De som bygger det nye Norge

De som bygger det nye Norge

For 30 år siden var en gründer nærmest synonymt med en svindler. For 20 år siden var en gründer en litt tvilsom spekulant og lykkejeger. I dag er de nasjonens redningskvinner og -menn, de som skal bygge vår fremtid og sikre vår velstand forankret i norske verdier.

Mange av dem snakker ikke norsk.

Det var i en artikkel i Aftenposten i 2004 definisjonene av ordet «gründer» (mer…)

3 idéer om gode idéer Byoriginaler, Seinfeld, Segway og idéers fysiologi

3 idéer om gode idéer Byoriginaler, Seinfeld, Segway og idéers fysiologi

Det fins to typer mennesker: de som skaper og de som ivaretar. Vi trenger begge. Men her skal det handle om de første.

I 1993 døde Oslos siste byoriginal, advokat Hermansen. «Man kan være gal uten å være sinnssyk», pleide den eksotisk kledde høyesterettsadvokaten som gjerne forlystet sine medpassasjerer ved å turne i bøylene på T-banen å si.

Etter Hermansen har originalitet fått trangere kår, ikke minst i arbeidslivet. Det er ikke det at originalitet ikke er lov, det er at de med originale tilbøyeligheter siles bort allerede i rekrutteringsprosessen. Kandidatene tilpasser seg markedet. Den smule originalitet som overlevde 20 år i utdanningssystemet undertrykker de så godt de kan i intervjuet, med mindre de er så dyktige at de får primadonna-alibi. Skal du slippe gjennom som original bør du også være genial.

«Skal du slippe gjennom som original bør du også være genial.»

Få HR-personer ville ansatt en Hermansen i dag, verken til juridisk avdeling (han var faktisk advokat) eller i kantina.

Det til tross for at virksomhetene skriker og tørster etter nye tanker, perspektiver og idéer.

Etterspørselen etter nye idéer er blitt så stor at det vokser frem en ny industri. Idé-industrien, kan vi kalle den. På scener og i møterom over hele landet kjøres ideation workshops med team desperate etter nye tanker. De brainstormer, evaluerer, tester, forkaster. De killer sine darlings.

Selv er jeg flere ganger blitt bedt om å fortelle hvordan jeg får idéer og hjelpe andre med å finne dem. I den prosessen har jeg måttet gå i meg selv og andre for å utforske idéers vekstvilkår.

Her er tre ting jeg tenker det er verdt å fokusere på når du skal tilrettelegge for at nye idéer kan vokse og gro.

Originalitet: Skal det være plass til nye tanker, må det også ryddes plass til bærerne av de nye tankene. Du trenger folk som stiller spørsmålstegn ved etablerte sannheter. For å få til det må du ikke hale inn folk i fargerike klær fra Karl Johan. Et godt hint får du allerede ved å se hva slags nettleser kandidatene bruker. I Adam Grants «Originals: How non-conformists change the world» refereres en undersøkelse av metadata fra 50.000 mennesker som gjorde en jobb-test online. Analyseselskapet Cornerstone OnDemand fant at hvilken nettleser som ble brukt i besvarelsen sa mer om den enkelte kandidaten enn mye annet det ble spurt om.

Årsaken, spekuleres det, er at de som ikke bruker de forhåndsinstallerte nettleserne Internet Explorer og Safari også er de som stiller spørsmålstegn ved andre etablerte sannheter. De tar ikke uten videre «default»-løsningen som god fisk. De forsøker å forme verden etter egne preferanser heller enn å akseptere standardversjonen.

Resultatet i denne undersøkelsen var 15% lenger ansettelsestid, 19% mindre fravær og bedre salg blant kandidatene som ikke valgte standarden, men lastet ned alternativet.

Å vurdere originalitet opp mot konformitet allerede i rekrutteringen kan altså være lønnsomt og smart.

Dårlige idéer:  «Less is more», sier noen. «Den beste måten å få en god idé er å få mange idéer», sa Linus Pauling. For mindre er ikke mer. Mer er mer.

For å skape et mesterverk må du skape mange middelmådigheter. Da London Philharmonic Orchestra skulle velge de 50 beste klassiske stykkene gjennom alle tider, valgte de 6 av Mozart sine mer enn 600 komposisjoner, 5 av Beethovens 650 og 3 av Bachs mer enn 1000.

Hadde komponistene bare skrevet 10-20 komposisjoner hver ville ingen visst hvem de var i dag.

«For å skape et mesterverk må du skape mange middelmådigheter»

Arroganse: Husker du Segway? Før lanseringen gikk ryktene om en revolusjonær ny innretning over hele kloden. Steve Jobs hadde fått et glimt inn i planene og tilbød umiddelbart oppfinneren 63 millioner dollar for 10 prosent av selskapet, Han fikk nei, og tilbød seg i stedet å være gratis rådgiver for Dean Kamen. Amazons Jeff Bezos var like ivrig som Jobs.

Noen av de smarteste hodene på planeten trodde oppriktig at dette var den største oppfinnelsen siden PCen. Prognosene tilsa salg på 10.000 enheter i uka. Seks år senere hadde de solgt 30.000 enheter. Totalt.

Husker du Seinfeld? Verdens desidert mest populære TV-show gjennom tidene ble presentert av to som aldri hadde lagd TV før. De hadde ikke noe særlig å skrive om, så de lagde et show om ingenting. Showet ble dømt nedenom og hjem både av folkene i TV-selskapene og pilotgrupper av publikum. Det var på hengende håret at det i det hele tatt ble noe av Seinfeld. Ti år senere hadde det spilt inn mer enn en milliard dollar for NBC.

Adam Grant omtaler disse som en falsk positiv og en falsk negativ. Han argumenterer for at de beste dommerne når det skal vurderes om et nytt produkt vil lykkes ikke er toppsjefene, ikke publikum, aller minst deg selv. Det er dine faglige likesinnede. En historie fra Cirque de Soleil illustrerer hvordan både direksjonen, klovnene, løvetemmerne og sirkuspublikummet gjorde det dårligere enn de andre akrobatene i vurderingen av om et nytt show ville lykkes.

Henry Ford sa at «hadde du spurt folk hva de ønsker seg, ville de sagt ‘raskere hester’». Som redaktør har jeg ofte praktisert en lignende arroganse. For lesere vet ikke hva de vil ha før de får det servert. Det krever mot å være arrogant nok til å ignorere fokusgrupper og markedsundersøkelse. Men noen ganger er det motet nødvendig.

God tirsdag.

PS. En «Ideation Bootcamp» i regi av Founder Institute arrangeres hos Selmer på Tjuvholmen i Oslo i kveld 9.01.17 kl 17:30. Jeg er der. Er du?


Oppslagsfoto: Pixabay

Til børsen skiller oss ad

Til børsen skiller oss ad

Det er mange likheter mellom gründerskap og ekteskap. Så like er de to, at mange finner det umulig å være i begge skapene samtidig. Andre greier ikke å se hva som er det ekte skapet og hva som er gründerskapet.

Det er kanskje ikke like tydelig som ved ekteskap, men når du trer inn i gründerskapet, inngår du en allianse som skal vare i mange år. Ikke til døden skiller dere ad (bank-i-bordet), men hvertfall til skifteretten, børsen eller et konkurrerende selskap gjør det.

Vi har seremonier knyttet til viktige begivenheter i livet vårt, seremonier som dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse. Slike begivenheter markerer gjerne store, skjellsettende endringer i livet.

Gifter du deg, blir vielsesattesten et konkret dokument som viser hva som har funnet sted. Men det er selve seremonien og stemningen som ble skapt du husker. Seremonien markerer et valg dere har tatt, et valg som betyr grunnleggende endringer i livet.

Om det å starte en virksomhet ikke er helt på linje med å gifte seg, så er det en stor begivenhet. Men markeringen er minimal. Skal du inn i gründerskapet, får du riktignok også en attest – en firmaattest, men det er også alt du får.

Det blir litt tomt.

Tross alt har du kastet alt på båten for å forfølge drømmen din om å ”ta” nisjen du har svettet for å definere, og du vet at du har formelen for hvordan du skal komme rett ut på verdensmarkedet ved hjelp av Internett og sosiale medier.

GRATIS TIPS
Men så var det den manglende seremonien, da.

Her er et gratis tips til Brønnøysundregistrene: Lag et tilbud til folk som skal inn i gründerskapet om tilretteleggelse av en seremoni som markerer deres inntreden i den uhellige gründerstand.

Så kunne gründere avkreves og avlegge sine løfter, og bli smidd i gründerskapets lenker på en måte som kanskje kan virke motiverende for å stå løpet ut når det begynner å blåse.

Mange ville sikkert benytte anledningen til å avgi spesiallagede løfter, som er blitt så populært i mange ekteskapsinngåelser nå. Tenk deg at du sitter der foran www.brreg.no, eventuelt med revisoren din som forlover, og med ditt nye selskap foran dere. Du er klar – mer klar enn du noensinne har vært. Du skal tre ut av din hederlige lønnsmottakertilværelse og inn i gründerskapet.

Mens hjertet hamrer og blodet bruser, vender du deg mot haugen av stiftelsesdokumenter. Du kremter litt. Trekker pusten dypt. Så avgir du dine løfter:


Kjære drømmeselskap, organisasjonsnummer 987.654.321 MVA, elskede virksomhet, som ved min side står, du har valgt meg som din gründer, og jeg har valgt deg som min skjebne. Jeg lover å holde sammen med deg, i gode og onde dager, til børsnoteringen skiller oss ad. Intet tykkere enn et regneark med budsjettene våre på skal komme mellom oss og vår kjærlighet.

Inn i vårt gründerskap tar jeg med meg min kreativitet, mine drømmer, min overtalelsesevne, mitt nettverk, min far, mor, onkel Jens, 2-3 gode venner, et gjeldsbrev med sikkerhet i huset, et skrantende ekteskap, kvalitetstiden med ungene og helsa mi. Alt jeg eier i dette livet er ditt, og verdiene vi skaper skal proratarisk tilfalle aksjonærene, etter at kemneren har fått sin andel.

Jeg lover deg troskap mot vår nisje. I tynt og tynnere, skal jeg bevare troen på den originale idéen som skapte vår allianse, og aldri, aldri, aldri falle for fristelsen til å vanne ut konseptet for kortsiktig press fra våre investorer.

Jeg vil motstå fristelsen til å ta hjemmemarkedet først. Jeg vil lede deg til fjerne strender, ut av lille Norge, til steder hvor vår supersmale nisje kan høste takksigelser fra tusener på tusener av kunder som vi vet vil elske vårt produkt i all sin sylskarpe og gnistrende klare prakt.

Jeg vil vise verden din storhet etter samme prinsipp som man pynter en reke til en hummer. Jeg lover å alltid holde deg pyntet, som en evig brud, og jeg vil bygge oss et vakkert hjem – et slott – på Internett med á là carte rullegardinsmeny i HTML 5 og open source databaseteknologi i kjelleren, – et hjem som vil trekke gjester fra alle sosiale medier og gi dem mulighet til å kjøpe våre produkter med maksimalt et klikk og et kredittkortnummer.

Jeg vil verne om vår forretningsplan, og være tro mot vår visjon. Jeg vil elske mine ansatte som meg selv, og inspirere dem til å dyrke frem et felles verdigrunnlag som kan binde oss sammen i bestrebelsene på å virkeliggjøre mine drømmer.

Jeg lover å ikke inngå et kompliserende seksuelt forhold med salgssekretæren, men la det bli med den ene gangen, og senere være trofast mot deg og vår styreformann. Jeg lover å være moderat i min omgang med alkohol på julebordet, og ikke under noen omstendighet fortelle regnskapssjefen hva jeg mener om ham.

Jeg skal ikke forsøke å smøre våre kunder med cognac og fine middager så fremt faren for å bli avslørt er større enn den potensielle gevinsten.

Jeg lover deg beskyttelse fra grådige investorer, inntil du er blitt stor og sterk nok til å beskytte deg selv. Når det stormer fra Stordalen, regner penge fra Tvenge og Stray Spetalen står med svai i halen, skal jeg selge deg dyrt og i så små biter at det blir en appetittvekker som vekker en umettelig hunger for mer blant småinvestorer i gråmarkedet.


Dette kan du si. Eller noe helt annet. Jeg kan vel tenke meg at du vil gjøre noen små modifikasjoner. Føl deg fri til å gjøre det til ditt eget.

ET STORT SKRITT
Når du har sagt det du må si, er det Registraren sin tur. Endelig kan du gi det svaret du egentlig er kommet for å gi, det viktigste for deg.

Du ser på forloveren din, revisor Andersen. Tårene sprenger. En bløt, tung klump presser i halsen. Dette er et lite skritt for direktemarkedsføringsbransjen, men et stort skritt for deg.

”Vil du reservere deg mot reklame?”, spør Registraren.

”Ja,” svarer du, nesten lydløst.

Registraren klikker betryggende med musa si, og skyver Samordnet Registermelding frem mot vitnene, oppslått på side 4. I det samme onkel Jens har signert, begynner elektroniske varselklokker å ringe for å spre det glade budskap om ditt selskaps inntreden i Registeret.

Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on InstagramPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter
Paal Leveraas
Coach. Skribent. Foredragsholder. @ Leveraas AS
Paal Leveraas er gründer i Leveraas AS, et selskap som jobber med ledere for å utvikle trygghet og selvtillit slik at du raskere kan tre inn i rollen som den lederen du ønsker å være, og som dine medarbeidere, kolleger og ledere trenger at du er.

(En tidligere versjon av denne artikkelen ble publisert i magasinet «Gründer» i oktober 2005)

 

Helten og hans g-punkt

Helten og hans g-punkt

Jeg har en forkjærlighet for g-bedrifter.

G-en kan stå for mye forskjellig. Gale. Gode. Guttete. Grisete. Grønne.

Men først og fremst står g for gründer.

På høyden mot vest tegner det seg en skikkelse mot himmelen. Han sitter rank på sin hest. Den svake vinden får manen til å bølge mot solnedgangen. Skikkelsen står støtt og trosser vær og vind, himmel og jord.

Det er (mer…)

Pin It on Pinterest