De nye norske lederne er ikke fra Norge

De nye norske lederne er ikke fra Norge

Et samfunns fremskritt springer ut av individuelle drømmer. Når norske nordmenn slutter å drømme, overtar drømmene som fraktet nye nordmenn hit fra andre land.

Hver fjerde person du møter i gatene her i Oslo er av en annen etnisk opprinnelse enn norsk.

Det er en velsignelse.

Ikke minst for næringslivet.

En tid har jeg på oppdrag fra Alarga intervjuet store norske virksomheter om talentutvikling.

Som du vet er talent en naturressurs. Som andre naturressurser er den begrenset, selv om den til en viss grad er fornybar.

Alarga leverer råvarene til denne naturressursen. Det beste utvalget finner de blant første- og annengenerasjons nordmenn.

Garvede direktører, HR-sjefer, kommunikasjonsrådgivere og ingeniører får stjerner i blikket når de snakker om Alarga.

Herfra kommer unge mennesker med doble og triple mastergrader, 5-6-7 språk, sterk arbeidsmoral og -disiplin, store ambisjoner og flerkulturell forståelse. (mer…)

Hvordan Benedict Bocek påvirket Orklas samfunnsansvar

Hvordan Benedict Bocek påvirket Orklas samfunnsansvar

Benedikt Bocek, en økonomistudent med foreldre fra Tsjekkia, tok sommerjobb i Orkla. Arbeidet han gjorde da, og senere som Alarga-stipendiat i Orkla, medfører at Orkla overveier å gjøre viktige justeringer i dokumentasjonen av hvordan de forvalter sitt samfunnsansvar.

— Mangfold er en viktig form for kompetanse. Alarga serverer oss denne kompetansen på et fat. Mennesker med andre perspektiver og en annen kulturell ballast bidrar til innovasjon og nytenkning.

Det er Geir Aarseth, som er direktør for kompetanseutvikling i Orkla, som sier dette. Aarseth er også en av ildsjelene bak Alarga, og han sitter i dag som leder for Alargas råd.

Orkla har eller har hatt tre stipendiater fra Alarga, en av dem ved hovedkontoret og to i Elkem. Med mer enn 30.000 ansatte, hvorav bare en tredjedel i Norge, kan det synes som en dråpe i havet. Det forhindrer ikke at kompetansen Alarga har brakt inn allerede har skapt grunnleggende endringer i Orkla. (mer…)

Vår uutnyttede naturressurs

Vår uutnyttede naturressurs

Vel 10 prosent av de som lever i Norge har en etnisk og kulturell bakgrunn som ikke inkluderer brunost og langrennski. I jakten på kompetanse er dette blitt en ettertraktet gruppe.

I det siste har jeg intervjuet medlemsbedriftene i Alarga, blant dem virksomheter som Telenor, Statkraft, Yara, Orkla, IM Skaugen og Statoil. Fokus for samtalene har vært arbeidsintegrering av de 10 prosentene av Norges befolkning som ikke er opprinnelig norske.

Felles for de store norske virksomhetene jeg har snakket med er at de åpenbart har oppdaget en skatt, en gullskimrende uutnyttet ressurs. Det er nesten så de hvisker for at ikke konkurrentene skal oppdage at det er et nytt gullrush på gang.

«Oppsiktsvekkende kompetente», var ordene konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft brukte for å beskrive stipendiatene fra Alarga.

Alarga er en organisasjon som gir stipender til norske studenter med foreldre som kommer fra ikke-vestlige kulturer.

Det er studenter på dr eller mastergradnivå, og det er mennesker som kjenner den norske kulturen godt, samtidig som de bærer med seg kunnskap om andre kulturer og andre tenkesett.

De kjennetegnes gjerne ved to ting: Toppkarakterer og fremmedklingende navn.

Fremdeles er det siste momentet viktigere for mange arbeisgivere enn det første. Bærer du navn med særlig mer eksotisk klang enn Ola eller Kari kan du åpenbart ta så mange doktorgrader du vil, søknaden din havner likevel i søpla.

Dette er jo en ganske tåpelig situasjon, og i et arbeidsmarked som skriker etter kompetanse er det regelrett idiotisk.

Men det er altså i ferd med å endre seg, og Alarga en av mange viktige pådrivere. De største går foran, og det er minst fire gode grunner til å følge eksemplene til disse ledende aktørene.

  1. Mangfold: Globaliseringen gjør det stadig mer nødvendig å forstå hvordan det tenkes i andre markeder. Ansatte i den norske IT-bransjen kan i dag like gjerne være plassert i Baltikum, Slovenia eller India som i Nydalen, Oslo. Friksjon og konflikt kan oppstå når man ikke forstår hverandres verdier og kultur. Ved å bygge denne tverrkulturelle kompetansen så å si inn i veggene i bedriften kan mange misforståelser unngås, samtidig som kreativiteten stimuleres av de nye perspektivene som bringes inn.
  2. Internasjonalisering: Når virksomheten skal etablere seg i nye markeder, er det nødvendig med ledere som forstår og tilpasser seg den lokale kulturen uten å gå på akkord med grunnleggende verdier som respekt for den enkelte, egalitet, ærlighet og redelighet.
  3. Nye markeder: 10 prosent av Norges befolkning og bortimot en fjerdedel av hovedstadens befolkning overses i det store og det hele i dag når virksomheter gjør sine markedsfremstøt. Speiler du befolkningsstrukturen i landet i bedriften din, vil bedriften kunne oppdage helt nye markeder og forretningsmuligheter.
  4. Mobilitet: Arbeidstakere med utferdstrang er sjelden kost. «Når nordmenn snakker om mobilitet, mener de innenfor ring 3», sa et av mine intervjuobjekter med et skjevt smil. Viljen og lysten til en internasjonal karriére, med alt det fører med seg på godt og vondt, er gjerne større hos folk som har en mer tverrkulturell ballast.

Denne kommentaren er opprinnelig publisert i Computerworld Norge.

Pin It on Pinterest