Hvem vet hva som er bra og hva som ikke er bra?

Hvem vet hva som er bra og hva som ikke er bra?

Følgende lille anekdote kan være nyttig å ta med seg mens livets brusende elv sender deg fossende mot havet, og du ikke er helt sikker på hvordan dette skal ende.

En vismann vinner en pris for sin hingst på et show. Naboen kommer begeistret over for å gratulere ham. Vismannen er verken glad eller uglad. Han svarer bare stille, men klart:

«Hvem vet hva som er bra og hva som ikke er bra?» (mer…)

Vær sulten. Vær toskete.

Vær sulten. Vær toskete.

[TM 07-10] Denne morgenen presenterer Tirsdag morgen sin første gjestekommentator, den uforlignelige Rick Salmon, som trekker lærdom av Steve Jobs råd: Stay hungry. Stay foolish.

Som de fleste barn, elsket jeg å trekke streker mellom tallene på «knytt sammen punktene» tegninger da jeg var liten. Jeg kan se meg selv for meg, der jeg stirret på et nytt og spesielt komplisert mønster av prikker og tall, mens jeg prøvde å forestille meg hva som kunne åpenbare seg i alt kaoset.

I dag ser jeg fremover i livet og forsøker å forestille meg hvilken fremtid som kan vokse ut av alle prikkene. Noen ting er enkle å forutse. Andre ting er umulig å forestille seg, og likevel er det en forundring og et mysterium i hva fremtiden kan bringe.

(mer…)

Det er alltid plass til en øl

Det er alltid plass til en øl

En professor bestemte seg en morgen for å lære studentene sine litt om livet. Han fylte et glass med steiner, og spurte salen:

– Er dette glasset fullt nå?

– Ja, svarte de.

Så tok han fram småstein og puttet dem ned blant de store, til glasset igjen syntes proppfullt.

– Er det fullt nå?

– Ja, svarte studentene, lett beskjemmet.

Da tok professoren fram en pose med sand, og beviste enda en gang sitt poeng overfor studentene, som nå humret og lo.

Da kom professoren med sine visdomsord.

(mer…)

Diagnose: Foreldre. Behandling: Klystér

Kathrine Aspaas har en dypfølt og ærlig kommentar i Aftenposten. Under tittelen «Familie, fortielser og forstoppelse» skriver hun om et forhold vi alle må forholde oss til, på den ene eller den andre måten: Foreldre.

De er de første menneskene i livet vårt, og sannsynligvis de viktigste – uansett hva de gjør med oss. Uansett om de er der eller ikke. Vi kan forsøke å ta avstand. Vi kan forsøke å stenge dem ute. De er med oss likevel. De laget oss, preget oss og gjorde sannsynligvis så godt de kunne. De er foreldre.

Mange av oss tror vi har kommet over barndommen. Noen tar avstand fra sine foreldre, andre overkompenserer, noen har mistet dem til en tidlig grav, andre opererer med to personligheter, en i det «virkelige» liv, og en når de er sammen med mor eller far.

Andre kan gjøre som George Bernard Shaw, som foreskrev følgende behandling:

«If you cannot get rid of the family skeleton, you may as well make it dance.»

Men uansett hva slags strategi du velger, så er det faktum at du velger en strategi antagelig et tegn på at du slett ikke har kommet over det.

Kanskje Kathrine Aspaas’ sitt forslag til behandling er noe som kan utvikles videre. Hun foreskriver det hun kaller et «foreldreklystér». Det skal få ut dritten – helst en gang for alle, og det bør helst settes av en profesjonell fagperson.

Noe må gjøres, og jeg har et forslag. Vi må ta foreldreklystér. Gjennomgå et skikkelig møte med oss selv og vår egen bakgrunn – helst i samtale med noen som skjønner hva de driver med. Noe annet er rett og slett mentalt uhygienisk. La det være en coach – en psykolog – en psykiater – en terapeut av det gode slaget. Velg selv.

Et godt forslag, spør du meg. Men kanskje det bør tas et skritt videre. Hvorfor nøye seg med klystér, når du kan ta en komplett tarmskylling?

Til ungdommen

Kringsatt av fiender,
Gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
Hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm –
alt stort som det var!
Gå mot det ukjente
fravist det svar
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes det nød og sult,
Skyldes det svik!
Knus det! I livets navn
skal urett falle
Solskinn og brød og ånd
eies av alle

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror
vi vil bli gode mot
menneskenes jord
Vi vil ta vare på
skjønnheten varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Nordahl Grieg

Pin It on Pinterest