Organisasjonen og elefanten

Organisasjonen og elefanten

Du har kanskje hørt historien om de seks lærevillige, men akk så blinde menn som på hvert sitt vis beskrev en elefant? De hadde aldri sett elefanten, men fortalte med iver og glød det de kunne kjenne med hendene sine.

«En vegg» ropte mannen som måtte strekke seg på tå for å kjenne oppover den imponerende magen på siden av elefanten. «Et spyd» utbrøt han som holdt en glatt og skarp elfenbenstann mellom hendene sine. «Aha!» sa en tredje «den likner på en slange». Vi skjønner jo at det var han som holdt i snabelen. Forslagene haglet inn: «Et tau!» – «Et tre!» – «En vifte!»

Organisasjonsdyret

Las oss nå bytte ut elefanten med den organisasjonen du er en del av, det være seg familien din, arbeidsplassen din eller det nettverket du er avhengig av fordi du jobber alene.

Hvordan vil du beskrive din organisasjon? Det ville du ganske sikkert gjøre ut fra det ståsted du har. Din rolle. På en måte er alle i organisasjonslivet blinde når vi skal undersøke og beskrive «organisasjonsdyret». Med andre ord: Vår observasjon er ikke objektiv. Vårt ståsted og vår erfaringsbakgrunn vil påvirke hva vi «ser», hvilke begreper vi vil anvende og hvilke konklusjoner vi trekker. Alle har vi rett og alle tar vi feil.

Daglige tilpasninger

Enhver organisasjon er i stadig forandring om vi liker det eller ikke. Det skjer daglig tilpasninger til samfunnet rundt på alle nivåer i organisasjonen.

Et eksempel de aller fleste av oss kjenner fordi det utløste voldsom debatt var lovpålegget handelsnæringen fikk om å skjule tobakksvarer i dagligvarebutikker. De ansatte skulle håndtere møtene med tobakkskundene fra 1. januar 2010. Det går an å tenke seg et bilde som så slik ut.

September 2009: Ved den ene kassa på nærbutikken sitter en ung student. Han skulle egentlig ha vært ferdig med studiene sine, men klarte ikke å ta en viktig eksamen på vårparten fordi hans mor døde av kreft i mai. Når denne eksamen er unnagjort flytter han fra byen.

Ved kasse nummer to sitter en røyksugen dame på 35. Hun er forbanna og mener direktivet griper rett inn i hennes privatliv og følelse av frihet.

Bak henne sitter en dame som er vokst opp under fjerne himmelstrøk. Hun har hatt jobben i to uker og strever med språket. Hun strever også med å forstå kodene på arbeidsplassen og den lette tonen mellom ledelse og ansatt. Norsk politikk har hun ikke noe forhold til.

På bakrommet sitter en nyskilt daglig leder. Papirarbeidet har hopet seg opp og han stirrer tomt foran seg. Han tenker på at han ikke skal være sammen med ungene sine i jula og at han snart må ha på plass både ombygging og en strategi i samarbeid med sine ansatte for å møte den uønskede utfordringen.

Sett at det var deg som skulle inn for å bidra i denne fasen slik at ting kom på plass i tide. Da ville en forståelse av ulike understrømmer, sjargonger og tolkningsrammer være helt avgjørende for hvordan budskapet ville bli mottatt. Hvis ikke ville sjansen for å få skivebom være stor. Du ville sitte igjen uten å ha innfridd, mistet din legitimitet og den nødvendige tillit.

Og de ansatte ville forsøke å endre ulike elefanter.

Det er da det kan være greit å minne seg selv på det gamle diktet av John Godfrey Saxe:

THE BLIND MEN AND THE ELEPHANT

A Hindoo Fable

IT was six men of Indostan
To learning much inclined,
Who went to see the Elephant
(Though all of them were blind),
That each by observation
Might satisfy his mind.

The First approached the Elephant,
And happening to fall
Against his broad and sturdy side,
At once began to bawl:
«God bless me!—but the Elephant
Is very like a wall!»

The Second, feeling of the tusk,
Cried:»Ho!—what have we here
So very round and smooth and sharp?
To me ‘t is mighty clear
This wonder of an Elephant
Is very like a spear!»

The Third approached the animal,
And happening to take
The squirming trunk within his hands,
Thus boldly up and spake:
«I see,» quoth he, «the Elephant
Is very like a snake!»

The Fourth reached out his eager hand,
And felt about the knee.
«What most this wondrous beast is like
Is mighty plain,» quoth he;
«‘T is clear enough the Elephant
Is very like a tree!»

The Fifth, who chanced to touch the ear,
Said: «E’en the blindest man
Can tell what this resembles most;
Deny the fact who can,
This marvel of an Elephant
Is very like a fan!»

The Sixth no sooner had begun
About the beast to grope,
Than, seizing on the swinging tail
That fell within his scope,
«I see,» quoth he, «the Elephant
Is very like a rope!»

And so these men of Indostan
Disputed loud and long,
Each in his own opinion
Exceeding stiff and strong,
Though each was partly in the right,
And all were in the wrong!

moral.

So, oft in theologic wars
The disputants, I ween,
Rail on in utter ignorance
Of what each other mean,
And prate about an Elephant
Not one of them has seen!

 

Gjødsel for sjelen – og sjefen

Gjødsel for sjelen – og sjefen

Et verbalt klapp på skulderen er som gjødsel for sjelen – og sjefen.

Selv om jeg motiveres godt av andre ting enn ros må jeg innrømme at et verbalt klapp på skulderen gjør godt. For tro det eller ei, alle trenger ros. Selv sjefer.

I mitt forhold til mine sjefer, har jeg sjelden tenkt bevisst at sjefen ikke trenger ros.

Men det er på en pussig måte sjelden man tenker at sjefen trenger også ros.

På fredag, som svar på min fredagsmail (jeg sender ut en mail hver fredag med stort og smått av informasjon fra uken som har gått) fikk jeg følgende svar fra en av de som jobber hos meg:

Hei, Elin!

Du er en meget god sjef.

Den beste jeg har opplevd.

Ønsker deg en strålende helg 🙂

Klem vera

Skal si jeg ble glad. Veldig glad.

Det fikk meg til å reflektere litt over dette. Hvor lite flink jeg selv er og har vært å gi ros til mine sjefer.

Når man vet hvor godt det gjør, så burde man gjøre det oftere.

Så min oppfordring og bønn til dere alle er: gi ros. Både til sjefer, ansatte, kolleger, ektefelle, barn, familie og venner.

Men lov meg – la det være ekte ros. Ikke falsk overfladisk, men med mening. Uante hyggelige ting kan skje når man gir ros.

Har du en hyggelig episode å dele?

 

Om livet var en elv

Om livet var en elv

Vårt komplekse samfunn krever at vi er i stand til å lede oss selv gjennom hverdagen. Krevende, men uunngåelig. Noen ganger kan det være nyttig å bruke bilder, eller metaforer, for å få sagt det man ønsker. 

Jeg vil be deg bli med på en liten reise. I elvebåt. Elvebåten er en smal, nokså lang og flatbunnet farkost. Den er tilpasset det miljøet den skal ferdes i. (mer…)

Hønemor i ulveklær

Hønemor i ulveklær

Dyktige formidlere våger å gi av seg selv. Å åpne opp kan være en vanskelig prosess og en delikat balansegang, og det krever mye refleksjon og bevisstgjøring. Elin Ulset Nordseth har gått veien, og forteller om hvordan hun ble en hønemor, om enn i ulveklær.

(Foto: Andrew / Flickr CC-BY 2.0)

(Foto: Andrew / Flickr CC-BY 2.0)

Jeg har lyst å dele og reflektere over mine opplevelser av det å være gjesteskribent her i Tirsdag morgen.

Jeg har i et års tid skrevet innlegg i firmabloggen til MediaPlus. Da Paal åpnet Tirsdag morgen-spaltene for flere skribenter, følte jeg at tiden var inne for å gå et skritt videre med bloggingen. Rett og slett fordi jeg hadde saker jeg ønsker å dele som ikke nødvendigvis har med mitt fagområde å gjøre, men med meg som leder, og mine erfaringer rundt det.

Jeg ønsket å være mer personlig, og jeg ønsket å vise hvem jeg er. Nettopp fordi jeg mener at man er ikke det ene eller det andre. Jeg er ikke enten leder eller mor eller kone. Jeg er alt dette om hverandre, og de ulike rollene mine påvirker hverandre.

I tillegg har jeg selv fulgt Tirsdag Morgen, og har dyp respekt for denne kanalen og denne kanalens ressurspersoner. Så det å få lov å være en del av det, var en stor ære.

To innlegg har det blitt så langt, og for de av dere som har lest de ser at jeg deler personlige historier. Det gjør vondt! Det er skummelt og jeg skjelver når jeg vet at flere tusen vil lese mitt innlegg og få et innblikk i også den svake siden av meg. Det er rett og slett vanskelig, men med de postive og konstruktive tilbakemeldingene jeg har fått er det verdt det.

Men jeg har bestemt meg, jeg vil være personlig. Jeg vil dele av min ledererfaring basert på mine personlige historier. jeg vil dele av utfordringene med familie, barn, fritid og lederyrket.

Og i tillegg ble jeg av coachen utfordret på å bygge min egen merkevare i større grad enn jeg gjorde via firmabloggen. På firmabloggen treffer du Elin som fagperson og medierådgiver, her på Tirsdag Morgen treffer du Elin som leder og privatperson.

Så kom neste utfordring: hvem vil jeg være? Hvordan skal merkevaren «Elin» være?

Etter diskusjoner, refleksjoner og betraktninger med coachen (dere har vel sikkert skjønt nå at det er Paal?) har jeg kommet frem til at jeg er «hønemor i ulveklær». Tøff som toget, karriererettet og forretningsorientert, men et varmt hjerte for menneskene rundt meg. Glad i jobben min og min yrkesaktive side, men også veldig glad i og dedikert for familien min.

Så det vil altså være min merkevare. Så mine innlegg vil fremdeles inneholde de personlige historiene parallelt med betrakninger, meninger og refleksjoner rundt lederegenskaper og utfordringer.

Også priser jeg meg lykkelig for at jeg har tillit av Tirsdag Morgen til å dele dette, og at mannen min og famlien min støtter meg i at jeg kan dele av mine personlige historier.

Jeg håper du har likt og vil fortsette å like mine innlegg, og jeg gleder meg stort over kommentarer. Gi meg både ris og ros, utfordre meg og gjerne kritiser meg.

Og har du lyst til å hjelp meg gjerne til å holde meg til min merkevare når du leser mine innlegg, ja da blir jeg veldig, veldig glad.

Myter om ledelse: Du er den samme selv om du blir leder

Myter om ledelse: Du er den samme selv om du blir leder

Lederrollen forandrer deg som person. Å tro noe annet er selvbedrag. I serien «Myter om ledelse» ser Gerd Nilsson på hvordan din identitet forandrer deg som leder, enten du liker det eller ikke.

«Selv om jeg er leder, er jeg fremdeles den samme personen.»

Denne uttalelsen er det ikke så rent få nybakte eller kommende ledere som uttaler. Her er syv endringer som medfører at du bør tenke annerledes om dette. (mer…)

Pin It on Pinterest