På 70-tallet mobiliserte fagbevegelsen mot den fremvoksende datateknologien, redde for at arbeidsplasser skulle automatiseres og bli borte. I 2005 føler vi oss trygge på at frykten var ubegrunnet. I 2007 vil vi oppdage at den slett ikke var ubegrunnet. Ting tar bare litt lenger tid.

Datateknologien skapte ikke arbeidsløshet, slik arbeidstakerorganisasjoner en gang fryktet. Tvert imot ser vi at teknologien har skapt nye arbeidsplasser. Våpnene ble lagt ned for lenge siden. Det er år, om ikke tiår, siden temaet var oppe på dagsorden.

Men noe interessant er i ferd med å skje. Spådommene fra 30 år tilbake kan vise seg å slå til. I 2007.

Generelt sett har spådommer om dype endringer som følge av teknologisk innovasjon har en tendens til å overdrives på en toårshorisont, og undervurderes over et tiårsperspektiv.

Også på midten av 90-tallet så industriens spåmenn for seg radikale endringer, da som følge av Internetts komme. Teknologien ville rasere verdikjedene, og snu opp ned på måten vi gjør innkjøp, konsumerer informasjon, og lar oss underholde.

Vi regnet med at det ville skje innen ca to år, maks fem.

Da lite var endret etter fem år, mistet markedet troen på nettets revolusjonære kraft, og rømte aksjemarkedet. Internettboblen sprakk så voldsomt at mange ennå ikke har summet seg.

I 2005 har evolusjon, ikke revolusjon, likevel drevet frem nesten alle de dyptgripende endringer vi så for oss – for ti år siden. Selv de latterliggjorte spådommene om avisens snarlige død blir sanne snart. Fra en lukket konferanse for topper i internasjonale mediehus i ved MIT i Cambridge i mars, ble følgende konklusjon rapportert i Online Journalism News: ”Nå er det uoffisielt offisielt. Avisen er død. Det vil bare ta litt tid før liket blir kaldt.”

Endringene som ble forutsagt skjer altså, det tar bare så mye lenger tid enn vi trodde. Vår kollektive hukommelse sliter med yteevnen i tidsbolker som er større enn 30 dager. Ikke rart at vi da for lengst har forkastet og glemt fagorganisasjonenes barrikadestormende teknologifrykt fra 30 år tilbake.

Det er på tide å friske opp hukommelsen.

– Fra 2007 og fremover vil det skylle en produktivitetsbølge over de industrialiserte land, sier Peter Hidas i Gartner Group.

Vi ser det allerede meget klart i både Norge og Sverige og andre land. Økonomien går så det suser, bedriftene legger fram fantastiske resultater, både gevinstmessig og produktivitetsmessig.

– Likevel ansetter de ikke folk. De sparker dem, sier Hidas.

Hva det er som skjer?

Faktisk ikke så mye akkurat nå.

– Det er en stille tid akkurat nå, teknologisk sett, sier Hidas. – Det er lenge siden vi så noe som ikke bare er en forbedring av eksisterende teknologi. Det er omtrent de samme pc-ene og omtrent de samme applikasjonene i år, som i fjor og året før.

– Vi ser heller ikke for oss noen store, nye teknologiske gjennombrudd i de nærmeste årene. Derimot ser vi at en rekke eksisterende teknologier modnes og vil være klar for bred aksept i markedet i 2007. Dette vil drive fram ny en innovasjonsbølge, lik den vi så rundt år 2000, sier han.

Det underliggende teknologiske fundamentet som vil drive fram disse massive endringene har trebokstaversforkortelsen SOA, som står for Service Oriented Architecture, eller tjenesteorientert arkitektur.

En SOA er en topologi av gjenbrukbare standardiserte programvarekomponenter som utveksler data med hverandre ved hjelp av etablerte grensesnitt. Det har seg slik, at næringsliv og offentlig forvaltning, både nasjonalt og globalt, fremdeles drives av programvare som ble skrevet for 20-30 år siden, kanskje enda lengre tilbake. En tjenesteintegrert arkitektur bestående av frittgående ”agenter”, brukbare på tvers av bedrifter og organisasjoner, og som kan adresseres av de tunge, gamle systemene vil kunne realisere produktivitetsgevinster på et mye høyere nivå enn mange trodde var mulig.

– Vi snakker om en ny type applikasjoner, sier Hidas. – De store bruker fremdeles applikasjoner skrevet for 20-30 år siden i kjernesystemene sine. Disse vil bli fornyet og forynget gjennom denne service-orienterte metodikken. Stikkordet er at du utformer applikasjoner slik at de kan kalle hverandre, og ligge hvor som helst på nettet, sier han, og legger til:

– De største virksomhetene investerer her. Det innebærer en kraftig produktivitetsøkning, og automatisering av ”tankearbeid”, noe som vil ha en veldig betydning for antallet arbeidsplasser. En hel masse mennesker vil miste jobben, – det vil ikke lenger være behov for alle funksjonærene. Lavkostland vil ta over en del av det, andre jobber vil rett og slett automatiseres bort.

”Men min jobb kan da verken automatiseres eller settes bort til et lavkostland?”, tenker du.

Tenk en gang til.

Neste gang du surfer innom et skandinavisk nettsteds engelske sider, skal du ikke se bort fra at innholdet er skrevet av høyt utdannede og høyt kompetente indere som behersker engelsk som sitt eget morsmål, skriver glitrende og analytisk, og koster bagateller i forhold til hva en tilsvarende tjeneste vil koste i Norge.

I Bangalore i India fins ei driftig jente, med navn Meena Mrnal. Hun driver et mellomstort selskap som har spesialisert seg på å produsere engelskspråklig innhold til bedrifter og organisasjoners hjemmesider. Hun fokuserer innsatsen mot bedrifter i Europa og USA.

– Det er definitivt et behov for lavkost kvalitetsinnhold på engelsk for skandinaviske selskap, sier Meena Mrnal.

– Engelsk er sterkt utbredt, og folk er i ferd med å akseptere det som det ”globale” språk for næringslivet. Nettstedet er blitt virksomhetens speilbilde utad, og det er ofte dårlig tilgang på gode engelskspråklige ressurser i de lokale markedene. Det åpner døren for selskap som vårt, sier hun.

Meena Mrnal og hennes indiske selskap er et av mange eksempler på at lite eller ingenting ikke kan outsources. Skal du ha kvalitetsinnhold på engelsk på ditt nettsted er det derfor faktisk ikke usannsynlig at Meena både kan levere både billigere og hyppigere oppdatert innhold av høyere kvalitet enn du kan lage selv eller skaffe til veie fra en norsk partner.

Meena selv er meget optimistisk: – Fremtiden er virkelig lovende. Verden har skiftet gir i sin bevegelse mot etablering av en sann ”global landsby”. Mer enn geografi, er det service-kvalitet, leveringstid og kostnader som vil være utslagsgivende, sier hun.

Tilsvarende eller beslektede forretningskonsepter vokser fram i andre lavkostland med høyt utdannet arbeidskraft. I Tsjekkia, de baltiske landene og Russland finnes det tusenvis av mennesker og bedrifter som ser Norge og andre vestlige land som sine primærmarkeder i årene fremover.

Og teknologien er den viktigste premissgiver for utviklingen.

Frontene tilspisser seg:
Tryggheten til krig mot eventyrlysten
Tryggheten har erklært krig mot eventyrlysten i næringslivet. Behovet for sikkerhet og standardiserte rutiner skaper trygghet, men legger bremser på den lekende, kreative og teknologiutforskende arbeidstakeren.

– Det er et enormt fokus på sikkerhet, og svaret er ofte strenge krav til hvordan de ansatte bruker teknologien, hvilke applikasjoner de har anledning til å ha, og hva de kan bruke dem til, sier Peter Hidas i Gartner Group.

– Utviklingen går to veier, sier han.

– Den ene representeres av de store bedriftene med sine it-avdelinger, hvor arbeidsplassene blir mer standardisert, og det blir lagt større vekt på ettefølgelse av regler, sikkerhet, katastrofesikring og annet som store bedrifter typisk legger vekt på. Alt dette innebærer en kraftig styring av hvordan arbeidsplassen ser ut. Skal man drive effektivt og billig må det betydelig standardisering til.

Den andre retningen representeres av kreative, lekne og teknologiglade brukere som selv finner nye verktøy de finner nyttige for å gjøre jobben sin på en god måte.

– Dersom du ser den ”brede vei” som en motorvei for trafikken dundrer forbi, så er disse brukerne et helt annet sted, sier Hidas. – Det er den smale vei, en liten vei ved siden av motorveien, hvor det foregår helt andre ting – produkter prøves ut, skaper økt samhandling, og brukere i ulike bedrifter finner metoder for å samarbeide og utnytte hverandres kompetanse.

Hidas ser for seg en todelt verden, hvor disse retningene lever helt separate tilværelser.

– De er inkompatible, sier han, og maler frem en arena hvor kreativitet settes opp mot effektivitet, standardisering mot utforskning, og ikke minst ”nomader” mot ”fastboende”.

– Arbeidstakere som er ”nomader” vil spesielt se at de hjelpemidlene bedriften stiller til disposisjon sjelden er gode nok. Her vil det bli konflikter. Ikke nok med at du logger deg på utenfra, man risikerer også at de nye programmene du har lastet ned siden sist åpner dørene for hackere og andre. Dermed vil du som nomadearbeidende bli stilt enda strengere krav til enn de som er innomhus, sier Hidas.

De hotteste teknologiene
På Gartners ”radar” fremkommer disse teknologiene blant de mest interessante og gjennomgripende i tiden fremover:

RFID, eller radio frequency identification. Dette er de omdiskuterte små radiobrikkene man på sikt regner med vil erstatte strekkodene i varedistribusjon. De ivrigste ser dessuten for seg hvordan levende mennesker og dyr skal kunne identifiseres ved hjelp av brikkene.

Analyse av sosiale nettverk: I markedsførernes våte drømmer er fremdeles tanken på å kunne kjøre massive analyser på hvordan du og jeg bruker nettsteder generelt og nettbaserte sosiale nettverk spesielt en av de våteste. Temaet er og blir kontroversielt, men når du stadig oppdager at nettet vet mer om dine preferanser enn du eksplisitt har gitt uttrykk for, vet du også at om det er kontroversielt, så er det allerede i bruk. Gartner tror at teknologi for analyser av sosiale nettverk vil være en spennende og attraktiv applikasjon i tiden fremover, og anbefaler deg et ”kjøp” dersom du skulle snuble over en gründer med et slikt konsept i ermet.

Semantisk web: Nettet skal videre, og det neste blir at nettstedene forteller hverandre hva de inneholder. Enkelt sagt er idéen at nettet skal være lesbart for maskiner, og hvis vi skal få til det, må sidene markeres med omforente merkelapper om hva de faktisk inneholder. Når så skjer, vil nettet selv kunne fortelle deg hvor du skal gå for å få vite mer om emnet du nettopp har fordypet deg i.

Gartner tror også at løgndetektering står foran en ny vår, og regner med at du neste gang du juger på deg et ekstra dyrt kamera og fire skreddersydde dresser for mye på reiseforsikringen, så vil mottakeren av kravet i den andre enden av telefonen kunne få beskjed fra pcen sin om at du ikke snakker sant.

Videre ser de for seg at det kan være interessant å investere i gründerbedrifter som lager virkelighetsforsterkende teknologi. Det er når du får et par briller hvor du på innsiden får ”markert” bygninger, steder, gjenstander, restauranter og kanskje folk. Med et museklikk med øyelokket kan du hente ut informasjon om hva som befinner seg innenfor, historie, hvilken årsmodell av Fiat du ser på, menyen til restauranten eller hvorvidt damen du stirrer på er din type.

(Saken originalt publisert i Den Norske Dataforenings Rosing-magasin 2005)

Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on InstagramPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter
Paal Leveraas
Coach og journalist @ Leveraas AS

Paal Leveraas er 100-dagerscoachen. Med flere tiårs erfaring som kommunikator, leder, gründer og coach fokuserer han nå primært på å støtte ledere gjennom den første kritiske fasen i en ny lederrolle, til beste for virksomheten, lederen selv og de som skal ledes. Les mer om 100-dagersprogrammet på www.leveraas.no.


Litt klokere hver tirsdag?

Tirsdag morgen som ukebrev er en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks, ofte med en liten ekstra vri spesielt for deg som abonnerer. Meld deg på her. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Shares
Share This
%d bloggere liker dette: