Du har kanskje hørt historien om de seks lærevillige, men akk så blinde menn som på hvert sitt vis beskrev en elefant? De hadde aldri sett elefanten, men fortalte med iver og glød det de kunne kjenne med hendene sine.
«En vegg» ropte mannen som måtte strekke seg på tå for å kjenne oppover den imponerende magen på siden av elefanten. «Et spyd» utbrøt han som holdt en glatt og skarp elfenbenstann mellom hendene sine. «Aha!» sa en tredje «den likner på en slange». Vi skjønner jo at det var han som holdt i snabelen. Forslagene haglet inn: «Et tau!» – «Et tre!» – «En vifte!»
Organisasjonsdyret
Las oss nå bytte ut elefanten med den organisasjonen du er en del av, det være seg familien din, arbeidsplassen din eller det nettverket du er avhengig av fordi du jobber alene.
Hvordan vil du beskrive din organisasjon? Det ville du ganske sikkert gjøre ut fra det ståsted du har. Din rolle. På en måte er alle i organisasjonslivet blinde når vi skal undersøke og beskrive «organisasjonsdyret». Med andre ord: Vår observasjon er ikke objektiv. Vårt ståsted og vår erfaringsbakgrunn vil påvirke hva vi «ser», hvilke begreper vi vil anvende og hvilke konklusjoner vi trekker. Alle har vi rett og alle tar vi feil.
Daglige tilpasninger
Enhver organisasjon er i stadig forandring om vi liker det eller ikke. Det skjer daglig tilpasninger til samfunnet rundt på alle nivåer i organisasjonen.
Et eksempel de aller fleste av oss kjenner fordi det utløste voldsom debatt var lovpålegget handelsnæringen fikk om å skjule tobakksvarer i dagligvarebutikker. De ansatte skulle håndtere møtene med tobakkskundene fra 1. januar 2010. Det går an å tenke seg et bilde som så slik ut.
September 2009: Ved den ene kassa på nærbutikken sitter en ung student. Han skulle egentlig ha vært ferdig med studiene sine, men klarte ikke å ta en viktig eksamen på vårparten fordi hans mor døde av kreft i mai. Når denne eksamen er unnagjort flytter han fra byen.
Ved kasse nummer to sitter en røyksugen dame på 35. Hun er forbanna og mener direktivet griper rett inn i hennes privatliv og følelse av frihet.
Bak henne sitter en dame som er vokst opp under fjerne himmelstrøk. Hun har hatt jobben i to uker og strever med språket. Hun strever også med å forstå kodene på arbeidsplassen og den lette tonen mellom ledelse og ansatt. Norsk politikk har hun ikke noe forhold til.
På bakrommet sitter en nyskilt daglig leder. Papirarbeidet har hopet seg opp og han stirrer tomt foran seg. Han tenker på at han ikke skal være sammen med ungene sine i jula og at han snart må ha på plass både ombygging og en strategi i samarbeid med sine ansatte for å møte den uønskede utfordringen.
Sett at det var deg som skulle inn for å bidra i denne fasen slik at ting kom på plass i tide. Da ville en forståelse av ulike understrømmer, sjargonger og tolkningsrammer være helt avgjørende for hvordan budskapet ville bli mottatt. Hvis ikke ville sjansen for å få skivebom være stor. Du ville sitte igjen uten å ha innfridd, mistet din legitimitet og den nødvendige tillit.
Og de ansatte ville forsøke å endre ulike elefanter.
Det er da det kan være greit å minne seg selv på det gamle diktet av John Godfrey Saxe:
[su_heading size=»20″]
THE BLIND MEN AND THE ELEPHANT
A Hindoo Fable[/su_heading]
[su_row][su_column size=»1/2″ center=»no» class=»»]
IT was six men of Indostan
To learning much inclined,
Who went to see the Elephant
(Though all of them were blind),
That each by observation
Might satisfy his mind.
The First approached the Elephant,
And happening to fall
Against his broad and sturdy side,
At once began to bawl:
«God bless me!—but the Elephant
Is very like a wall!»
The Second, feeling of the tusk,
Cried:»Ho!—what have we here
So very round and smooth and sharp?
To me ‘t is mighty clear
This wonder of an Elephant
Is very like a spear!»
The Third approached the animal,
And happening to take
The squirming trunk within his hands,
Thus boldly up and spake:
«I see,» quoth he, «the Elephant
Is very like a snake!»
[/su_column] [su_column size=»1/2″ center=»no» class=»»]
The Fourth reached out his eager hand,
And felt about the knee.
«What most this wondrous beast is like
Is mighty plain,» quoth he;
«‘T is clear enough the Elephant
Is very like a tree!»
The Fifth, who chanced to touch the ear,
Said: «E’en the blindest man
Can tell what this resembles most;
Deny the fact who can,
This marvel of an Elephant
Is very like a fan!»
The Sixth no sooner had begun
About the beast to grope,
Than, seizing on the swinging tail
That fell within his scope,
«I see,» quoth he, «the Elephant
Is very like a rope!»
And so these men of Indostan
Disputed loud and long,
Each in his own opinion
Exceeding stiff and strong,
Though each was partly in the right,
And all were in the wrong!
[/su_column][/su_row]
moral.
So, oft in theologic wars
The disputants, I ween,
Rail on in utter ignorance
Of what each other mean,
And prate about an Elephant
Not one of them has seen!
