Hvordan hjerneforskning forklarer hvorfor endring er bra for deg

Hvordan hjerneforskning forklarer hvorfor endring er bra for deg

Maskinene utfordrer oss organ for organ. Først utfordret de musklene våre. Senere har de vist seg å kunne tilby bedre øyne, ører og munner. I digitaliseringens tid står vi ved den siste skanse: maskinene utfordrer hjernene våre. Hva gjør vi nå?

Da industrialiseringen endret samfunnet fra slutten av 1700-tallet eliminerte vi i stor grad muskelkraft. Senere har teknologien overtatt og forbedret utførelsen av mange oppgaver som er knyttet til syn, hørsel og lukt.

For ikke lenge siden snakket vi om at er det én ting maskinene aldri kan gjøre bedre enn oss, så er det å kjenne igjen ansiktet til en venn. Vi har nå algoritmer som kjenner igjen ansikter bedre enn mennesker. Vi har teknologi som kan lytte og forstå hva du sier, avsløre om du lyver og til og med si noe om helsetilstanden din. Sansene for lukt, smak og berøring utfordres også.

Den siste skanse er tanken, bevissthet, rasjonalitet og følelser. Kunstig intelligens og kognitiv teknologi vil etter alt å dømme gradvis spise seg inn på disse områdene også, inntil den første algoritmen en dag våkner opp og konstaterer at den har en bevissthet.

Og interessant nok har den samme teknologien også gitt oss ny innsikt i hvordan hjernen fungerer. Vi vet nå mer enn noensinne om hvordan hjernen holdes i trim.

Og det er hva ukens Tirsdag morgen skal handle om: Hvordan man holder hjernen i trim.

Jeg spurte (mer…)

Hodestyrt endringsledelse

Hodestyrt endringsledelse

Å ta en jobb i en ny virksomhet kan sammenlignes med en organtransplantasjon. Det kreves tilpasningsevne om ikke immunforsvaret skal isolere deg og støte deg ut.

Når det nye organet i tillegg er virksomhetens hode og dette hodet har et mandat om å gjennomføre drastiske endringer, blir det fort et hodeløst prosjekt.

Det offentlig utspilte dramaet med Christine Meyer, Siv Jensen og Statistisk Sentralbyrå i hovedrollene har dominert nyhetsbildet den siste uken. Mediene og kommentarene i sosiale medier er først og fremst opptatt av å fordele skyld.

Men SSB-historien handler mindre om skyld og mer om statistisk sannsynlighet.

(mer…)

Professor Hernes’ dynamiske fortelling om stabilitet (og Lego-klosser)

Professor Hernes’ dynamiske fortelling om stabilitet (og Lego-klosser)

I en verden som endrer seg kontinuerlig er stabilitet undervurdert. Professor Tor Hernes’ forskning antyder at skal du være innovativ og skape endring, må du også sørge for stabilitet og ro.

— Jeg har nok markert meg som en talsperson for det å ikke glemme stabilisering som en del av innovasjonsprosessene, sier Tor Hernes.

Hernes er professor ved Copenhagen Business School og Høgskolen i Sørøst-Norge, og pendler mellom Tønsberg og København. Nordmannen har gjort seg bemerket internasjonalt for sitt arbeid med prosesser, organisasjoner og det ofte oversette tidsaspektet. (mer…)

Pin It on Pinterest