Hvordan usynlige privilegier viderefører systematisk urettferdighet (og frarøver oss talent)

Politimannen som satte kneet sitt på George Floyds nakke synliggjorde noe vi sjelden ser, men som mange likevel merker på kroppen hver dag: hvordan privilegier vi på subtilt vis gir eller får i kraft av etnisitet, kjønn, alder, funksjonsevne, påvirker hvem som ender som vinnere og hvem som ender som tapere – på jobben, og i samfunnet.
Mann løper over glasstak
tirsdag 9. juni 2020

Rekruttereren som ubevisst diskriminerer og kollegaen som overser rullestolbrukeren er i urgamle instinkters vold. Det er ikke vondt ment. Det er bare tankeløst. Men tankeløshet er ingen unnskyldning for bevisste, tenkende og priviligerte mennesker, spesielt ikke når det går på bekostning av lønnsomhet.

Du går gjennom kontorlandskapet på vei til et møte. Du nikker, smiler og hilser til de som sitter rundt deg. De er av alle kjønn, aldre og kommer i flere fargesjatteringer.

Det er ikke noe du tenker over.

For deg er det kolleger, medarbeidere, folk som jobber for sin egen og deres felles virksomhets suksess.

På nest nederste rad til høyre, vendt mot kaffemaskinen, sitter Astou. Astou er utvikler. Hun har en PhD i maskinlæring og er glitrende dyktig. I dag har hun tatt på seg en fargesprakende hijab over det krusete, svarte håret.

[su_pullquote align=right class=supullquote]«Hun er bare en av mange talentfulle, smarte mennesker som aldri slår ut i full blomst fordi hun stanger mot glasstaket av usynlige privilegier»[/su_pullquote]

Glasstaket

Du smiler bredt og vinker til Astou. Hun smiler litt anstrengt tilbake. Du stusser litt, men lar det fare. Du skal jo i ledermøte.

Dine kolleger er allerede på plass. Kåre, din finansdirektør, Kari som driver HR, Lene som er kommunikasjonssjef, Freddy fra salg, og Willy fra IT.

Du lukker glassdøra bak deg. Møtet er hvitt og vakkert. IT er i rute med de nye løsningene. Salget øker. Kari deler stolt den siste mangfoldsindeksen.

Alt er bra. Alle er like.

Fra ditt perspektiv, i det minste.

I Astous hode er avstanden mellom deg og henne enorm. Hun ser noe du ikke ser. Hun ser dine usynlige privilegier.

Du er hvit, norsk, kanskje mann, du har en lederrolle. Hun er farget, innvandrer, kvinne og har en underordnet rolle.

Og hun er bare en av mange talentfulle, smarte mennesker som aldri slår ut i full blomst fordi hun stanger mot glasstaket av usynlige privilegier.

Det er urettferdig. Men det er helt normalt.

Men hun er ikke alene, verken som underpriviligert individ eller som gruppering.

Manns-privilegiet

Da jeg kom hjem fra jobb var det en håndverker der. Det var min kjære som hadde bestilt ham, planlagt hva han skulle gjøre og lagt alt til rette. De diskuterte ivrig ulike løsninger.

I det jeg kom inn i leiligheten, ble hun brått usynlig.

Nå var det meg han henvendte seg til som antatt autoritet og beslutningstaker.

Håndverkeren ga meg et privilegium i kraft av mitt kjønn.

Det er urettferdig. Men det er helt normalt.

Ikke-sitte-i-rullestol-privilegiet

En god og godt voksen venninne opplevde gang på gang at mennesker hun møtte på sin vei snakket om henne til hennes følge, over hodet hennes, som om hun var en hund eller et lite barn.

Hun satt i rullestol.

Min venninne ble fratatt privilegier i kraft av sin fysikk.

Det er urettferdig. Men det er helt normalt.

Ikke-bruke-hijab-privilegiet

I en artikkel gjengitt annet sted på dette nettstedet skriver Walaa Abuelmagd om hvordan rasismen lever godt, også i Norge. Walaa, som lærte seg norsk på tre måneder, er gründer av en startup, og nylig tok en doktorgrad i farmasi, forteller om en episode hvor hun regelrett ble jaget ut av en dyr butikk.

Hijaben og den unorske etnisiteten fratok henne privilegier enhver norsk mann eller kvinne ville tatt for gitt.

Hun forteller også om da hun i et jobbintervju ble spurt om ting som det er høyst tvilsomt at rekruttereren har på standardmalen av intervjuspørsmål.

Les: Nei, rasisme er ikke et amerikansk fenomen

Det er urettferdig. Men det er helt normalt.

Det er ikke vondt ment

Stort sett er det ikke vondt ment, verken fra håndverkeren, den forbipasserende, den butikkansatte eller rekruttereren.

Det er bare tankeløst.

I vår kultur har vi i stor grad brutt ned formelle hierarkiske strukturer til en stor, konsensusdrevet, kollektiv dugnad. Administrerende direktør og truckfører spiller på samme lag, og er like viktige begge to.

Alle er like.

Medaljens bakside

Det høres nobelt og fint ut. Men alle medaljer har en bakside. For våre flate strukturer, som vi er så inderlig stolte av, sementerer samtidig eksisterende maktstrukturer. Hvem som ender opp øverst i hierarkiet kan du se ved å åpne årsrapporten og se på gruppebildet av ledergruppa.

Les: Likhetens pris

Det er ikke vondt ment.

Det er bare tankeløst.

Så det er på tide å starte tenkingen.

Om ikke for annet så fordi det lønner seg.

Mangfold lønner seg.

Bevisstgjøring

[su_pullquote align=right class=supullquote]«Våre ryggmargsreflekser identifiserer de som er annerledes som fare og de som er like som trygghet.»[/su_pullquote]

Våre ryggmargsreflekser som sikrer rask kategorisering av mennesker er ubevisste og forankret i tusenvis av års evolusjon hvor de som er annerledes sannsynligvis også er farlige og de som er like representerer trygghet.

Men ubevissthet er ingen unnskyldning. Vi mennesker er jo også gitt gaven å ha en bevissthet, en evne til å tenke og overstyre urgamle instinkter.

Skal vi få bukt med systematisert urettferdighet kreves det en ny normal.

Vi trenger noen verktøy å jobbe med.

Det starter med bevisstgjøring.

Hjemmelekse

Enten du er leg eller lærd, sjåfør eller direktør, vestkantgutt eller innvandrerjente: her har du en hjemmelekse, inspirert av Arnold Mindells Sitting in the Fire:

1 Kartlegg dine privilegier

  • Identitetsrelaterte privilegier
    • Hvilke privilegier har du eller mangler du på grunn av nasjonalitet?
    • Har du intellektuell, sosial eller finansiell makt?
    • Hvilke privilegier er knyttet til å ha en god fysikk og helse?
    • Hvilke privilegier følger ditt kjønn?
    • Hva gjør du som du er stolt av? Er det din inntjeningskapasitet, din utdannelse, måten din familie behandles, din alder?
    • Frykter andre din erfaring?
    • Hva eier du som andre gjerne vil ha?
    • Hvilke privilegier er knyttet til ditt morsmål? Din utdannelse? Er du en god taler? En trygg leder?
  • Psykologiske privilegier
    • Hadde du en problemfri barndom? Hvis du ikke har problemer knyttet til barndommen din, er du allerede i en psykologisk rang de fleste andre ikke har.
    • Våkner du opp om morgenen og gleder deg til dagen? Når du gjør det, nyter du privilegier andre ikke har.
    • Føler du deg sentrert og ubekymret om fremtiden? Du har psykologisk rang.
    • Hva er dine personlige teknikker for å håndtere spenning og problemer? Hvis de er gode har du mental rang.
  • Posisjonsrelaterte privilegier
    • Hvor er du i hierarkiet i organisasjonen du tilhører?
    • Hvilke offisielle anerkjennelser har du?
    • Rapporterer du til andre?
    • Rapporterer andre til deg?

2 Feire dine privilegier

  • Rop hurra for hva du har, og se etter måter å bruk dem til egen og andres fordel. Vær takknemlig for ditt hell og hva du slipper unna på grunn av dine privilegier.
  • Hvis du føler at du ikke har noen privilegier å feire, vurder muligheten av at du har internalisert omverdenens syn på din rase, kjønn, seksuell legning, fysikk eller annet, og dermed gjort deg fordomsfull overfor deg selv.
  • Eller – kan det hende du føler at det ikke er noe å feire fordi du føler deg skyldig ved å ha noe andre ikke har?

3 Bruk din nye innsikt konstruktivt

  • Velg et av dine sterkeste privilegier og spør deg selv hvordan du i dag bruker det. Tenk på individer eller grupper som ikke har disse privilegiene. Kan du dele eller bruke dine privilegier til å gjøre andre stolte av sine, eller få problemer frem, og redusere fordommer?
  • Er det friksjon i luften rundt deg? Hvordan kan dette henge sammen med dine privilegier?
  • Hvilke ubevisste beskjeder sender du når du ikke anerkjenner egen rang?
  • Hvordan kan du bruke dine privilegier til å endre din organisasjon, ditt samfunn eller hele verden?

God tirsdag.


PS 1: Du må ikke være så mangfoldig selv for å være en god mangfoldsleder. At du er smart holder lenge. Les: Mangfoldsledelse krever ikke en mangfoldig leder


PS 2. Paul Simon satte ord på dette med glasstak. om enn med en litt annen vri:


Første gang publisert 24.05.11 med tittelen «Rang, rus og rullestol». Redigert og republisert 13.02.18 og enda en gang den 9.6.2020.  


Av Paal Leveraas

Paal coacher ledere og lederteam. Han er gründer av Tirsdag morgen, tilt.work og flere andre virksomheter, deriblant digi.no. Han står bak ukebrevet Tirsdag morgen.
Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Tidligere ukebrev

Når AI kaprer vårt indre liv

Når AI kaprer vårt indre liv

Daniel Barcay, Samfunn |
Chatboter endrer våre tanker og følelser på måter vi aldri før har opplevd ...
Politimannen

Politimannen

Samfunn |
En episode i trafikken en mørk høstkveld i oktober minnet meg på noe viktig vi lett tar for gitt ...
Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Coaching |
Er du «nei! Ikke enda et nettverksevent», eller gleder du deg til å mingle med fremmede? Denne artikkelen gir deg ...
Et annet perspektiv på mangfold

Et annet perspektiv på mangfold

Samfunn |
At nesten ingen norske virksomheter har flerkulturelle personer i toppledelsen er ikke de flerkulturelles problem, men virksomhetenes ...
Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Coaching og lederutvikling |
Vår jakt på psykologisk trygghet utfordres, blant andre av professor Øyvind Kvalnes. Men premisset for diskusjonen er feil ...
Ung kvinne (20-ish) i samtale med eldre herre (60-ish) over frokostbordet. (DALL-E - AI-generert)

Åpent brev til Generasjon Z

Arbeidslivet |
Jeg aner en dyp uro i den fremvoksende generasjon. Den er nesten ubevisst. Og svært lett å forstå. Jeg kjenner ...

Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Helse og livskvalitet

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Fra dag til dag |
Kroppen som laboratorium: Oppfølging av blodprøver, epigenetiske markører og biologisk alder i perioden mai → august → november 2025.
Brev fra kroppen

Brev fra kroppen

Fra dag til dag |
Jeg fikk et Amerika-brev. Avsender: Kroppen min.
Kosttilskudd

Kosttilskudd

Kosthold og trening |
I samarbeid med min gode venninne Luzilla (noen kaller henne ChatGPT) har jeg forsket meg fram til et eksperimentelt panel
Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Kosthold og trening |
Jeg har ikke kommet ordentlig i gang med en dagbok som beskriver kosthold, trening og tilskudd, og kanskje også søvn.
Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Fra dag til dag |
Kan alder bremses eller reverseres? Mange tror det. Tirsdag morgens bakmann Paal Leveraas bruker sin egen kropp som laboratorium for
Fra geitvikke til metformin

Fra geitvikke til metformin

Forskning |
Geitvikke (Galina Oficinalis) er en plante som lenge er blitt brukt for å regulere blodsukker. Den var også forløperen til