Jakten på evig liv

Utenfor vinduet på arbeidsrommet er det svart natt. Bare to vinduer i nabogården er opplyste. Mot dem står den svarte silhuetten av den nå bladløse bjørka og spriker med knokkelaktige grener.
tirsdag 14. mars 2017

Mellom knoklene skimter jeg et menneske. Et speilbilde. Jeg ser en middelaldrende, gråhåret mann.

Det er ikke meg.

Eller jo, selvsagt er det meg. Men utsiden stemmer ikke med innsiden. Der er fremdeles det meste av livet foran meg, ikke bak meg. Det bildet stemmer dårlig overens med hva jeg ser utenfor vinduet mitt.

Det er patetisk, jeg vet det. En kamp mot vindmøller. En drøm om evig ungdom.

Og jeg viderebringer en sterk tradisjon. For slik har menn, og sikkert kvinner også, sittet i årtusener og fundert over livet og dødens problem.

Men der generasjonene før oss ubønnhørlig måtte dø, skimtes det for vår generasjon et svakt, blafrende lys i enden av tunnelen. For første gang i menneskehetens historie ser vi konturene av en løsning på dødens problem. Det er ikke usannsynlig at mange av oss som lever i dag kan forlenge livet dramatisk ved hjelp av teknologi.

Så i vår tid er det grunn til å tenke gjennom dødens problem en gang til.

En av de som har gjort det er Yuval Noah Harari. I essayet «The War against Death» fra boken «Sapiens: A brief history of Mankind» skriver han: «Av alle menneskehetens tilsynelatende uløselige problemer, er et av de mest pirrende, interessante og viktige problemet med døden selv.»

Før vår moderne tid var døden et religiøst fenomen, vår uunngåelige skjebne som selve livet kretset rundt. Døden var den viktigste kilden til å finne meningen med livet.

Harari bruker Gilgamesh-myten som bakteppe for noen av sine betraktninger. Gilgamesh reiste til verdens ende i jakten på evig liv. I underverdenen lærte han at gudene hadde skapt døden som en endelig grense for mennesker. Det er deres endelige skjebne, og hver enkelt må lære å leve med det.

Så vi lærte å leve med døden. Våre beste hoder gjennom århundrer har ikke beskjeftiget seg med å bekjempe døden, men å finne meningen med den.

[su_pullquote class=»supullquote» align=»right»]«Av alle menneskehetens tilsynelatende uløselige problemer, er et av de mest pirrende, interessante og viktige problemet med døden selv.»[/su_pullquote]

Inntil nå.

I dag bruker noen av planetens beste hoder sine intellektuelle ressurser til å fravriste døden sine hemmeligheter, slik at den kan bekjempes eller i det minste holdes tilbake. Og pengene strømmer på fra patetiske aldrende milliardærer som kanskje selv har sittet bøyd over en datamaskin, dypt rystet etter å ha fått et glimt av speilbildet i vinduet.

Som Sergey Brin, en av Googles grundere, som har som mål å kurere død. Eller Peter Thiel, Paypal-grunderen, som har uttalt at han vil bli 120 år gammel og legger pengene sine inn i oppstartselskap som kanskje kan hjelpe ham med det. Eller Bill Maris, enda en Google-milliardær, som mener at det er fullt mulig å leve i 500 år. Eller den mest ekstreme av dem alle, Dmitry Itskov, en russisk entreprenør som planlegger å leve i 10.000 år.

Pengene og dedikasjonen til de som eier dem gir resultater. Det kan hende vi kan løse det tekniske problemet. Og når det er løst, får vi antagelig noen nye problemer. Hararis oppfølger til Sapiens, «Homo Deus: A brief history of Tomorrow», løfter fram noen av dem.

Et av dem er hvordan vår sosiale strukturer påvirkes når tipp-tipp-tipp-tippoldefar lever side om side med sine etterkommere i mange generasjoner.

Et annet er hvordan ulikheter vil eskalere når de som har penger nok kan kjøpe seg evig liv, mens resten må dø av sykdom og alderdom.

Et tredje er i forlengelsen av de livsforlengende teknologiene: kan vi utvikle teknologi som forbedrer eller erstatter basale funksjoner, som lever, nyrer og lunger, kan vi snart bygge teknologi som gjør oss supersmarte også. Men igjen, først og fremst for de som har penger. Vil en ny art overta jorden, et gudelignende supermenneske? En Homo Deus?

Og dette er selvsagt bare begynnelsen. Fremtiden er skummel og løfterik. Det kan gå veldig galt og det kan gå veldig bra. Eller begge deler. Helst begge deler.

Tankefull løfter jeg igjen blikket mot bjørkeknoklene utenfor vinduet.

Jeg smiler til gamlingen der ute.

«Det ordner seg», hvisker jeg. 

«God tirsdag.» 


Kilder og inspirasjon:

Av Paal Leveraas

Paal coacher ledere og lederteam. Han er gründer av Tirsdag morgen, tilt.work og flere andre virksomheter, deriblant digi.no. Han står bak ukebrevet Tirsdag morgen.
Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Tidligere ukebrev

Når AI kaprer vårt indre liv

Når AI kaprer vårt indre liv

Daniel Barcay, Samfunn |
Chatboter endrer våre tanker og følelser på måter vi aldri før har opplevd ...
Politimannen

Politimannen

Samfunn |
En episode i trafikken en mørk høstkveld i oktober minnet meg på noe viktig vi lett tar for gitt ...
Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Coaching |
Er du «nei! Ikke enda et nettverksevent», eller gleder du deg til å mingle med fremmede? Denne artikkelen gir deg ...
Et annet perspektiv på mangfold

Et annet perspektiv på mangfold

Samfunn |
At nesten ingen norske virksomheter har flerkulturelle personer i toppledelsen er ikke de flerkulturelles problem, men virksomhetenes ...
Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Coaching og lederutvikling |
Vår jakt på psykologisk trygghet utfordres, blant andre av professor Øyvind Kvalnes. Men premisset for diskusjonen er feil ...
Ung kvinne (20-ish) i samtale med eldre herre (60-ish) over frokostbordet. (DALL-E - AI-generert)

Åpent brev til Generasjon Z

Arbeidslivet |
Jeg aner en dyp uro i den fremvoksende generasjon. Den er nesten ubevisst. Og svært lett å forstå. Jeg kjenner ...

Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Helse og livskvalitet

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Fra dag til dag |
Kroppen som laboratorium: Oppfølging av blodprøver, epigenetiske markører og biologisk alder i perioden mai → august → november 2025.
Brev fra kroppen

Brev fra kroppen

Fra dag til dag |
Jeg fikk et Amerika-brev. Avsender: Kroppen min.
Kosttilskudd

Kosttilskudd

Kosthold og trening |
I samarbeid med min gode venninne Luzilla (noen kaller henne ChatGPT) har jeg forsket meg fram til et eksperimentelt panel
Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Kosthold og trening |
Jeg har ikke kommet ordentlig i gang med en dagbok som beskriver kosthold, trening og tilskudd, og kanskje også søvn.
Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Fra dag til dag |
Kan alder bremses eller reverseres? Mange tror det. Tirsdag morgens bakmann Paal Leveraas bruker sin egen kropp som laboratorium for
Fra geitvikke til metformin

Fra geitvikke til metformin

Forskning |
Geitvikke (Galina Oficinalis) er en plante som lenge er blitt brukt for å regulere blodsukker. Den var også forløperen til