De nye norske lederne er ikke fra Norge

De nye norske lederne er ikke fra Norge

Et samfunns fremskritt springer ut av individuelle drømmer. Når norske nordmenn slutter å drømme, overtar drømmene som fraktet nye nordmenn hit fra andre land.

Hver fjerde person du møter i gatene her i Oslo er av en annen etnisk opprinnelse enn norsk.

Det er en velsignelse.

Ikke minst for næringslivet.

En tid har jeg på oppdrag fra Alarga intervjuet store norske virksomheter om talentutvikling.

Som du vet er talent en naturressurs. Som andre naturressurser er den begrenset, selv om den til en viss grad er fornybar.

Alarga leverer råvarene til denne naturressursen. Det beste utvalget finner de blant første- og annengenerasjons nordmenn.

Garvede direktører, HR-sjefer, kommunikasjonsrådgivere og ingeniører får stjerner i blikket når de snakker om Alarga.

Herfra kommer unge mennesker med doble og triple mastergrader, 5-6-7 språk, sterk arbeidsmoral og -disiplin, store ambisjoner og flerkulturell forståelse. (mer…)

Hvordan Benedict Bocek påvirket Orklas samfunnsansvar

Hvordan Benedict Bocek påvirket Orklas samfunnsansvar

Benedikt Bocek, en økonomistudent med foreldre fra Tsjekkia, tok sommerjobb i Orkla. Arbeidet han gjorde da, og senere som Alarga-stipendiat i Orkla, medfører at Orkla overveier å gjøre viktige justeringer i dokumentasjonen av hvordan de forvalter sitt samfunnsansvar.

  • Mangfold er en viktig form for kompetanse. Alarga serverer oss denne kompetansen på et fat. Mennesker med andre perspektiver og en annen kulturell ballast bidrar til innovasjon og nytenkning.

Det er Geir Aarseth, som er direktør for kompetanseutvikling i Orkla, som sier dette. Aarseth er også en av ildsjelene bak Alarga, og han sitter i dag som leder for Alargas råd.

Orkla har eller har hatt tre stipendiater fra Alarga, en av dem ved hovedkontoret og to i Elkem. Med mer enn 30.000 ansatte, hvorav bare en tredjedel i Norge, kan det synes som en dråpe i havet. Det forhindrer ikke at kompetansen Alarga har brakt inn allerede har skapt grunnleggende endringer i Orkla. (mer…)

De globale borgerne i blant oss Yaras HR-direktør Håkan Hallén om «den tredje kultur» og mangfold som forretningsstrategi

De globale borgerne i blant oss Yaras HR-direktør Håkan Hallén om «den tredje kultur» og mangfold som forretningsstrategi

Han snakker svensk, men regner seg ikke som svensk. Ikke som norsk heller. Eller amerikaner, belgier, franskmann, engelskmann eller sveitser. Håkan Hallén tilhører den tredje kultur.

Yaras HR-direktør representerer en usynlig, men voksende og viktig gruppe arbeidstakere: De har hele verden som sin arbeidsplass. Kosmopolitter, globale nomader, den tredje kultur – alt dette er begreper som er blitt brukt til å beskrive arbeidstakere av denne typen. Det er noe eventyrlig og eksotisk over det, og med globaliseringen og den voksende etterspørselen på talent og kompetanse, åpner det seg mange muligheter for deg som ønsker å bli en verdensborger, profesjonelt sett.

Men medaljen har en bakside.

(mer…)

Statkrafts nye, miljøvennlige ressurs

Statkrafts nye, miljøvennlige ressurs

Sløsing er et fy-ord i Statkraft. Mangelfull utnyttelse av ressurser er ikke bare et økonomisk spørsmål, det er også et spørsmål om grunnleggende verdier. Gjennom Alarga oppdaget selskapet en dårlig utnyttet og svært miljøvennlig ressurs.

– Statkraft arbeider med å forvalte og utvikle ressurser på en miljlømessig god måte, sier konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft. – Spill eller manglende utnyttelse av ressurser er ikke bare et tap i økonomisk eller miljømessig forstand, det strider også mot våre verdier. Alarga pekte på en menneskelig ressurs vi ikke tok godt nok vare på, nemlig norsk ungdom med en annen kulturell bakgrunn.

Statkrafts ambisjon er å bli verdensledende på fornybar energi. Nylig fikk nyheten om selskapets nye osmosekraftverk overskrifter i medier over hele verden. Selskapet har utviklet en teknologi som gjør det mulig å utnytte energien som oppstår når ferskvann møter saltvann.

Prototypen produserer ikke mer energi enn det som kreves for å brygge et par kopper kaffe. Men ambisjonene er store. Innen 2015 er målet å lage osmosekraftverk som kan produsere 25 megawatt, nok til å forsyne en liten by med energi.

– Vi lever av å produsere kunnskap og omsette den i verdier, sier Kildahl. – Dette er et av mange prosjekter vi ikke kunne gjennomført uten å hente inn kompetanse og kunnskap utenfor Norges grenser.

Friksjonsenergi

Osmosekraftverket representerer en fascinerende metafor for hvordan møtet mellom ulike avskygninger av det samme stoffet skaper energi. Når saltvann møter ferskvann oppstår det energi, når kultur møter kultur skjer det samme. Men energi kan ta ulike former, og når kulturer kolliderer kan friksjonen gi en energiutløsning som i blant skaper tragiske resultater. Hemmeligheten er å kontrollere den, – bruke den til å lage et par kopper kaffe heller enn å bekjempe hverandre.

– Friksjon er viktig, det er energi, sier HR-direktør Beate Hamre Deck. Det handler om å dyrke forskjellighetene og ta vare på likhetene. Vi vil ta vare på de grunnleggende verdiene våre, samtidig som vi fremelsker heterogenitet og søker å hente det beste fra andre kulturer.

Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn (førstegenerasjons- eller født i Norge med foreldre fra andre nasjoner) i Statkraft Norge var 38 personer i  2008, men dette tallet har steget i 2009. I hele Statkraft er det nå 49 ulike nasjonaliteter, hvor man bare på Düsseldorf kontoret finner over 20 ulike nasjonaliteter blant de ansatte. Så det er et selskap som tidligere hadde en veldig enhetlig norsk profil og virksomhet, men som nå er i ferd med å bli internasjonalt også i forhold til hvor de ansatte kommer fra.

Særnorsk

I godtfolks bevissthet er nok Statkraft fremdeles et svært norsk selskap, og det finnes en del særnorske trekk som er viktige suksesskriterier, men ikke alltid så lett å eksportere.

– Et av disse særnorske trekkene er vår egalitet, sier Deck. – Den skandinaviske modellen er lite hierarkisk og svært gjennomsiktig. Det står i kontrast til måten man driver på i mange av landene vi er til stede i. Noen ganger må vi gå fremover med små skritt. I denne prosessen kan Alarga bidra til å avmystifisere.

Disse verdiene, kombinert med selskapets langvarige og vedvarende «grønne» profil, har gjort Statkraft til en attraktiv arbeidsplass for nyutdannede over hele verden.

– På en rekrutteringsmesse i Budapest nylig ble vår lille stand overskygget av store internasjonale giganter som Nestlé og Siemens, men vi opplevde likevel at mange studenter kom til oss fordi vi tilbyr arbeidsoppgaver som gir mening i en verden truet av miljøproblemer, sier Deck.

Oppsiktsvekkende kompetente

– Der vår grønne profil og kultur for respekt og likeverd gir mening for dem, gir heterogenitet og mangfold mening for oss, legger Kildahl til. – Men vår strategi er ikke utelukkende et verdispørsmål, det gir også forretningsmessig gevinst. Gode beslutninger skal stå seg i mange dimensjoner, det samme gjelder ansettelser. Så når vi søker mindre homogenitet i organisasjonen, er det også et kommersielt anliggende. Vi har gjennom Alarga og i vår internasjonale satsning fått kandidater som jeg ikke kan beskrive som annet enn oppsiktsvekkende kompetente. Alarga har gitt oss godt kvalifiserte, motiverte og flerkulturelt mangfoldige stipendiater, avslutter han.

Stipendiatene

Statkraft har i dag tre stipendiater fra Alarga. De er norske, men med en internasjonal bakgrunn. Av konserndirektør Jørgen Kildahl beskrives de som «oppsiktsvekkende kompetente».

Aslanbek Sjamsutdinov fikk stipendet i 2009. Han tar en master i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim. Han ble nylig tildelt et Fulbright stipend fra USA, og er i studieåret 2009-2010 på utveksling ved University of California, San Diego. Aslanbek er født i Grozny, Tsjetsjenia. Han flyttet til Norge i 2002 og fikk norsk statsborgerskap i 2007. Han snakker flytende norsk, engelsk, russisk og tsjetsjensk. Aslanbek har representert Norge i to internasjonale matematikkonkurranser (IMO): en gang i Mexico (2005) og en gang i Slovenia (2006). Han har også deltatt i den norske fysikkolympiaden hvor han kom blant de 20 beste. Han har vært læringsassistent i «Eksperter i Team» og vært engasjert i Amnesty Internasjonal Studentnettverk i Trondheim.

Oliver Osazee Imafidon fikk stipendet i 2008. Han tar en master i produktutvikling og produksjon ved NTNU i Trondheim. Han snakker flytende norsk, engelsk, Yoruba (nigeriansk) og Edo (nigeriansk), og jobber deltid som strukturingeniør i Reinertsen. Han har også arbeidserfaring som produktdesigner for Aker Engineering & Technology og fra subsea engineering med sommerjobb i FMC Technologies. Oliver har fra tidligere en maskiningeniørgrad fra Høgskolen i Oslo med spesialisering innen konstruksjonsteknikk, og har ved siden av studiene jobbet som frivillig hjelpelærer på Røde Kors leksehjelp.

Ivan Mikov fikk stipendet i 2007. Han har en mastergrad i økonomi og administrasjon med spesialisering i finans fra NHH – Norges Handelshøyskole. Ivan gikk i 2004 ut som beste elev ved Brekkeby videregående skole i Skien. Han snakker norsk, engelsk og bulgarsk flytende og har arbeidserfaring fra varehandel ved siden av studiene. Ivan har Statkraft som partner. Det at Statkraft nettopp har startet virksomhet i Bulgaria (Ivans hjemland) gjorde kontakten ekstra spennende både for Ivan og Statkraft. Han har under studenttiden arbeidet med et prosjekt som setter søkelyset på fremtidens utfordringer knyttet til energibehov og miljøbelastning for oss, og han har også hatt sommerjobb i avdelingen som utarbeider prisprognoser og markedsanalyser av det europeiske kraftmarkedet. Etter endt utdanning er Ivan nå ansatt som finans trainee i Trading og Continental Operations i Statkraft.


Dette intervjuet er gjort for Alarga.

Pin It on Pinterest