Fjesbok eller fjestid?

Fjesbok eller fjestid?

I fjesbok-alderen er fjestid i ferd med å bli undervurdert. Men fjestid er fremdeles det viktigste suksesskriteriet, enten du søker suksess i arbeidslivet eller i private relasjoner.

Daglig leser vi i aviser, blader og på nett om hvordan vi kan få mer suksess ved å bruke sosiale nettverk som Facebook, LinkedIn og Twitter. Søker du på «facebook tips» får du 224 millioner tilslag. Søker du på «fjestid tips» får du to. Det er en forskjell på 223 millioner 998 tusen og 98. Og går du inn på de to fjestidtreffene, viser det seg at det faktisk er tips om hvordan du skal slippe unna for mye fjestid.

Dette groteske misforholdet er det på tide at noen gjør noe med. Og i likhet med når «noen» skal handle mat eller gå ut med søpla hjemme hos oss, så er det vel bare å erkjenne at «noen», det er meg.

I en tid hvor det er mulig å ha 2.500 venner man aldri har møtt, skal man ikke glemme at kommunikasjon først og fremst handler om å møtes ansikt til ansikt. Ikke-verbal kommunikasjon har en enorm innflytelse på folks følelser og handlinger. Denne formen for kommunikasjon får du lite eller ingenting av gjennom sosiale medier. Det er først når du møter mennesker ansikt til ansikt at du kan kommunisere via mimikk, berøring, kroppsspråk, ansiktsuttrykk og øyekontakt.

Tiden du tilbringer ansikt til ansikt med andre mennesker er «fjestid». Der fjesboka gir bredde og overfladiskhet, gir fjestida dybde og mening. Gjennom Facebook kan du spre minimale informasjonsbiter til et maksimalt antall «venner». I fjestida formidler og mottar du maksimalt av informasjon fra et minimalt antall mennesker.

Organisasjoner som Business Network International (BNI), Rotary og utallige andre er skapt ut fra erkjennelsen av at fjestid – mye fjestid – er det som er viktig for langsiktig utvikling av nettverk og karriére. BNIs frokost- og lunsjgrupper tiltrekker seg ukentlig titusenvis av mennesker som står opp grytidlig for å slepe seg av gårde til et møte. At disse betaler tusenvis av kroner i året for å få lov til å bruke sin verdifulle tid sammen med andre indikerer i seg selv noe av verdien av fjestid versus fjesboktid.

Fjestid er komplekst, men lønnsomt. Forskere har vist at det er mulig å peke ut vinnere kun basert på hvilke sosiale signaler de sender ut. Ved å tilrettelegge arbeidsplassen fysisk slik at kolleger får mer omgang med hverandre kan produktiviteten øke med så mye som 10 prosent.

Du vet du får for lite fjestid hvis du får en impuls om å klikke på nesa til henne som sitter vis a vis deg på bussen for å invitere henne ut. Hvis dette er i nærheten av å minne deg om noe, så plugg ut øretelefonene, fang et blikk, åpne munnen og begynn å snakke.


Denne artikkelen er tidligere publisert i Computerworld IT-karriére.

En Apple om natten

En Apple om natten

Uttrykket «An apple a day keeps the doctor away» har fått en ny mening for meg. Sist jeg var hos legen, foreskrev han nemlig en iPhone app.

Som mange menn, kjenner jeg sjelden behov for å gå til legen. Jeg virker omtrent som jeg skal, så hvorfor dra til verkstedet?

På den annen side setter jeg iblant bilen inn til service, selv om det ikke er noe åpenbart galt med den. Siden jeg gjerne vil behandle meg selv like godt – eller helst bedre – enn jeg behandler bilen min, tar jeg derfor et legebesøk sånn rundt hver 10.000 kilometer.

På siste service hos fastlegen, var resultatet det samme som før: Pasienten er frisk og rask og sånn noenlunde lykkelig, veier ikke for mye, ikke for lite, og i fin fysisk form.

Underlig nok kjentes det et øyeblikk som en nedtur. Jeg tenkte på alle de skrøpelige menneskene jeg hadde  slått i hjel ventetiden sammen med i venterommet, og kjente på at egentlig ikke hadde noe der å gjøre. Jeg fikk rett og slett litt dårlig samvittighet for å være helt frisk og likevel ta av helsevesenets begrensede, men verdifulle kapasitet. (mer…)

Harmoni er overvurdert Lag litt baluba

Harmoni er overvurdert Lag litt baluba

Et arbeidsmiljø uten konflikt anses ofte som det ultimate målet for en arbeidsplass. I virkeligheten kan fred og harmoni være det verste som kan ramme en bedrift.

Lehman Brothers gikk overende delvis fordi det var for harmonisk der. Det tidligere konfliktfylte, aggressive og krigerske miljøet ble omskapt til en oase av fred og harmoni da en ny toppleder kom ombord. Resultatet var at da det begynte å gå nedoverbakke var det ingen som sa fra av frykt for å ødelegge harmonien.

Hvis du syns det blir for koselig på arbeidsplassen, så lag litt baluba. Du gjør i så fall et viktig arbeid, og du kan dekke deg bak viktige forskningsresultater. Det har nemlig vist seg gang på gang at når tilfredsheten vokser til et nivå hvor det blir selvtilfredshet, så er det et tegn på at virksomheten snart ramler over stupet.

Alle miljø trenger litt friksjon. Friksjon er energi. Konflikt er sunt, viktig og livsnødvendig. I passende doseringer. Det er forskjell på å rafte nedover Sjoa og å rulle i tønne over Niagara. Unngå de kraftigste strykene, men sørg også for å komme ut av de stillestående bakevjene med råtnende vann.

En virksomhet trenger å finne den rette balansen mellom friksjon og harmoni. Ledelsen vil tjene på å sikre at energien som skapes av friksjonen har en positiv retning. Ikke alle konflikter er konstruktive. De beste kampene utkjempes for gode saker; det være seg et edelt formål eller de drastiske nyvinninger som kan endre reglene i markedet. De er fokusert på muligheter, ikke på hevn, på fremtiden, ikke fortiden. De utkjempes dessuten med sportslighet og generøsitet, ikke minst overfor den eller de parter som er på vikende front.

Vår uutnyttede naturressurs

Vår uutnyttede naturressurs

Vel 10 prosent av de som lever i Norge har en etnisk og kulturell bakgrunn som ikke inkluderer brunost og langrennski. I jakten på kompetanse er dette blitt en ettertraktet gruppe.

I det siste har jeg intervjuet medlemsbedriftene i Alarga, blant dem virksomheter som Telenor, Statkraft, Yara, Orkla, IM Skaugen og Statoil. Fokus for samtalene har vært arbeidsintegrering av de 10 prosentene av Norges befolkning som ikke er opprinnelig norske.

Felles for de store norske virksomhetene jeg har snakket med er at de åpenbart har oppdaget en skatt, en gullskimrende uutnyttet ressurs. Det er nesten så de hvisker for at ikke konkurrentene skal oppdage at det er et nytt gullrush på gang.

«Oppsiktsvekkende kompetente», var ordene konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft brukte for å beskrive stipendiatene fra Alarga.

Alarga er en organisasjon som gir stipender til norske studenter med foreldre som kommer fra ikke-vestlige kulturer.

Det er studenter på dr eller mastergradnivå, og det er mennesker som kjenner den norske kulturen godt, samtidig som de bærer med seg kunnskap om andre kulturer og andre tenkesett.

De kjennetegnes gjerne ved to ting: Toppkarakterer og fremmedklingende navn.

Fremdeles er det siste momentet viktigere for mange arbeisgivere enn det første. Bærer du navn med særlig mer eksotisk klang enn Ola eller Kari kan du åpenbart ta så mange doktorgrader du vil, søknaden din havner likevel i søpla.

Dette er jo en ganske tåpelig situasjon, og i et arbeidsmarked som skriker etter kompetanse er det regelrett idiotisk.

Men det er altså i ferd med å endre seg, og Alarga en av mange viktige pådrivere. De største går foran, og det er minst fire gode grunner til å følge eksemplene til disse ledende aktørene.

  1. Mangfold: Globaliseringen gjør det stadig mer nødvendig å forstå hvordan det tenkes i andre markeder. Ansatte i den norske IT-bransjen kan i dag like gjerne være plassert i Baltikum, Slovenia eller India som i Nydalen, Oslo. Friksjon og konflikt kan oppstå når man ikke forstår hverandres verdier og kultur. Ved å bygge denne tverrkulturelle kompetansen så å si inn i veggene i bedriften kan mange misforståelser unngås, samtidig som kreativiteten stimuleres av de nye perspektivene som bringes inn.
  2. Internasjonalisering: Når virksomheten skal etablere seg i nye markeder, er det nødvendig med ledere som forstår og tilpasser seg den lokale kulturen uten å gå på akkord med grunnleggende verdier som respekt for den enkelte, egalitet, ærlighet og redelighet.
  3. Nye markeder: 10 prosent av Norges befolkning og bortimot en fjerdedel av hovedstadens befolkning overses i det store og det hele i dag når virksomheter gjør sine markedsfremstøt. Speiler du befolkningsstrukturen i landet i bedriften din, vil bedriften kunne oppdage helt nye markeder og forretningsmuligheter.
  4. Mobilitet: Arbeidstakere med utferdstrang er sjelden kost. «Når nordmenn snakker om mobilitet, mener de innenfor ring 3», sa et av mine intervjuobjekter med et skjevt smil. Viljen og lysten til en internasjonal karriére, med alt det fører med seg på godt og vondt, er gjerne større hos folk som har en mer tverrkulturell ballast.

Denne kommentaren er opprinnelig publisert i Computerworld Norge.

Ingen – det er meg

Ingen – det er meg

Nå vil «ingen» være coach skriver Ukeavisen Ledelse.

«Ingen», det er vel meg det.

Tittelen «coach» er ikke alltid en hedersbetegnelse. Som det ofte skjer i en voksende industri, gikk det inflasjon i begrepet. De som året før hadde «salgstrener» på visittkortet, ble plutselig «salgscoacher». Alle drev med coaching. Healere coachet kroppen, prester coachet sjelen, psykologer coachet hodet, illusjonister coachet magien i livet ditt, og sjamaner coachet resten av universet. Som forøvrig ga deg alt du ville ha, bare du kjente hemmeligheten.

Som alle hype-kurver, måtte coach-hypen også nå toppen. Nå rømmer profesjonelle coacher inn i nye benevnelser, som fasilitator, ledertrener, sparringspartner og kommunikolog, skriver avisen.

Kvasi-coachene følger etter.

Selv blir jeg her. Hype-kurver har nemlig det til felles at de tar deg på en fantastisk bølge i starten. Denne kræsjer med et smell, og rister av seg de fleste. De som blir igjen og henger med på veien videre blir imidlertid med på fremveksten av den neste fasen, en langt mer rolig og stødig vekst- og modningsfase.

Det er der vi skal nå.

Pin It on Pinterest