Ibsenmuseet

Hva gjør Ibsen aktuell i dag? Alt. Ikke fordi vi dyrker støv og flosshatt, men fordi han skrev om det vanskeligste av alt: å være menneske – i 1879 og i 2025. På Ibsenmuseet blir dette mer enn litteratur. Her kjenner du både scenelyset og dørsmellet.

Hvorfor dra?

Ibsenmuseet er både et moderne teater og en tidskapsel av et hjem. Du får tre opplevelser i én runde:

1. en kompakt, profesjonell teaterscene under bakken,
2. en utstilling som setter Ibsen i kontekst, og
3. en stille, nesten elektrisk vandring gjennom leiligheten hans.

Ibsen er stor, antagelig den mest kjente nordmann vi kan skilte med. Mye av grunnen til det er at han ikke fulgte konvensjonene. Når «Et dukkehjem» avsluttes med en skilsmisse og «Hedda Gabler» med at hun skyter seg selv, virker det ikke svært sjokkerende i dag, men i Ibsens samtid var dette uhørt.

Teateret: boks i boks

Ibsenmuseet har et eget teater. Scenen åpnet i 2022 og er bygget som en «boks i boks» for lyd og akustikk. Lys- og lydriggen er i familie med Operaens. Skuespillere spiller uten mygg, og en guide kan hviske – du hører likevel. Ryggraden i programmet er utdrag, gjestespill, foredrag og workshops. De hele kveldsforestillingene stopper i praksis ved norske mva-regler, men det museet gjør innen kortformat og formidling er desto skarpere.

Tips: Se etter arrangementer der publikum får delta. Når museet løfter Ibsen inn i dagens dilemmaer, skjer det noe i rommet.

Leiligheten

Museet har tatt vare på den originale 350 kvadratmeter store leiligheten, og den vises i stor grad frem slik den var da Henrik og Suzanna bodde der. Gulvene, som staben på museet har gravd frem fra lag på lag med oppussing og gjenskapt med egne hender og pensler. Møblene. Et piano – som visstnok «gjorde Ibsen nervøs».

Stuen kunne vært scenen til «Et dukkehjem». Historien løftes ut av veggene når Bergljot levende forteller om juletreet Suzannah insisterte på, med kun lys og bomull; om «det vidunderligste av alt» – makroner, i følge Nora i Et dukkehjem som smelte døren når hun gikk; Ibsens kjælenavn «Kat» som han brukte som omvendt tittel da han skrev diktet «Tak» til Suannah; de hyppige gjestene, blant annet Ibsens gode venn Bjørnstjerne Bjørnson.

Relevant også i dag

Museet gjør Ibsen relevant uten å pynte. Diskusjoner om rollefordeling, ansvar, integritet og ytringsrom er like aktuelle i dag som de var på Ibsens tid. Bergljot forteller om videregående skoler som kommer hit, hvor noen av jentene har adoptert ideen om å bli en «tradwife» – nettopp det Nora og andre kvinner i Ibsens stykker kjempet i mot.

Tre små fakta å ta med seg

• De tre store: Shakespeare, Ibsen, Tsjekhov.
• Scenebegreper du bruker til daglig: rampelys, spille på galleriet, jernteppe – alle fra teateret.
• «Et dukkehjem» vant fordi det brøt: Ikke med pynt, men med konvensjonen. Ingen klem og tilgivelse. En dør som smeller.

Praktisk (nyttig før du går)

• Omvisninger: korte og stramme (ofte ca. 30 minutter). Det er gjerne drop-in på hele klokkeslett gjennom dagen.
• Leiligheten: ingen går inn alene; man går sammen med museumsguide. Trenger noen toalett – alle ut, så inn igjen.
• Foto/lyd: Lydopptak pleier å være greit; bilde kan være begrenset i leiligheten (mørkt, bevaringshensyn).
• Sko: Skoposer i leiligheten for å verne de håndmalte gulvene.
• Workshops og foredrag: følg programmet – mye relevant for skole, studenter og næringsliv.

(Detaljer som tider og program kan endres; sjekk dagens plan før du drar.)

Ruteidé for en Ibsen-dag i Oslo

Start på Ibsenmuseet → Rusle via Nasjonalteatret → innom et bokantikvariat for å finne en pen, brukt Ibsen → avslutt med en kaffe og en diskusjon: Hvem er «Thorvald» i 2025?

Til slutt

Ibsenmuseet er ikke et sted du bare «ser». Det er et sted du blir litt klokere, litt modigere – og kanskje litt mer utålmodig. For den døren som smalt i 1879, smeller fortsatt. Spørsmålet er: Hører du den?

Bildegalleri

Bildene under er tatt av meg på museet.

Tidslinje

Denne dobbelte tidslinjen viser hvor tett Ibsens liv og verk er vevd sammen med den moderne verdens fødsel: telegrafen, telefonen, elektrisiteten, kvinnefrigjøringen, industri, vitenskap og sosial uro. Ibsen skrev midt i brytningen mellom det gamle og det moderne – og det er nettopp derfor han fortsatt føles aktuell.

Artikkelen er laget ved hjelp av kunstig intelligens og redigert og tilpasset av meg.