Drømmen bak klagen

Drømmen bak klagen

Finnes det noe verre enn sutrete og grinete unger?

Ja.

Sutrete voksne.

De finnes det mange flere av.

Og de lar seg ikke trøste med en is og løfter om dessert.

En god venn plantet et «mantra» i bakhjernen min da vi for noen år siden slepte oss svette og slitne på bakglatte ski oppover bakkene mot Hallingnatten.

(mer…)

Rang og privilegier Alle er vi like. Men hvem er likest?

Rang og privilegier Alle er vi like. Men hvem er likest?

Da jeg kom hjem fra jobb var det en håndverker der. Det var min kjære som hadde bestilt ham, planlagt hva han skulle gjøre og lagt alt til rette. De diskuterte ivrig ulike løsninger.

I det jeg kom inn i leiligheten, ble hun brått usynlig.

Nå var det meg han henvendte seg til som antatt autoritet og beslutningstaker.

Håndverkeren ga meg et privilegium i kraft av mitt kjønn.

Det kunne ikke vært mer urettferdig.

Men det er helt normalt.

En god og godt voksen venninne opplevde gang på gang at mennesker hun møtte på sin vei snakket om henne til hennes følge, over hodet hennes, som om hun var en hund eller et lite barn.

Hun satt i rullestol.

Min venninne ble fratatt privilegier i kraft av sin fysikk.

Det kunne ikke vært mer urettferdig.

Men det er helt normalt.

I vår kultur har vi i stor grad brutt ned formelle hierarkiske strukturer til en stor, konsensusdrevet, kollektiv dugnad. Administrerende direktør og truckfører spiller på samme lag, og er like viktige begge to.

Alle er like.

Derfor må vi finne mer subtile måter å avgjøre hvem som likevel er litt likere.

For et sted på rangstigen står du, uansett.

Her er noe av det som avgjør den relative rangeringen vi ubevisst gjør av oss selv og hverandre:

  • Hvor du kommer fra: Hvilken etnisk gruppe tilhører du? Er du norsk, barn av innvandrerforeldre, eller nylig ankommet landet? Hvor bor du? Hvem er din familie? Hva er din sosiale tilhørighet? Er du gift, skilt, singel? Hva er din religion eller mangel på?
  • Hvilke grupper du identifiserer deg med: Er du intellektuell? Er du småbarnsforelder? Er du rotarianer, student, nazist, miljøaktivist?
  • Hva folk ser: Hva er ditt kjønn? Hvordan ser du ut? Hvordan kler du deg? Sitter du i rullestol? Går du med krykker? Er du tykk eller tynn, ung eller gammel, stygg eller pen?
  • Hva du representerer: Hvilken posisjon har du? Hva har du oppnådd? Hvilken arbeidsgiver har du?
  • Din kompetanse: Hvilken utdanning har du? Hva kan du? Hva er din faglige forankring?

Rang kan bli et dop, på godt og vondt. Den eplekjekke oppkomlingen i sin røde Lamborghini kan ha tatt en overdose av rang-dopet.

For mye negativ rang kan gi motsatt effekt.

Rang gir privilegier. Når du glemmer at dine privilegier er knyttet til din rang, er du i fare. For når oppkomlingen går konk og Lamborghinien går på tvangsauksjon, mister han ikke bare fysiske bevis på suksess, han mister hele sin identitet.

Det er også helt normalt.

Men ikke så gøy.

Utfordringen er å skille mellom de roller din rang gir deg og hvem du innerst inne er. De privilegiene du får i kraft av din rang er en bonus. De kan du feire.

Kjøper du den via denne linken gir du TM noen ører. 🙂

Enten du er leg eller lærd, sjåfør eller direktør, vestkantgutt eller innvandrerjente: her har du en hjemmelekse, inspirert av Arnold Mindells Sitting in the Fire:

  1. Kartlegg dine privilegier for eksempel ved å stille deg selv disse spørsmålene:
    • Identitetsrelaterte privilegier: Hvilke privilegier har du eller mangler du på grunn av nasjonalitet? Har du intellektuell, sosial eller finansiell makt? Hvilke privilegier er knyttet til å ha en god fysikk og helse? Hvilke privilegier følger ditt kjønn? Hva gjør du som du er stolt av? Er det din inntjeningskapasitet, din utdannelse, måten din familie behandles, din alder? Frykter andre din erfaring? Hva eier du som andre gjerne vil ha? Hvilke privilegier er knyttet til ditt morsmål? Din utdannelse? Er du en god taler? En trygg leder?
    • Psykologiske privilegier: Hvis du ikke opplever problemer knyttet til barndommen din, er du allerede i en psykologisk rang de fleste andre ikke har. Våkner du opp om morgenen og gleder deg til dagen? Når du gjør det, nyter du privilegier andre ikke har. Føler du deg sentrert og ubekymret om fremtiden? Du har psykologisk rang. Hva er dine personlige teknikker for å håndtere spenning og problemer? Hvis de er gode har du mental rang.
    • Posisjon: Tenk på organisasjonen du tilhører. Hvor er du i hierarkiet? Hvilke offisielle anerkjennelser har du? Svarer du til andre? Svarer andre til deg?
  2. Feire dine privilegier, og bruk dem til egen og andres fordel. Vær takknemlig for ditt hell og hva du slipper unna på grunn av dine privilegier. Hvis du ikke føler at du har noen privilegier å feire, vurder muligheten av at du har internalisert omverdenens syn på din rase, kjønn, seksuell legning, fysikk eller annet, og dermed gjort deg fordomsfull overfor deg selv. Eller kanskje føler du at det ikke er noe å feire fordi du føler deg skyldig ved å ha noe andre ikke har?
  3. Velg et av dine sterkeste privilegier og spør deg selv hvordan du i dag bruker det. Tenk på individer eller grupper som ikke har disse privilegiene. Kan du dele eller bruke dine privilegier til å gjøre andre stolte av sine, eller få problemer frem, og redusere fordommer? Er det friksjon i luften rundt deg? Hvordan kan dette henge sammen med dine privilegier? Hvilke ubevisste beskjeder sender du når du ikke anerkjenner egen rang? Hvordan kan du bruke dine privilegier til å endre din organisasjon, ditt samfunn eller hele verden?

God tirsdag.


Første gang publisert 24.05.11 med tittelen «Rang, rus og rullestol». Redigert og republisert 13.02.18. Oppslagsfoto Wikimedia Commons. 

Lignende ting

Frist oss ikke inn i ledelse

Frist oss ikke inn i ledelse

«Led oss ikke inn i fristelse», ber noen sitt fadervår. «Frist oss ikke inn i ledelse», kan man tenke når man leser stillingsannonser. For er det egentlig lenger noen forskjell på kravene som stilles til ledere og «vanlige» medarbeidere? Nei, fastslår Gerd Nilsson i denne foreløpig siste artikkelen i serien «myter om ledelse».

Når vi skriver og snakker om lederskap, har det da kun relevans for de som innehar et formelt lederansvar som  linjeledere, prosjektledere eller i tverrfunksjonelle team?

Neppe.

Hva i all verden har en medarbeider og en leder til felles? Fra min kombinerte tilværelse som ledercoach og karriereveileder tør jeg påstå at fellestrekkene mellom hva du må beherske for å være en god leder og en attraktiv medarbeider blir flere og flere.

Følgende er klippet og limt fra en stillingsannonse: (mer…)

4 spørsmål som kan redde verden, men som vi stadig glemmer å stille

4 spørsmål som kan redde verden, men som vi stadig glemmer å stille

Nylig oppstod en dissonans i forholdet til en god venn. Det var ubehagelig og frustrerende, spesielt fordi jeg vet det kunne vært unngått hvis jeg levde som jeg lærer. Her er fire spørsmål jeg vet kan redde verden, men som jeg stadig glemmer å stille.

Det handlet om uuttalte forventninger fra min side. Jeg forventet noe, han tenkte annerledes, og jeg ble irritert over at han ikke gjorde som jeg hadde tenkt.

Som jeg hadde tenkt.

Ikke som jeg hadde sagt.

Mønsteret er kjent, om ikke så kjært. Det gjentar seg ofte, og ikke minst på hjemmebane, der helst med motsatt fortegn. Min kjære har tenkt en god del ting om hva jeg burde gjøre, men har ikke nødvendigvis uttrykt det særlig  tydelig. Det burde jo være unødvendig, ikke sant? Jeg burde jo skjønt hva hun tenkte?

Hun har rett, og hun har feil: For vi kan stort sett gjette med stor grad av presisjon hva som rører seg hos våre medmennesker, hvis vi bare tar oss tid.

Og: vi lever i en stadig mer ufokusert verden hvor vi ikke alltid kan regne med at våre medmennesker er tilstedeværende nok til å lese tanker.

Da får avsender selv et ansvar for å tydeliggjøre forventningene.

Et av de viktigste verktøyene jeg fikk gjennom min trening som team-coach er det som kalles å «designe partnerskapsalliansen» (DPA). Det er relasjonenes egen «Swiss Knife», både hva gjelder anvendelighet, fleksibilitet og tendensen til å ligge innerst i en skuff når det gjelder.

En DPA kan hentes fram i alle sammenhenger hvor det kan være ulike forventninger mellom de involverte, det være seg om man skal på kino eller diskutere våpenhvile i Midt-Østen.

Den består grunnleggende sett i å snakke seg gjennom fire enkle, men likevel dypt grunnleggende spørsmål.

  1. Hva er den høye og lave drømmen for det som ligger foran oss?
  2. Hva slags samarbeidsklima skal vi skape?
  3. Hva vil det kreve av hver enkelt av oss?
  4. Hva gjør vi når det blir tøft?

Da jeg begynte i ny jobb i HR Norge i juni, gikk jeg sammen med min nærmeste kollega gjennom de fleste av disse spørsmålene. Jeg fortalte henne at min «høye drøm» er knyttet til det store og viktige påvirkningspotensialet som ligger i denne organisasjonen, og at den lave er at drømmene skal drukne i  den daglige tralten. Hun fortalte meg om hvor viktig tillit, åpenhet, ærlighet og humor er for et godt samarbeidsklima. Vi snakket om hva dette vil kreve av oss, og hva vi er villige til å forplikte oss til for å skape og ivareta et godt klima, og vi var enige om at når det blir tøft, skal det være rom for usminket sannhet, uten at det er personlig. Vi knesatte et ufravikelig bud: Sutring er forbudt.

Vi skrev det hele ned, og la det på et delt og levende dokument på Google Docs som vi begge har tilgang til.

Det er et dokument fullt av tilsynelatende selvfølgeligheter og banaliteter, men det at det er debattert og avtalt før vi ordentlig går i gang med samarbeidet er like fullt et solid forsvarsverk mot fremtidig trøbbel og vonde følelser.

Det er fire enkle, men sterke spørsmål.

Ta de med deg denne Tirsdag morgen.

Pin It on Pinterest