Myten om gulroten

Myten om gulroten

Det handler ikke om hvordan du best skal motivere dine medarbeidere, men hvordan du unngår å demotivere dem. Gerd Nilsson avliver myten om gulroten.

Er det en lederoppgave å motivere sine medarbeidere?

Jeg tror mange vil svare ja på dette spørsmålet.

Jeg er helt uenig.

Som leder ønsker du deg naturligvis engasjerte og motiverte medarbeidere. Følgelig bruker du både tid og krefter på å studere hvordan du skal oppnå dette. Det er bra.

Men, du skal ikke søke lenge på internett før mål- og prestasjonsbasert lønn dukker opp på resultatlisten.

Konsulentvirksomheter har vokst seg store og fete på den grunnleggende overbevisningen om at de beste resultatene oppnås gjennom gulrøtter av forskjellig størrelse avhengig av prestasjonene. De som ikke duger får ikke en gang en liten baby-gulrot.

Dette har vært et anerkjent virkemiddel i privat næringsliv i mange år, og de senere år har det også funnet veien inn i offentlig sektor via New Public Management filosofien. Resultatet av det kan vi jo lese om i avisene.

Det er  pussig at vi  tviholder på troen på gulroten. Selv har jeg grublet på hvordan jeg skulle gripe an denne myten. Min grunnleggende overbevisning er at de aller fleste i utgangspunktet er godt motivert. Derfor har jeg tenkt at mange lederes største utfordring ikke er hvordan de skal motivere sine medarbeidere, men hvordan de skal unngå å demotivere dem.

quote

Forrige uke kom jeg så via en av mine venner på Facebook over en 2,5 år gammel YouTube video av Daniel H. Pink (forfatter og spesialist på utviklingstrender i næringslivet). Der viser han til forskning som  konkluderer med at økonomiske belønninger fungerer direkte mot sin hensikt der hvor arbeidet involverer mer enn mekaniske ferdigheter.

Det vil si på svært mange arbeidsplasser – for hvilken jobb fordrer ikke et minimum av tenkning og konseptuell forståelse?

Heldigvis vil du også i din søken etter gode råd for å engasjere medarbeidere finne mye som handler om å være åpen, vise tillit, se den enkelte, gi tilbakemeldinger og være tydelig på dine forventninger.

Hvorfor er dette så viktig?

Til forskjell fra belønningssystemer som spiller på en ytre motivasjon, er det den indre motivasjonen hos hver enkelt som er avgjørende for vedvarende gode (og stadig bedre) prestasjoner. Daniel H. Pink beskriver i ovennevnte video tre faktorer som leder til dette og, ikke minst, personlig tilfredsstillelse:

  1. Autonomi
  2. Mestring
  3. Mening

Sagt på en enkel måte betyr det at vi trenger å ha en viss grad av selvråderett i vårt arbeid, at vi har en iboende trang til å mestre og bli bedre i noe bare fordi det er gøy og vi har behov for å se at det vi gjør har et høyere formål enn oppgaven i seg selv (at det bidrar til noe for andre).

Dette kan ikke lederen gjøre for oss. Men hun kan  gjøre all verdens grep for å hindre oss, og direkte demotivere oss, bevisst eller ubevisst.

Som for eksempel

  • å dominere fullstendig, nedvurdere andres innsats og ta all ære selv
  • overse og ignorere deg
  • aldri lytte og alltid vite best
  • kontrollere deg i hver minste detalj og sette deg til meningsløse oppgaver
  • gi deg totalt urealistiske mål eller gi deg mål og krav som tvinger deg til å suboptimalisere innen ditt eget lille felt uten hensyn til helheten

Jeg mener at du som leder ikke skal lete etter hvordan du motiverer andre. Men, du skal lete etter hvordan du kan legge forholdene til rette for at andre finner sin egen glød og kraft, hvordan du kan støtte opp under dette og skape et miljø hvor menneskene får anledning til å gjøre sitt beste.

Enig, uenig eller bare lyst til å si noe hyggelig? Skriv gjerne i kommentarfeltet lenger ned på siden.

Mer om motivasjon?

Øverst finner du Dan Pinks video, og boken Drive: The Surprising Truth About What Motivates Us kan du skaffe deg her.

 

Vær ditt eget forskningsprosjekt

Vær ditt eget forskningsprosjekt

Ønsker du endring? Regel nummer én: Vær ditt eget forskningsprosjekt.

En venn fortalte at han sluttet å røyke for 12 år siden. («12 år, tre måneder, 2 uker, fire dager, fem timer og 26 minutter, for å være helt nøyaktig», la han til.)

– Da hadde jeg røkt i 24 år, og forsøkt å slutte i 23 og et halvt, fortalte han. – Gang på gang la jeg bort sigarettene. Selvrespekten led. Jeg hadde jo ingen viljestyrke.

Til slutt skjønte han at det ikke handler om viljestyrke. Det handler bare om ferdigheter.

– Jeg ble nysgjerrig på min egen utilstrekkelighet, og oppdaget at dette egentlig handler om manglende ferdigheter i å være en ikke-røyker. Jeg trente. Til slutt ble jeg god.

En venninne jo-jo-slanket seg i en årrekke. Så utnevnte hun seg selv til forsker og forskningsobjekt. Daglig undersøkte hun sammenhenger mellom årsak og virkning, ikke som en dommer, men som en forsker. Gradvis tilpasset hun sine spisevaner basert på sin nye kunnskap.

Endringsagenter skal ikke dømme, de skal forske. Enten det er personlige eller organisatoriske endringer, er oppskriften enkel : Vit hva du vil endre, og finn ut hva som virker og hva som ikke virker. Gjør mer av det som virker, og mindre av det som ikke virker.

I boken Change Anything beskriver forfatterne fem fundamenter å bygge på når du ønsker å endre noe.

  1. Elsk det du hater: «If you can’t be with the one you love, love the one your with», var omkvedet i en gammel sang. Skal du lykkes med endring må du gjøre den nyttige adferden lystbetont.
  2. Tren ferdigheter: Dersom endringen krever mye viljestyrke er det sannsynligvis fordi du mangler ferdigheter. Det er ikke din svake karakter som har skylden. Problemet er ikke at du er svak, men det kan være at du er uvitende. Uvitenhet kan repareres. Målrettet trening gir deg de ferdighetene du trenger.
  3. Gjør «medskyldige» til alliansepartnere: De færreste har forstått hvor sterkt andre underminerer deres endringsforsøk gjennom å oppmuntre og tilrettelegge for dårlige vaner. Intensjonene er som regel gode. Så snakk med dem. Påpek på en god måte adferd som river ned. Ofte er én samtale nok. Eliminér motspillere og rekrutter medspillere, så øker sjansen for suksess dramatisk.
  4. Bruk bestikkelser og omvendt belønning: Bestikkelser kan være forbløffende effektivt, også når du bestikker deg selv. Du kan også bruke omvendt belønning. Det ligger i menneskets natur å tenke kortsiktig. En glede i dag veier mye tyngre enn belønningen du ikke får i morgen. Bruk denne innebygde irrasjonaliteten til din fordel. Snu økonomien på hodet, og sørg for at feil adferd koster. Min coach fikk meg en gang til å gå med på at han skulle gi 500 av mine kroner til en organisasjon jeg foraktet hver gang jeg ikke gjorde som jeg sa. De fikk aldri en krone.
  5. Kontroller omgivelsene dine: Våre omgivelser styrer våre tanker, følelser og handlinger i overraskende stor grad. Skal du ha kontroll over livet, må du også ta kontroll over miljøet. Lær å bruke avstand, signaler, og verktøy i din favør, og du verver miljøet som en sterk alliert. Fjern fristelser og påminnelser om det som var, omgi deg med symboler for å minne deg om det som kommer.

Husk at alt handler om perspektivet du inntar. Når du endrer måten du ser på, endrer det du ser på seg også.

God tirsdag.

Hva HR kan lære av oljebransjen

Hva HR kan lære av oljebransjen

Nest etter tomme oljebrønner er mangel på talenter den største utfordringen Norge står ovenfor.

Behovet for kvalifisert arbeidskraft har aldri vært større enn det er i dag. Vi lever definitivt i kunnskapssamfunnet. Mer og mer av verdiskapningen skapes i våre hjerner og hjerter, ikke av våre hender.

Likt oljeindustrien, har utsiktene vært mørke en stund. Utfordringene står i kø. Vi skriker etter kloke, velutdannede hoder.

Ulikt oljeindustrien krever ikke talentbrønnene noen millioner år med fossilisering før de kan utnyttes igjen. Det er en fornybar ressurs.

Men fossilisering er likevel en stor utfordring.

(mer…)

Pin It on Pinterest