Pandemien går mot slutten. Snart kan du blåse i fløyta og kalle folkene dine tilbake til kontoret igjen. Spørsmålet er om det kommer noen.
Hun som dro til Nordfjord og innredet et hjemmekontor på loftskammeret på slektsgarden, eller han som har tilbrakt de siste 14 månedene med fantastisk utsikt over Glomma, eller de som bare kjenner på at kontoret er bra, men hjemme er best — har de egentlig så veldig lyst til å returnere?
Og er det hensiktsmessig å tvinge dem?
Klar trend
Selskap som Microsoft og Twitter har sagt at medarbeiderne i fremtiden selv kan velge om de vil jobbe hjemmefra eller på kontoret. Google går motsatt vei, og annonserte for en tid tilbake at alle skal være tilbake på sine kontorer i løpet av september. Nå rasler superintelligensaen på lønningslistene med de små grå og truer med å finne seg en ny arbeidsgiver hvis de ikke får lov å bestemme selv. Ifølge Nettavisen har mange av Googlerne flyttet permanent under pandemien.
Også her i Norge har erkjennelsen av at for mange jobber spiller det overhodet ingen rolle hvor folk befinner seg geografisk. Nærings- og fiskeridepartementet utlyste nylig to stillinger hvor geografisk plassering er likegyldig. IT-konsulentselskapet Experis Ciber har tatt sterkere i. De oppretter en avdeling som i løpet av halvannet år skal bemannes opp med 80 konsulenter.
«Vi får tak i talenter vi normalt sett ikke får tak i», sier Business Unit-direktør Øyvind Stensby i selskapet til digi.no. Han sier at de når de kan finne talenter på Fagernes eller Koppang gir det et større nedslagsfelt.
Disse signalene varsler antagelig en klar og tydelig trend som har potensial i seg til å forandre måten vi tenker på arbeid for alltid.
Eller det kan blåse over.
I ukens «Litt klokere» ettermiddagsmøte er temaet «fjernarbeid – også etter korona?». Les mer og meld deg på her.
100 prosent kvier seg
En ting er alt som er bra med hjemmekontor. Men på vektskåla ligger også alt som er skummelt med det vanlige kontoret. En undersøkelse omtalt i HR Executive fastslår at 100 prosent av alle som ble spurt bekymrer seg ved tanken på å returnere. De er redde for smitte, på kontoret eller på vei til og fra jobben, og de plages ved tanken på lange arbeidsreiser.
I den samme artikkelen fremkommer det at nesten 6 av 10 arbeidstakere «absolutt» vil se seg om etter en ny jobb hvis de ikke får mulighet til å jobbe slik de har jobbet det siste året.
Post-pandemisk interiørdesign
Hvis disse trendene slår røtter og blir varige, vil det kreve store omstillinger fra arbeidsgivernes side. Allerede ser vi konturene av en ny bølge av rådgivere innen interiørdesign, som Hanne Margrethe Hjermann, som i DN Magasinet forteller om hvordan hun bistår norske arbeidsplasser med å bli «koronavennlige».
Det er ikke sikkert det er en ulempe for norsk arbeidsliv at folk blir sittende på sine hjemmekontorer langt utenfor fysisk rekkevidde. Fordelene er mange: sparte utgifter til kontorlokaler, tilgang til talenter som ikke er interessert i å flytte seg, fornøyde medarbeidere. Selvsagt er det også ulemper spesielt knyttet til at man mister nærkontakten. På den annen side har pandemien vist at det kanskje ikke så farlig med den hyppige praten over kaffemaskinen likevel, så lenger man tross alt møter hverandre en gang i blant.
Distrikts-Norge uten initiativ?
Smarte arbeidsgivere kjenner lusa på gangen og tilpasser seg. De som imidlertid ikke ser ut til å ha forstått hvilken gylden mulighet dette er, er distrikts-Norge. Hadde kommunene som klager over at fraflytting og avfolking trodd på sine egne ord, ville de stått i kø for å tilrettelegge og lokke arbeidsgivere til å etablere seg lokalt hos dem.
DOGA – Design og arkitektur i Norge – har gjort sitt for å stimulere kreativiteten i fraflyttingskommuner, blant annet gjennom Innovasjonsprogrammet Gnist, som vi skriver om i en annen artikkel.
Vi inviterte de tre kommunene som er plukket ut i Innovasjonsprogrammet til vårt ettermiddagsmøte tirsdag 4. mai. Foreløpig har ingen av de svart. Forhåpentligvis får vi likevel med noen fremsynte norske kommuner i møtet.
Og så kommer kanskje du, da? Meld deg på via linken under.
Nettmøte: Kan erfaringer fra pandemien bli et konkurransefortrinn i jakten på talentene?
