«Datafolk sperrer opp øynene og later som de er overrasket over Cambridge Analytica. Hvorfor så overrasket? Er det ikke dette bransjen har lagt opp til de siste årene?»

Silvija Seres er bekymret. Og kanskje litt forbannet. Superteknologen fra det tidligere Jugoslavia med en lang karriere i Silicon Valley er blitt en innbitt forkjemper for «norske» verdier. Og nå står de for fall.

Truet av cyber-totalitarister fra Silicon Valley.

– Jeg forstår ikke at Facebooks algoritmer overrasker. Vi har jo snakket om dette i årevis. Nå står kommunikasjonseksperter, datafolk og andre frem og sier at vi burde være veldig bekymret. Hvilken kjeller har de bodd i de siste årene?

«Hvorfor er datafolk overrasket av Cambridge Analytica? Hvilken kjeller har de bodd i de siste årene?»

Hun er opptatt av at vi skal eie våre liv. Og våre data.

– Cambridge Analytica-saken viser hva som skjer, sier hun indignert. – De store selskapene driver cyber-totalitarisme. De sier at de skal redde verden med AI, at vi kan optimalisere mat, energi, produksjon, helse, vann, krig og fred. Så snur de seg mot investorene og forteller dem hvordan de skal kapitalisere på det de gjør med våre data.

Denne våren finner du Silvija Seres på scenen på Dataforeningens konferansen «Make Data Smart Again». Hun vil snakke om eksponentiell vekst, 12 samtidige «Gutenberg-øyeblikk» og hvilke dramatiske endringer som ligger foran oss.

Og hun har et spesielt budskap til entusiastene fra analyse-, business intelligence og AI-miljøet som samler seg på den årvisse konferansen.

– Vi som skjønner hva teknologien kan gjøre må samle oss og hegne om menneskeligheten i en digital tid.

I sin reneste form handler det om hvem digitaliseringen er til for: menneskene eller maskinene?

– Data er politikk. Jeg vil gjerne at vi som skjønner dette samler oss og tenker gjennom konsekvensene av utviklingen og hvilket ansvar vi selv har. Teknologien skal gi oss bedre liv, ikke stjele livene våre. Vi er i ferd med å skape et samfunn som åpner for hyper-effektivisering av menneskelige ressurser, hvor vi gir fra oss kontrollen til kunstig intelligens og ugjennomtrengelige algoritmer. Men hvis jeg ikke har kontroll over meg selv, min fremtid, mine valg, må jeg innrømme at livet blir ganske flatt.

«Teknologien skal gi oss bedre liv, ikke stjele livene våre»

Silvija Seres vokste opp i det som i dag er Serbia. Hun forlot det den gang kommunistiske landet for å forfølge sine drømmer og idealer. Drømmen om mulighetenes land.

– Jeg elsket «The American Way», innrømmer hun. – Men med årene kommer også refleksjon og ettertanke. I Norge har jeg fått noen grunnleggende verdier som handler om at et godt samfunn er et samfunn hvor alle er inkludert. I digitaliseringsbegeistringen er det viktig å ta vare på disse verdiene. Der har organisasjoner, teknologer, politikere og bransjer et stort samfunnsansvar.

– Hvordan håndterer vi dette samfunnsansvaret?

– Det kan vi gjøre i en trekant hvor teknologer samarbeider tett med politikere og samfunnsvitere på den ene siden og næringslivsfolk og entreprenører på den andre. Vi kan lage vinnende økosystemer, men vi kan ikke politisere det i 20 år først. Vi må starte nå, praktisere, øve, lage sandkasser hvor vi tillater at folk jobber på nye måter. Kanskje vi kan la noen villige prøvekaniner blande sine private helsedata med offentlige data og trekke inn noen spennende norske startups?

– Sier du ikke nå at det offentlige må gjøre som Cambridge Analytica?

– Jeg tror hvis det er de mest effektive verktøyene så må vi bruke dem, men dersom ansvarlige, samfunnsbevisste organer går i spissen har vi i det minste noen garantier for at de bruker dem på en måte som passer med vår samfunnsstruktur. De har uansett et ansvar for å forstå hva disse verktøyene er og bruke dem for å hindre uthuling av vårt velferdssamfunn.

– Det offentlige skal utvikle disruptive tjenester som konkurrerer med velferdsstaten?

– De skal utvikle tjenester som er gode nok til å møte private, kommersielle aktører. I USA har Amazon, Berkshire Hathaway og Morgan Chase etablert en hybridtjeneste for sparing, pensjon og helse, og de mener at de kan levere det effektivt nok til at svake, syke og arbeidsledige kan henge med.

— Når de kan forutse helsa di, vite til enhver tid om du har rett insulinnivå, overvåke at du følger treningsprogrammet, sjekke pulsen din, og overlater alle disse data til maskinlæringssystemer og kunstig intelligens, snakker vi om tjenester som er ekstremt kostnadseffektive – og ekstremt mektige.

— Når og hvis de leverer dette i Norge vil de underminere velferdsstaten.


Artikkelen ble først publisert på Den norske dataforenings nettsider 8. mai 2018.

Les også dette intervjuet med Silvija Seres på HR Norges nettsider:

— Vi trenger eksentriske ledere med ekstremt mot: Henry Ford skal ha sagt at hvis kundene ble spurt hva de ville ha, ville de svart «raskere hester». «Det krevde mot å gi dem en automobil i stedet», sier Silvija Seres. «Den type mot er den viktigste ferdigheten en leder kan ha i dag.»


Flere artikler på Tirsdag morgen

Meningsfulle møkkajobber og meningsløse kremjobber

Meningsfulle møkkajobber og meningsløse kremjobber

Vi søker alle meningsfulle jobber. Forbløffende mange opplever likevel at egen jobb er en «bullshit-jobb» ... Les mer
Teo Härén (stående - armene i kors)

Den kreative gåten

Hva er en kritisk kompetanse ledelsen, HR og medarbeiderne gjerne vil ha, men ikke alltid har, ... Les mer
Resultatledelse: Enkle grep, varige fordeler

Resultatledelse: Enkle grep, varige fordeler

Resultatledelse er et verktøy som sikrer varige konkurransefordeler, ikke bare kortvarige ... Les mer
Ku på båsen som gjør fra seg (Serenity [CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)])

Hvorfor lukter det dritt?

Du har sikkert hørt det før: Veien til suksess er brolagt med fiaskoer. Lett å forstå, ... Les mer
Håndbok for rebelske belønnere

Håndbok for rebelske belønnere

Debra Corey vil at du skal være litt rebelsk når du utvikler belønningssystemer. — «Rebel with ... Les mer
En helt alminnelig dag på jobben, mars 2029? (Foto: Timeanddate.com og Image by Nickbar from Pixabay)

En helt alminnelig dag på jobben Tirsdag 20. mars 2029

Vi befinner oss i den fjerde industrielle revolusjon. Det betyr antagelig at det fjerde arbeidsliv også ... Les mer
Gammeldags klokke og timeglass

Møtekultur: 3×8-formelen gir bedre møter. Og en bonus

Tid er det mest rettferdige som fins. Vi har alle like mange timer i døgnet. Ikke ... Les mer
Glem huskelista

Glem huskelista Alt du trenger å huske er hva du skal glemme

Jeg skal prøve å glemme huskelista en stund. I stedet skal jeg lage en glemmeliste. Ukens ... Les mer
Sol på blå himmel med 12 produktikoner rundt.

12 verktøy som gjør meg mer effektiv

Godt verktøy er halve jobben, sies det. Her er noen av de digitale verktøyene jeg bruker ... Les mer
Ut av Afrika. Inn i Coop

Ut av Afrika. Inn i Coop

Siri gikk fra dotcom til dot-konk til Sør-Sudan. Nå er hun tilbake i Norge. Coop Norge ... Les mer
© Michael Jastremski for openphoto.net

Medarbeiderskap i tre akter

Godt medarbeiderskap fordrer ansvar for egen vekst. Det starter med godt lederskap. Så spilles det ut ... Les mer
Når harmoni blir det godes fiende

Når harmoni blir det godes fiende Konflikt skal ikke unngås for enhver pris

Et arbeidsmiljø uten konflikt anses ofte som det ultimate målet for en arbeidsplass. I virkeligheten kan ... Les mer
Loading...

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Shares
Share This