Tenk deg at du satt på hjemmekontoret ditt den 24. november 1920. Spanskesyken, moderne tids verste pandemi, var i ferd med å slippe taket. Du kjente på en slags matthet kombinert med en gryende optimisme for fremtiden.
Du — en tankeleder i din tid — visste at du måtte gripe fatt i denne optimismen, spre den og få den til å blomstre, slik våren sprer nytt liv over en forhutlet verden.
Ved siden av deg lå en bunke blanke ark. Du satte et av dem i skrivemaskinen din fra Corona Typewriter Company, og begynte å skrive:
«Masterplan for de neste hundrede aar»
Hvordan ville du fortsatt, tror du? Hva ville planen vært?
Ville du skrevet om hvordan vi skal forberede oss på den neste store, ødeleggende krigen som skulle starte om 20 år? Ville du skrevet om atomtrusselen som skulle kaste skygge over store deler av århundret? Ville du skrevet om Internett, mobiltelefoner og sosiale nettverk?
Ville du skrevet om religionskrig, konflikten i Midt-Østen, IS, Taliban, eller våget å påstå at det den gang urfattige Kina ville være den dominerende nasjonen om 100 år?
Ville du skrevet om Donald Trump? Ville du skrevet om den neste store pandemien, som ironisk nok ville kjennes ved samme navn som skrivemaskinen din, og som startet ganske nøyaktig hundre år senere?
99 år etter
Tenk deg nå at du satt foran PCen din. Datoen var 24. november 2019. Oppdraget ditt var enkelt: Hva er de 10 viktigste tingene du må forberede deg på i 2020?
[su_pullquote align=»right» class=»supullquote»]«If you want to make God really laugh show him your business plan»[/su_pullquote]
Ville Covid-19 stått på listen din?
Kanskje ikke.
«If you want to make God really laugh show him your business plan», skrev Burger King-toppen Barry Gibbons i sin tid.
Selv har jeg dette forholdet til planer: en plan er et dokument som viser avviket mellom drøm og virkelighet.
I vår tid, hvor usikkerhet, frykt og tvil har fått en ny høykonjunktur, hvor sivilisasjonen beveger seg på en knivsegg mot de neste hundre år, hvor pandemier bare er enda en ting på listen over ting vi bør bekymre oss for, og antagelig bare blåbær i forhold til klimautfordringene våre, i denne tiden er det kanskje likevel behov for en masterplan?
De store grepene
Hva er de store grepene vi som nasjon bør gjøre for å legge alt til rette for våre etterkommere som skal drive planeten videre i 2120?
Hvordan vil vi den verden skal se ut?
Og i hvilken grad er det vi gjør i dag et fundament for en slik ønsket fremtid?
La oss lage en plan.
En masterplan.
Så vet vi hva vi avviker fra.
God tirsdag.
Inspirasjon til denne refleksjonen hentet jeg blant annet fra artikkelen Masterplan for fremtidsindustriene (Fremtidens næringsliv)
