Det aller viktigste i nettverksbygging

Det aller viktigste i nettverksbygging

Tirsdag morgen har denne uken invitert Edgar Valdmanis som gjesteskribent. Edgar er av Dagens Næringsliv fremholdt som en av landets beste nettverksbyggere. Til daglig er han markedsdirektør i Den Norske Dataforening. Han blogger på edgarvaldmanis.no. Her er Edgar Valdmanis viktigste tips for deg som vil bygge nettverk.

Jeg treffer mange som ønsker at de hadde et like utviklet nettverk som det jeg har, men mange savner resultater. Det kommer i mange tilfeller av at de ikke har bidratt med noe til nettverket sitt. Det er med nettverksbygging som med mye annet i livet at vi liker best den som bidrar.

Det begynner allerede i skoletiden. Vi liker den som bidrar til gruppearbeid og misliker den som sniker seg unna og surfer på bidragene fra oss andre. På jobb liker vi best den som bidrar i det daglige. Når det er firmafest på kontoret liker vi den som hjelper til med oppryddingen. Bidragsyterne får alltid en hjelpende hånd når de en sjelden gang ber om det.

I nettverkssammenheng kalles dette ”Givers Gain”. Begrepet er skapt av Dr. Ivan Misner, mannen bak verdens største forretningsnettverk Business Network International (BNI). De to ordene beskriver kort og konsist hele avsnittet over. Et interessant poeng er at man kan lese dette på to måter på engelsk. Enten kan vi lese det slik det står, da betyr det at bidragsytere får gevinst for innsatsen. Hvis vi legger til en apostrof så det blir en Genitivs-s, leser vi ”Giver’s Gain”, dvs. bidragsyterens gevinst, det er litt mer direkte. Jeg ser at begrepet skrives og brukes både med og uten apostrofen. Uansett betyr det det samme – den som gir, den får.

Mange undrer seg på hva de skal gi? Det enkleste du kan gi er oppmerksomhet og interesse for nettverket ditt. Inviter noen du kjenner, men ikke har truffet på en stund, til å ta en kopp kaffe og en prat en dag. Det er gjort på en halvtime, og dere får gjort mye på den tiden. Du får en rask oppdatering på din venns jobbsituasjon og hva hun kan ønske seg hjelp til. Kanskje det er hjelp med en døråpning til en potensiell kunde? Der du kjenner en nøkkelperson og kan åpne døren? Kanskje det er hjelp til å finne en ny leverandør av en tjeneste du kjenner godt til? Kanskje vedkommende lurer på noe om etterutdanning og du kjenner noen som akkurat har tatt et lignende kurs?

Det er ikke alltid du kan hjelpe, men det er det utroligste du kan hjelp med, med enkle midler. Hvis du ikke kan hjelpe i dag, så hender det at du støter på noen som kan kort tid senere. Ved å ha nettverkstanken i ryggraden så hører du de signalene du tidligere overså. Ved å holde kontakt med nettverket ditt, virker det begge veier. Den du traff i går eller i forrige uke, viser seg å være en nyttig kontakt for den du treffer i neste uke. Den du treffer i dag forteller deg at hans firma nettopp har utviklet en ny løsning som viser seg å være akkurat det som forrige ukes kontakt lette etter.

Ved at du hjelper nettverket ditt på denne måten, blir du det som på amerikansk kalles ”a connector”, og som anses som noe av det mest verdifulle i nettverkskretser. Dersom du anses som den mest verdifulle av mange i din omgangskrets, så er det ingen tvil om at du vil få resultater igjen i form av hjelp når du selv ber om det. Og det er det beste resultatet du kan be om.


Ukebrevet Tirsdag morgen skrives nesten alltid av coach og journalist Paal Leveraas – unntatt når han ikke gjør det. Som denne uken. Oppslagsbildet viser for øvrig to av Norges beste nettverksbygger, brødrene Bjørn og Rune Semundseth. (Foto: Paal Leveraas)

Fjesbok eller fjestid?

Fjesbok eller fjestid?

I fjesbok-alderen er fjestid i ferd med å bli undervurdert. Men fjestid er fremdeles det viktigste suksesskriteriet, enten du søker suksess i arbeidslivet eller i private relasjoner.

Daglig leser vi i aviser, blader og på nett om hvordan vi kan få mer suksess ved å bruke sosiale nettverk som Facebook, LinkedIn og Twitter. Søker du på «facebook tips» får du 224 millioner tilslag. Søker du på «fjestid tips» får du to. Det er en forskjell på 223 millioner 998 tusen og 98. Og går du inn på de to fjestidtreffene, viser det seg at det faktisk er tips om hvordan du skal slippe unna for mye fjestid.

Dette groteske misforholdet er det på tide at noen gjør noe med. Og i likhet med når «noen» skal handle mat eller gå ut med søpla hjemme hos oss, så er det vel bare å erkjenne at «noen», det er meg.

I en tid hvor det er mulig å ha 2.500 venner man aldri har møtt, skal man ikke glemme at kommunikasjon først og fremst handler om å møtes ansikt til ansikt. Ikke-verbal kommunikasjon har en enorm innflytelse på folks følelser og handlinger. Denne formen for kommunikasjon får du lite eller ingenting av gjennom sosiale medier. Det er først når du møter mennesker ansikt til ansikt at du kan kommunisere via mimikk, berøring, kroppsspråk, ansiktsuttrykk og øyekontakt.

Tiden du tilbringer ansikt til ansikt med andre mennesker er «fjestid». Der fjesboka gir bredde og overfladiskhet, gir fjestida dybde og mening. Gjennom Facebook kan du spre minimale informasjonsbiter til et maksimalt antall «venner». I fjestida formidler og mottar du maksimalt av informasjon fra et minimalt antall mennesker.

Organisasjoner som Business Network International (BNI), Rotary og utallige andre er skapt ut fra erkjennelsen av at fjestid – mye fjestid – er det som er viktig for langsiktig utvikling av nettverk og karriére. BNIs frokost- og lunsjgrupper tiltrekker seg ukentlig titusenvis av mennesker som står opp grytidlig for å slepe seg av gårde til et møte. At disse betaler tusenvis av kroner i året for å få lov til å bruke sin verdifulle tid sammen med andre indikerer i seg selv noe av verdien av fjestid versus fjesboktid.

Fjestid er komplekst, men lønnsomt. Forskere har vist at det er mulig å peke ut vinnere kun basert på hvilke sosiale signaler de sender ut. Ved å tilrettelegge arbeidsplassen fysisk slik at kolleger får mer omgang med hverandre kan produktiviteten øke med så mye som 10 prosent.

Du vet du får for lite fjestid hvis du får en impuls om å klikke på nesa til henne som sitter vis a vis deg på bussen for å invitere henne ut. Hvis dette er i nærheten av å minne deg om noe, så plugg ut øretelefonene, fang et blikk, åpne munnen og begynn å snakke.


Denne artikkelen er tidligere publisert i Computerworld IT-karriére.

Pin It on Pinterest