg pleier å kalle oss «the warm and fuzzy people» i den forstand at vi bryr oss om hverandre og de andre medarbeiderene i organisasjonen.

(mer…)

Organisasjonen og elefanten

Organisasjonen og elefanten

Du har kanskje hørt historien om de seks lærevillige, men akk så blinde menn som på hvert sitt vis beskrev en elefant? De hadde aldri sett elefanten, men fortalte med iver og glød det de kunne kjenne med hendene sine.

«En vegg» ropte mannen som måtte strekke seg på tå for å kjenne oppover den imponerende magen på siden av elefanten. «Et spyd» utbrøt han som holdt en glatt og skarp elfenbenstann mellom hendene sine. «Aha!» sa en tredje «den likner på en slange». Vi skjønner jo at det var han som holdt i snabelen. Forslagene haglet inn: «Et tau!» – «Et tre!» – «En vifte!»

Organisasjonsdyret

Las oss nå bytte ut elefanten med den organisasjonen du er en del av, det være seg familien din, arbeidsplassen din eller det nettverket du er avhengig av fordi du jobber alene.

Hvordan vil du beskrive din organisasjon? Det ville du ganske sikkert gjøre ut fra det ståsted du har. Din rolle. På en måte er alle i organisasjonslivet blinde når vi skal undersøke og beskrive «organisasjonsdyret». Med andre ord: Vår observasjon er ikke objektiv. Vårt ståsted og vår erfaringsbakgrunn vil påvirke hva vi «ser», hvilke begreper vi vil anvende og hvilke konklusjoner vi trekker. Alle har vi rett og alle tar vi feil.

Daglige tilpasninger

Enhver organisasjon er i stadig forandring om vi liker det eller ikke. Det skjer daglig tilpasninger til samfunnet rundt på alle nivåer i organisasjonen.

Et eksempel de aller fleste av oss kjenner fordi det utløste voldsom debatt var lovpålegget handelsnæringen fikk om å skjule tobakksvarer i dagligvarebutikker. De ansatte skulle håndtere møtene med tobakkskundene fra 1. januar 2010. Det går an å tenke seg et bilde som så slik ut.

September 2009: Ved den ene kassa på nærbutikken sitter en ung student. Han skulle egentlig ha vært ferdig med studiene sine, men klarte ikke å ta en viktig eksamen på vårparten fordi hans mor døde av kreft i mai. Når denne eksamen er unnagjort flytter han fra byen.

Ved kasse nummer to sitter en røyksugen dame på 35. Hun er forbanna og mener direktivet griper rett inn i hennes privatliv og følelse av frihet.

Bak henne sitter en dame som er vokst opp under fjerne himmelstrøk. Hun har hatt jobben i to uker og strever med språket. Hun strever også med å forstå kodene på arbeidsplassen og den lette tonen mellom ledelse og ansatt. Norsk politikk har hun ikke noe forhold til.

På bakrommet sitter en nyskilt daglig leder. Papirarbeidet har hopet seg opp og han stirrer tomt foran seg. Han tenker på at han ikke skal være sammen med ungene sine i jula og at han snart må ha på plass både ombygging og en strategi i samarbeid med sine ansatte for å møte den uønskede utfordringen.

Sett at det var deg som skulle inn for å bidra i denne fasen slik at ting kom på plass i tide. Da ville en forståelse av ulike understrømmer, sjargonger og tolkningsrammer være helt avgjørende for hvordan budskapet ville bli mottatt. Hvis ikke ville sjansen for å få skivebom være stor. Du ville sitte igjen uten å ha innfridd, mistet din legitimitet og den nødvendige tillit.

Og de ansatte ville forsøke å endre ulike elefanter.

Det er da det kan være greit å minne seg selv på det gamle diktet av John Godfrey Saxe:

THE BLIND MEN AND THE ELEPHANT

A Hindoo Fable

IT was six men of Indostan
To learning much inclined,
Who went to see the Elephant
(Though all of them were blind),
That each by observation
Might satisfy his mind.

The First approached the Elephant,
And happening to fall
Against his broad and sturdy side,
At once began to bawl:
«God bless me!—but the Elephant
Is very like a wall!»

The Second, feeling of the tusk,
Cried:»Ho!—what have we here
So very round and smooth and sharp?
To me ‘t is mighty clear
This wonder of an Elephant
Is very like a spear!»

The Third approached the animal,
And happening to take
The squirming trunk within his hands,
Thus boldly up and spake:
«I see,» quoth he, «the Elephant
Is very like a snake!»

The Fourth reached out his eager hand,
And felt about the knee.
«What most this wondrous beast is like
Is mighty plain,» quoth he;
«‘T is clear enough the Elephant
Is very like a tree!»

The Fifth, who chanced to touch the ear,
Said: «E’en the blindest man
Can tell what this resembles most;
Deny the fact who can,
This marvel of an Elephant
Is very like a fan!»

The Sixth no sooner had begun
About the beast to grope,
Than, seizing on the swinging tail
That fell within his scope,
«I see,» quoth he, «the Elephant
Is very like a rope!»

And so these men of Indostan
Disputed loud and long,
Each in his own opinion
Exceeding stiff and strong,
Though each was partly in the right,
And all were in the wrong!

moral.

So, oft in theologic wars
The disputants, I ween,
Rail on in utter ignorance
Of what each other mean,
And prate about an Elephant
Not one of them has seen!

 

Pin It on Pinterest