Nå kan du få en standardisert coach

Etter nesten fem års komitéarbeid foreligger nå en komplett norsk standard for coaching. Det er godt nytt, både for bransjen og kjøperne av coaching-tjenester.
Coach med team
tirsdag 12. november 2024

Det er mer enn 20 år siden jeg startet min utdanning som coach. Gjennom disse årene har coaching-profesjonens omdømme endret seg. Den gangen så folk litt rart på deg når du sa du drev med coaching. Bransjen hadde et litt frynsete omdømme, og det var ikke helt uberettiget. Coach er ingen beskyttet tittel. Du vet ikke helt om det du kjøper er snekret sammen hjemme på kjøkkenet, eller er fundert i anerkjente og utprøvde metoder og teknikker.

Den gangen var dessuten det å gå til en coach noe som bare et fåtall kunder så positivt på. Alt for mange hadde den oppfatningen at hvis du går til en coach, er det fordi det er noe galt med deg, noe som må fikses.

Belastende

Dette har heldigvis bedret seg gjennom årene. I dag snakker kunder ofte med stolthet om at de har en coach, og de fleste forstår at en coach er mer i slekt med en personlig trener som hjelper deg å utvikle potensialet ditt enn en terapeut som prøver å reparere deg.

Men hva som er coaching og hva som er noe helt annet, men har fått merkelappen «coaching», er fremdeles uklart for mange.

Dette til tross, har etterspørselen etter coaching vokst jevnt og trutt. Globalt har det vært en vekst på rundt 50 prosent i omsetning fra 2022 til 2024, og antallet coacher på verdensbasis anslås i dag å være nesten 125.000.

Dette gjør at behovet for å definere standarder for coaching har blitt påtrengende. For fem år siden tok derfor tre coaching-organisasjoner – Den norske coach-forening (DNCF), International Coach Federation (ICF) og European Mentoring and Coaching Council (EMCC) – initiativ til å skape en norsk standard for coaching.

Arbeidet er nå avsluttet, og denne uken presenterer Standard Norge fire standarder for coaching som bygger på hverandre. I komiteen har det sittet representanter for mange ulike coaching-retninger, alt fra weekend-kursistene til de som tilbyr studier på fag- eller høyskolenivå. Selv har jeg sittet som komitéleder gjennom hele perioden.

De nye standardene vil, når de tas i bruk, styrke tilliten til profesjonen, og bidra til at kunder kan skille «coacher» fra coacher.

De fire standardene

Den første standarden er NS 11251:2023 – Kompetansestandarden. Den setter klare krav til kompetanse, noe som sikrer at coacher besitter både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter for å gjennomføre coachingprosesser på en ansvarlig og effektiv måte. Standarden dekker alt fra relasjonskompetanse og kommunikasjonsevner til kunnskap om relevante lover og etiske retningslinjer.

Med dette sikrer man at coachene er godt rustet til å navigere i et felt som ofte overlapper med rådgivning, mentoring og terapi – og samtidig holder seg innenfor coachingens rammer.

Standarden spesifiserer også krav til utdanning og praksis fordelt på ulike kompetanseområder. Dette omfatter alt fra aktiv lytting til juridisk kompetanse og selvinnsikt. I tillegg kreves faglig veiledning og dokumentasjon.

De andre tre standardene bygger videre på kompetansestandarden, og sier noe om:

  • Utdanning (NS 11254:2024), som stiller krav til utdanningsinstitusjoner som tilbyr coachutdanning. Dette sikrer at skolene følger et spesifikt rammeverk, med fokus på kvalitet i læringsinnhold, læringsmål og ferdighetstrening. Det stilles krav til både lærere og veiledere, samt til eksaminering og dokumentasjon av studentenes ferdigheter.
  • Leveranse (NS 11253:2023), som stiller krav til leverandører av coaching-tjenester, altså ikke nødvendigvis coachen(e) selv, men organisasjonene som står som leverandører. Standarden deler leveranseprosessen i tre faser: behovsanalyse, gjennomføring og oppfølging, samt avslutning og evaluering. Standarden skiller mellom coaching og andre fagfelt, som terapi og rådgivning, og bidrar til å etablere coaching som en selvstendig profesjon. Standarden legger også vekt på etiske krav og konfidensialitet.
  • Sertifisering (NS 11252:2024), som stiller krav til organisasjoner som skal sertifisere at en coach har den kompetansen som kreves. En slik organisasjon skal være nøytral og uavhengig av skolene som utdanner coacher.

Økt legitimitet

Med disse fire standardene får coachingbransjen et solid rammeverk som sikrer kvalitet, profesjonalitet og forutsigbarhet. Kompetansestandarden danner fundamentet, og sammen med sertifiserings-, leveranse- og skolestandarden skaper den et helhetlig system som styrker bransjens legitimitet. For coachene betyr dette økt tillit og status som profesjonelle utøvere. For kundene gir det trygghet i at de mottar en tjeneste som møter høye krav til kvalitet og etikk.

Gjennom standardisering modnes coachingmarkedet, og vi beveger oss nærmere målet om et fullt profesjonalisert fagfelt – der både coacher og kunder kan føle seg trygge på at tjenesten holder høy kvalitet og følger klare, strukturerte rammer.

Vil du vite mer om standardene, meld deg på Standard Norges frokostmøte her.

God tirsdag.

Av Paal Leveraas

Paal coacher ledere og lederteam. Han er gründer av Tirsdag morgen, tilt.work og flere andre virksomheter, deriblant digi.no. Han står bak ukebrevet Tirsdag morgen.
Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Tidligere ukebrev

Når AI kaprer vårt indre liv

Når AI kaprer vårt indre liv

Daniel Barcay, Samfunn |
Chatboter endrer våre tanker og følelser på måter vi aldri før har opplevd ...
Politimannen

Politimannen

Samfunn |
En episode i trafikken en mørk høstkveld i oktober minnet meg på noe viktig vi lett tar for gitt ...
Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Coaching |
Er du «nei! Ikke enda et nettverksevent», eller gleder du deg til å mingle med fremmede? Denne artikkelen gir deg ...
Et annet perspektiv på mangfold

Et annet perspektiv på mangfold

Samfunn |
At nesten ingen norske virksomheter har flerkulturelle personer i toppledelsen er ikke de flerkulturelles problem, men virksomhetenes ...
Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Coaching og lederutvikling |
Vår jakt på psykologisk trygghet utfordres, blant andre av professor Øyvind Kvalnes. Men premisset for diskusjonen er feil ...
Ung kvinne (20-ish) i samtale med eldre herre (60-ish) over frokostbordet. (DALL-E - AI-generert)

Åpent brev til Generasjon Z

Arbeidslivet |
Jeg aner en dyp uro i den fremvoksende generasjon. Den er nesten ubevisst. Og svært lett å forstå. Jeg kjenner ...

Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Helse og livskvalitet

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Fra dag til dag |
Kroppen som laboratorium: Oppfølging av blodprøver, epigenetiske markører og biologisk alder i perioden mai → august → november 2025.
Brev fra kroppen

Brev fra kroppen

Fra dag til dag |
Jeg fikk et Amerika-brev. Avsender: Kroppen min.
Kosttilskudd

Kosttilskudd

Kosthold og trening |
I samarbeid med min gode venninne Luzilla (noen kaller henne ChatGPT) har jeg forsket meg fram til et eksperimentelt panel
Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Kosthold og trening |
Jeg har ikke kommet ordentlig i gang med en dagbok som beskriver kosthold, trening og tilskudd, og kanskje også søvn.
Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Fra dag til dag |
Kan alder bremses eller reverseres? Mange tror det. Tirsdag morgens bakmann Paal Leveraas bruker sin egen kropp som laboratorium for
Fra geitvikke til metformin

Fra geitvikke til metformin

Forskning |
Geitvikke (Galina Oficinalis) er en plante som lenge er blitt brukt for å regulere blodsukker. Den var også forløperen til