Plant et frø og la naturen gå sin gang

Plant et frø og la naturen gå sin gang

Det var dugnad i borettslaget i helgen. Vi rakte løv og ryddet etter høstens herjinger. Til slutt fikk jeg et siste oppdrag av dugnadssjefen. Jeg ble bedt om å plante noen blomsterløker.

Jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte akkurat det. Et lite hull i bakken, løken ned, jord over. Så, i mars-april, når de blomstrer, kommer belønningen.

Det kildret av en uvant begeistring i en (mer…)

(En annen slags) smøretips for påsken Enkle svar på kompliserte utfordringer

(En annen slags) smøretips for påsken Enkle svar på kompliserte utfordringer

Rød, gul, grønn eller blå? Her er smøretipsene du kan bruke både i påsken og i andre sammenhenger hvor du har med andre mennesker å gjøre.

Kommunikasjon er i blant forunderlig vanskelig. Hvis du noensinne har opplevd at du sa én ting, mens mottakeren hørte noe helt annet, så vet du hva jeg mener.

Ved å bli bevisst din egen kommunikasjonsstil, samtidig som du kjenner igjen og tilpasser deg kommunikasjonsmønsteret til de du møter, kan konflikt og misforståelser avverges.

Jobber du innen salg eller andre former for utadrettet virksomhet, kan måten du velger å kommunisere med andre på bety forskjellen på salg og avvisning.

For å finne ut hva slags type du er, kan du velge å (mer…)

Teamkontraktens hemmeligheter Design alt - også dine relasjoner

Teamkontraktens hemmeligheter Design alt - også dine relasjoner

Vi var fem erfarne coacher, spredt over like mange land. Nå skulle vi samarbeide. For å få partnerskapet til å virke, tok vi vår egen medisin: vi lagde en teamkontrakt. Det gikk ikke så bra. 

Har du noen sinne opplevd at du går inn i et samarbeidsprosjekt og at dere etter hvert oppdager at forventningene er så sprikende at det som var vakre, individuelle drømmer blir til et kollektivt mareritt?

(mer…)

Sjamaner, engler — og eksekutive coacher

Sjamaner, engler — og eksekutive coacher

TM137 - 30.01.18

Coaching har vokst i anerkjennelse. Det taler kundene til ære. Det kan ikke være lett å skille mellom alt det rare som kaller seg coaching. Her er en historie jeg kviet meg litt for å dele. Det kan lett oppleves som selvforherligende. Men jeg kjører på og satser på at det blir greit. God tirsdag.

Vi hadde gått langt og lenger enn langt. Nå var skiltet ved Trommenatten i sikte, og derfra er det bare en herlig parademarsj av lange nedoverbakker hjem til hytta. Rene triumfferden. Jeg gledet meg.

En liten gruppe mennesker stod ved skiltet. Blant dem oppdaget jeg en hyttenabo og bekjent.

Vi vekslet noen ord.

Så spurte jeg hvordan det går med «bisnissen».

«Det går utrolig bra, og det er takket være deg», svarte han.

Den så jeg ikke komme.

«Hæ, meg?»

«Ja, husker du ikke at du hjalp meg og kompanjongen min?»

Jo, jeg husket det nå. Flere år siden, 2014, antagelig. To partnere som startet et entreprenørselskap på 80 eller 90-tallet. 50:50 hele veien, både i eierandeler og lønn. Det hadde gått bra i mange år, så surnet det langsomt. Ubalanse i innsats, en følelse av urettferdighet, med påfølgende sviktende motivasjon og omsetning.

Jeg møtte dem to ganger, og etter den andre samtalen gikk de ut med en avtale om refordeling.

Det føltes ikke som om jeg hadde gjort noe særlig. Effekten var stor likevel.

«Det snudde en negativ trend», sa han. «I fjor hadde vi det beste året noensinne.»

Omsetningen har vokst fra 110 til 180 millioner i året.

Investeringen i coaching var noen tusenlapper.

Så skal selvsagt ikke jeg ta æren for omsetningsveksten. Markedet, konjunkturene og andre faktorer betyr utvilsomt mer.

Men det gir en pekepinn om verdien av coaching.

Siden jeg begynte med coaching i 2004 har profesjonen hatt en langsomt voksende anerkjennelse. Heldigvis. For kundene har det ikke alltid vært lett. Sett utenfra må den fremvoksende coaching-bransjen ha sett underlig ut.

Sjamaner og engler marsjerer frem side om side med gråhårede kvinner og menn med jordnær livsvisdom, solid erfaring og enkle, men effektive tricks i ermet.

Men kundene er ikke dumme. De skiller klinten fra hveten. Sherpa Coaching har kjørt en årlig internasjonal coaching-undersøkelse siden coachingens barndom og ungdom, tidlig på 2000-tallet. I starten var opplevelsen av verdi og troverdighet av coaching-profesjonen lav. I dag ligger begge over 90 prosent.

Men fremdeles er det noen som fnyser av deg om du gjerne vil bruke en coach.

En leder ringte meg og ville høre om jeg kunne hjelpe ham.

Han ville betale selv. Det siste han ville var at arbeidsgiveren skulle høre at han hadde en coach.

Det kan ha vært berettiget. Jeg vet om ledere som har fått sparken fordi de brukte en coach.

Så noen fordommer lever ennå.

Men når en jordnær, traust håndverker og bedriftsleder beskriver timene han investerte i for noen år siden som «det beste trekket jeg har gjort i min tid» så kjenner jeg at det er greit.

Helt greit.

God tirsdag.

 

Pin It on Pinterest