Sjefsdataingeniørens lykkekart

Sjefsdataingeniørens lykkekart

«Hvordan kan jeg bli lykkelig?», spurte en person på Quora. En sjefsdataingeniør ga ham svar. Og ikke bare et svar, men et helt skattekart som viser vei til lykken.

Ukens gjesteblogger er Alexander Svanevik fra Schibsted i Barcelona. Her er hans svar om jakten på lykken, gjengitt og lettere omskapt med tillatelse og i samarbeid med ham selv. (mer…)

Vår ekstatiske jakt på flyt

Vår ekstatiske jakt på flyt

Når du er i flytsonen, er du lykkelig. Hvis hele teamet er i flytsonen, er lykken nesten ikke til å holde ut. De fleste husker en gang vi var der, men de færreste vet hvordan de kommer tilbake dit.

Flytsonen er et ettertraktet sted. Det er der de store musikkstykkene er skapt, det er der de store vitenskapelige oppdagelsene blir gjort, og det er der vi skaper arbeidsplasser, nye produkter og velstand. (mer…)

Oppskriften på lykke

Oppskriften på lykke

Jeg har forsømt meg. Jeg lovte 80 IT-konsulenter oppskriften på et lykkelig liv, i stedet fikk de «bare» oppskriften på suksess. Bedre sent enn aldri: I dag får du oppskriften på lykke her i Tirsdag morgen.

Nylig var jeg med å arrangere et medlemsmøte i Dataforeningen med tittelen «Oppskriften på et lykkelig konsulentliv».

Vi oversolgte nok medlemsmøtet en smule, og kanskje feilberegnet vi vårt publikum. De kom for å få en lykkeoppskrift, og de fikk høre hva som skaper suksess. Ikke noe galt i det, men evalueringene ga inntrykk av at de forventet noe annet.

Så suksess er kanskje ikke alltid synonymt med lykke. Vår feil at vi kom i skade for å gjøre dette til to sider av samme sak.

Dnne uken har jeg derfor her i Tirsdag morgen gleden av å komme med oppskriften på lykke, det være seg for IT-konsulenter eller andre.

Her er den.


Lykke

Vanskelighetsgrad: Middels
Tilberedningstid: En mannsalder

Ingredienser:
  • 1 del positivt livssyn
  • 1 del fleksibilitet og tilpasningsdyktighet
  • 5 deler god helse, økonomisk stabilitet og vennskap
  • 3 deler positivt selvbilde, forventningsfullhet, ambisjoner og humoristisk sans
Tilberedning:

black-iron-potFinn frem en helstøpt, solid form. Legg helse, økonomisk stabilitet og vennskap som et tykt lag i bunn. Legg deretter et lag med positivt livssyn, fleksibilitet og tilpasningsdyktighet, og krydre det hele med rikelige mengder positivt selvbilde, blåøyd forventningsfullhet, realistiske ambisjoner og skapertrang, samt masse glad latter.

Sett ovnen på 37 grader og la det stå mellom 75 og 95 år. Smak til av og til med noen passende doser anerkjennelse, selvoppofrelse og lidenskap.

 


 

Oppskriften er ikke min (bare anvendelsen). Formelen for lykke har vært kjent i mange år allerede. BBC News skrev om oppdagelsen allerede i 2003, hvor den matematisk ble uttrykt slik:

L = P + 5E + 3H

Hvor L = Lykke, P = personlige egenskaper (de to første «ingrediensene» over); E = eksistensielle rammebetingelser; og H = behov av høyere orden.

De dårlige nyhetene er at det finnes grenser for lykke, genetisk programmert inn i cellene dine.

Jonathan Haidt er psykolog, og har skrevet boken «The Happiness Hypothesis» (The Happiness Hypothesis: Finding Modern Truth in Ancient Wisdom).

Denne hypotesen er at dine gener og din oppvekst kombinert har gitt deg et bestemt spekter av lykke du kan operere innenfor: Du kan bli så ulykkelig at du når ditt bunnivå, men du blir ikke mer ulykkelig enn det. I den andre enden av skalaen er din yttergrense for hvor lykkelig du er i stand til å bli under optimale omstendigheter.

Haidt sier at vi alle har et referansepunkt for lykke, en «default-verdi», så og si. Din relative lykke vil alltid være i forhold til dette referansepunktet, men kan påvirkes av de samme faktorene som nevnt over, dine rammebetingelser og ditt engasjement i aktiviteter av «høyere orden».

Det som er interessant er at faktorene påvirker hverandre. God helse gjør deg ikke bare lykkeligere, men lykke gir deg bedre helse.

Det er faktisk sunnere å være lykkelig enn å slutte å røyke.

De mest ekstreme forskningsresultatene på levealder antyder at lykke kan gi deg et ni år lengre liv.

Det er betydelig, tatt i betraktning at som livslang røyker blåser du «bare» bort 3-6 år av livet ditt.

Så hvordan står det til med din lykke i dag?

Ta denne lille enqueten, og sammenlign deg med andre lesere av Tirsdag morgen.


(Enqueten er stengt)


Hva syns du om denne artikkelen?

Tirsdag morgen skrives av coach og journalist Paal Leveraas. Hans lykkespekter er sterkt påvirkelig av mengden kommentarer, epost, facebook-likes og tvitringer på tirsdag formiddager, så da vet du hvilken god gjerning du kan gjøre i dag. Er du ikke abonnent på ukebrevet, kan du lett bli det på www.leveraas.no.

Eighty-five ’til I die 85-åringer lykkeligere enn 18-åringer

Eighty-five ’til I die 85-åringer lykkeligere enn 18-åringer

«18 ’til I die» sang Bryan Adams håpefullt på albumet av samme navn. Men det er nok bare fordi han ikke hadde prøvd å være 85 enda. For tross drømmen om å være 18 igjen som mange av oss bærer, er 85 en lykkeligere alder.

Det indikerer en undersøkelse hvor 340.000 amerikanere ble målt på faktorer som trivsel, lykke, stress, bekymringer, sinne og tristhet.

Resultatet viser riktignok at 18-åringer føler seg ganske på toppen av verden, men deretter går det raskt utforbakke. De føler seg verre og verre, helt til de blir 50. Her reverseres utviklingen, og folk blir lykkeligere og lykkeligere jo eldre de blir. Når de er 85, er de til og med mer tilfredse med seg selv enn de var som 18-åringer.

Spørsmålene var utformet slik at respondentene svarte på hvordan de hadde det i går på de ulike områdene. Det viser seg at

  • stresset synker gradvis fra 18-årsalderen til en komplett ustresset tilværelse som 85-åring
  • bekymringer holder seg ganske jevnt til man er 50, deretter forsvinner de raskt
  • sinne holder en rask oppadgående kurs fra 18 og videre
  • tristhet når toppen ved 50, deretter synker den til 73, og stiger noe igjen mot 85
  • trivsel og lykke synker gradvis mot 50, og deretter stiger de jevnt og trutt igjen, før de synker litt igjen mot slutten, uten at det er i nærheten av bunnpunktet i 50-årene

For folk som nærmer seg 50 med en trist følelse i magen, så finnes det altså lyspunkt: Du blir ikke yngre, men du blir tross alt stadig eldre.

Pin It on Pinterest

Shares
Share This