Jeg møtte JT Foxx forrige uke. Han lover meg mega suksess som mega speaker. Jeg sier takk, men nei takk. Jeg tar heller den lange veien.
Min gode venn Rick Salmon inviterte meg til en event han egentlig ikke hadde lyst til å gå på, men som vi begge gikk på likevel – kanskje litt for å utfordre våre fordommer mot suksessbesatte amerikanere som bare er opptatt av penger. (Ja, Rick er selv amerikaner.)
Det var JT Foxx som var i Oslo. Jeg hadde aldri hørt om JT Foxx før, men det er åpenbart min ignoranse, for han har visstnok snakket i et 50-talls land for titusenvis av deltakere som vanligvis betaler hundrevis om ikke tusenvis av dollar for å høre på ham.
Men i Oslo var det gratis.
Temaet for dagen var hvordan man kan bygge seg opp som en mega speaker. Hvordan kan man bli som JT Foxx og håve inn millioner av dollar på å prate for folk?
«Tracy! Chairs!»
I innsjekkingen satt Tracy, en streng, gråhåret kvinne, og tapet deltakerbånd rundt håndleddene våre. Da vi etter hvert slapp inn i salen på Radisson Blu satt vi 60-70 wannabe megasuksesser og ventet spent på inspirasjon og innblikk i megaspeakerens hemmeligheter.
Men først kom hans forretningspartner Brent Turley. Brents viktigste tips var å connect with your audience. Det gjorde han ved å gjøre narr av skandinaver og vår latterlige «jante law», og for øvrig snakke en time om seg selv, sin familie, sin bankkonto og hvor mange land han har vært i, mens han innimellom bjeffet kommandoer til Tracy.
«Tracy! Chairs!»
Da JT endelig dukket opp (han heter faktisk JT, det er ikke initialene hans), ga han oss mer av det samme. Fram til lunsj snakket han om hvor rik han er, hvor mange selskap og eiendommer han har investert i, og hvordan han startet med to tomme hender og nå omgås celebriteter og superstjerner.
Og nettopp celebriteter viser seg å være essensielt i hans suksessformel.
«Det spiller ingen rolle hva du sier eller kan så lenge du omgås celebriteter og kan bevise det på sosiale medier», var essensen slik jeg hørte det.
JT fikk også inn noen setninger om hvor teite vi skandinaver er, som lever etter den latterlige jante law.
Vi fikk på mange måter bekreftet våre fordommer, og Rick og jeg forlot åstedet i lunsjen.
Mer enn overfladiskhet
Hvorfor forteller jeg det dette en tirsdag morgen?
Jeg er kanskje sær, men jeg har visst ikke veldig sterke drivere for stadig mer penger, og fristes bare sånn måtelig av tanken på å ta selfies med Arnold Schwarzenegger og Julia Roberts.
Og der er vi kanskje dumme. Hadde jeg vært smart skulle jeg tatt selfies med celebriteter jeg har møtt gjennom tidene. Akkurat der har jeg kanskje gått glipp av noen muligheter.
Skal jeg oppsummere hva jeg lærte av JT, vil det være at det er mange ulike perspektiver på suksess. For noen handler det om penger, og det er forståelig. Du må kanskje være oppvokst i verdens rikeste land før du definerer suksess annerledes, for eksempel som personlig utvikling, gode relasjoner, et godt og balansert liv. Var det noe JT og kompisen hans fikk hamret inn, så er det at tusenvis av mennesker gjerne betaler tusenvis av dollar for drømmen om å bli som dem, og da har de ikke samme ståsted som meg.
Så dette utfordrer meg til å reflektere den enorme tiltrekningskraft folk som JT Foxx har. Det finnes åpenbart nok av mennesker som er villige til å betale store summer for å lære hvordan de kan oppnå den typen suksess Foxx lover.
«Oss» og «dem»
Så, noe av poenget med denne historien er: mer enn bare å peke på forskjellene i verdier mellom «oss» og «dem», er det viktig også å utforske hvorfor jeg reagerer slik jeg gjør. Kanskje er det en forsvarsmekanisme mot et samfunn som hyller suksessens ytre attributter, og kanskje, innerst inne, er jeg redd for at det jeg står for kan være like flyktig som JT Foxxs rikdommer.
Er folk som meg og Rick bare blaserte kvasi-intellektuelle og ditto spirituelle klovner som ikke skjønner hva som er suksesskriteriene i dagens samfunn?
Kanskje det.
Men å betale 5000 dollar for en tur til LA og garantert tre selfies med megakjendiser som fundament for en karriere som «mega speaker»?
Nei takk. Da tar jeg heller den lange veien.
God tirsdag.
