Sent på 1980-tallet fikk Robert Solow Nobelprisen i økonomi. Hans arbeid viste at IT ikke gir økning i produktivitet. Sent på 2010-tallet leter forsker Magne Jørgensen fremdeles etter endelige bevis på at Solow tok feil. Her er hans tips for å unngå IT-skandaler.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene», sa Robert Solow i et berømt og fremdeles hyppig referert sitat.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene» ~ Robert Solow

Mens investeringene i IT i USA hundredoblet seg, sank BNP-veksten fra 3 til 1 prosent. Hans arbeid ga ham Nobel-prisen i økonomi i 1987. Fenomenet er i dag kjent som «Solows paradoks».

– Solows paradoks ble fremsatt i en tid da det kanskje stemte at IT ikke ga høyere produktivitet, i alle fall ikke umiddelbart, sier Simula-forsker Magne Jørgensen.

Magne Jørgensen har ikke fått noen Nobel-pris, men til gjengjeld er han ekstremt produktiv. Han er tidligere tredobbel «verdensmester» i forskning, målt i antall publiseringer.

Mye av dette har handlet om jakten på lønnsomhet i IT.

I februar forteller han om sine funn i et av innledningsforedragene på Software 2018.

Men det er ikke sikkert han kommer med et entydig svar.

For Solows paradoks er byttet med Magnes paradoks:

— Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster, sier han.

— Nyere studier viser at det er merkbar økning i produktivitet i næringslivet, og det er også klare korrelasjoner mellom land som investerer mye i digitalisering og vekst i bruttonasjonalprodukt. Vi ser også at de som gjør det godt på infrastruktur, informasjonsteknologi og kompetanse også gjør det godt på andre faktorer, som økt velferd, mer fornøyde innbyggere og mindre korrupsjon.

– Men hva som er årsak og hva som er virkning er vanskeligere å si.

– Hva tror du?

– Jeg tror det er begge deler i et samspill.

«Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster» ~ Magne Jørgensen

– Men dette gjelder nasjoner. Hva med virksomheter? Siden Solows tid er jo IT-skandaler i milliardklassen blitt en gjenganger i avisspaltene. Hva kjennetegner de som tross alt lykkes med investeringene?

– Et stikkord for de virksomheter som lykkes med IT-investeringer er nyttestyring. De har en prosess for nyttestyring underveis i prosjektet, ikke bare i forkant og etterkant. Det man gjør rundt planlegging av hvordan nytte skal hentes ut og det at man underveis styrer etter nytte er avgjørende suksesskriterier.

– Hører jeg «lean, smidig og sprint» her?

– Det henger klart sammen med lean og sprint. Smidig jobbing med hyppige leveranser og tilbakemeldinger, konsulenter uten fastprisavtale som er valgt ut basert på hvilken kompetanse de har, ikke hvor lav timeprisen er. Å velge en leverandør og gi denne en kravspesifikasjon på hva du vil ha for en fast pris fungerer dårlig. Da mister oppdragsgiver lett eierskapet til prosjektet og mulighetene for å lære og se muligheter for økt nytte av leveransene underveis i prosjektet minker.

– Hvem er best i klassen i Norge?

– I offentlig sektor tror jeg Skatteetaten og Statens pensjonskasse blant de som på sitt beste gjør det meget bra. NAV synes også å stadig bli bedre.

– Og verstingene?

– Noen har gått på blemmer igjen og igjen, ofte fordi de har valgt en utviklingsmodell basert på lav fastpris og lite involvering som kunde. De snur på kronene i en startfase og lar milliardene gå i mislykkede IT-prosjekter. Men jeg vil ikke henge ut noen spesielle.

– Basert på all din forskning, er det mulig å sammenfatte dine funn i en liste med tips?

– Gjerne! Her er mine åtte evidensbaserte tips for hva som skal til for å lykkes med IT-prosjekter:

  1. Del opp større prosjekter i mindre. Jo større prosjekter, jo større fare for fiasko.
  2. Legg opp til hyppige leveranser som kan settes i produksjon underveis i prosjektene. Forskning viser at hyppige leveranser er forbundet med høy grad av suksess.
  3. La nytte være styrende både før og under prosjektgjennomføringen. Prosjekter som har en plan for realisering av nytte som følges opp dobler sjansen for suksess.
  4. Velg leverandør basert på kompetanse, ikke pris. Prosjekter hvor lav pris er vektet høyt gjør det mye dårligere. Unngå fastprisprosjekter.
  5. God involvering fra kundesiden. Modellen med en, ofte stor, leverandør som styrer ressursbruk, fastpris og lite involvering fra kundesiden er svært overrepresentert i prosjektfiaskoer.
  6. Bygg inn smidighet. Se endringer i krav og mål som muligheter.
  7. Sørg for god risikostyring.
  8. Vær forsiktig med offshoring. Tallmaterialet er spinkelt, men det peker mot at offshore-prosjekter i mindre grad lykkes enn prosjekter gjennomført innaskjærs.

Du kan lese mer om Software 2018 og melde deg på her.

«De snur på kronene […] og lar milliardene gå»


Paradox Cafe, Belmont, Portland, OR 2012Artikkelen er skrevet for Den Norske Dataforening i forbindelse med Software 2018, og publiseres også på deres nettsider. Oppslagsfoto: Paradox Café fra Wikimedia Commons CC BY 3.0 + Magne Jørgensen, Simula.

 

 

Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on InstagramPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter
Paal Leveraas
Coach. Skribent. Foredragsholder. @ Leveraas AS
Paal Leveraas er gründer i Leveraas AS, et selskap som jobber med ledere for å utvikle trygghet og selvtillit slik at du raskere kan tre inn i rollen som den lederen du ønsker å være, og som dine medarbeidere, kolleger og ledere trenger at du er.

Litt klokere hver tirsdag?

Tirsdag morgen som ukebrev er en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks, ofte med en liten ekstra vri spesielt for deg som abonnerer. Her kan du melde deg på.

 

 

Og du, Tirsdag morgen er genuint opptatt av ditt personvern. Dine data vil kun bli brukt til å sende deg ukebrevet. Les utfyllende erklæring:

https://tirsdagmorgen.no/om/personvernerklaering/

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Shares
Share This
%d bloggere liker dette: