Fjesbok eller fjestid?

Fjesbok eller fjestid?

I fjesbok-alderen er fjestid i ferd med å bli undervurdert. Men fjestid er fremdeles det viktigste suksesskriteriet, enten du søker suksess i arbeidslivet eller i private relasjoner.

Daglig leser vi i aviser, blader og på nett om hvordan vi kan få mer suksess ved å bruke sosiale nettverk som Facebook, LinkedIn og Twitter. Søker du på “facebook tips” får du 224 millioner tilslag. Søker du på “fjestid tips” får du to. Det er en forskjell på 223 millioner 998 tusen og 98. Og går du inn på de to fjestidtreffene, viser det seg at det faktisk er tips om hvordan du skal slippe unna for mye fjestid.

Dette groteske misforholdet er det på tide at noen gjør noe med. Og i likhet med når “noen” skal handle mat eller gå ut med søpla hjemme hos oss, så er det vel bare å erkjenne at “noen”, det er meg.

I en tid hvor det er mulig å ha 2.500 venner man aldri har møtt, skal man ikke glemme at kommunikasjon først og fremst handler om å møtes ansikt til ansikt. Ikke-verbal kommunikasjon har en enorm innflytelse på folks følelser og handlinger. Denne formen for kommunikasjon får du lite eller ingenting av gjennom sosiale medier. Det er først når du møter mennesker ansikt til ansikt at du kan kommunisere via mimikk, berøring, kroppsspråk, ansiktsuttrykk og øyekontakt.

Tiden du tilbringer ansikt til ansikt med andre mennesker er “fjestid”. Der fjesboka gir bredde og overfladiskhet, gir fjestida dybde og mening. Gjennom Facebook kan du spre minimale informasjonsbiter til et maksimalt antall “venner”. I fjestida formidler og mottar du maksimalt av informasjon fra et minimalt antall mennesker.

Organisasjoner som Business Network International (BNI), Rotary og utallige andre er skapt ut fra erkjennelsen av at fjestid – mye fjestid – er det som er viktig for langsiktig utvikling av nettverk og karriére. BNIs frokost- og lunsjgrupper tiltrekker seg ukentlig titusenvis av mennesker som står opp grytidlig for å slepe seg av gårde til et møte. At disse betaler tusenvis av kroner i året for å få lov til å bruke sin verdifulle tid sammen med andre indikerer i seg selv noe av verdien av fjestid versus fjesboktid.

Fjestid er komplekst, men lønnsomt. Forskere har vist at det er mulig å peke ut vinnere kun basert på hvilke sosiale signaler de sender ut. Ved å tilrettelegge arbeidsplassen fysisk slik at kolleger får mer omgang med hverandre kan produktiviteten øke med så mye som 10 prosent.

Du vet du får for lite fjestid hvis du får en impuls om å klikke på nesa til henne som sitter vis a vis deg på bussen for å invitere henne ut. Hvis dette er i nærheten av å minne deg om noe, så plugg ut øretelefonene, fang et blikk, åpne munnen og begynn å snakke.


Denne artikkelen er tidligere publisert i Computerworld IT-karriére.

En Apple om natten

En Apple om natten

Uttrykket “An apple a day keeps the doctor away” har fått en ny mening for meg. Sist jeg var hos legen, foreskrev han nemlig en iPhone app.

Som mange menn, kjenner jeg sjelden behov for å gå til legen. Jeg virker omtrent som jeg skal, så hvorfor dra til verkstedet?

På den annen side setter jeg iblant bilen inn til service, selv om det ikke er noe åpenbart galt med den. Siden jeg gjerne vil behandle meg selv like godt – eller helst bedre – enn jeg behandler bilen min, tar jeg derfor et legebesøk sånn rundt hver 10.000 kilometer.

På siste service hos fastlegen, var resultatet det samme som før: Pasienten er frisk og rask og sånn noenlunde lykkelig, veier ikke for mye, ikke for lite, og i fin fysisk form.

Underlig nok kjentes det et øyeblikk som en nedtur. Jeg tenkte på alle de skrøpelige menneskene jeg hadde  slått i hjel ventetiden sammen med i venterommet, og kjente på at egentlig ikke hadde noe der å gjøre. Jeg fikk rett og slett litt dårlig samvittighet for å være helt frisk og likevel ta av helsevesenets begrensede, men verdifulle kapasitet. (mer…)

Ingen – det er meg

Ingen – det er meg

Nå vil «ingen» være coach skriver Ukeavisen Ledelse.

«Ingen», det er vel meg det.

Tittelen «coach» er ikke alltid en hedersbetegnelse. Som det ofte skjer i en voksende industri, gikk det inflasjon i begrepet. De som året før hadde «salgstrener» på visittkortet, ble plutselig «salgscoacher». Alle drev med coaching. Healere coachet kroppen, prester coachet sjelen, psykologer coachet hodet, illusjonister coachet magien i livet ditt, og sjamaner coachet resten av universet. Som forøvrig ga deg alt du ville ha, bare du kjente hemmeligheten.

Som alle hype-kurver, måtte coach-hypen også nå toppen. Nå rømmer profesjonelle coacher inn i nye benevnelser, som fasilitator, ledertrener, sparringspartner og kommunikolog, skriver avisen.

Kvasi-coachene følger etter.

Selv blir jeg her. Hype-kurver har nemlig det til felles at de tar deg på en fantastisk bølge i starten. Denne kræsjer med et smell, og rister av seg de fleste. De som blir igjen og henger med på veien videre blir imidlertid med på fremveksten av den neste fasen, en langt mer rolig og stødig vekst- og modningsfase.

Det er der vi skal nå.

Pin It on Pinterest