Hvordan koble om hjernen for bedre relasjoner?

Har du noensinne blitt overmannet av følelser? Gjort noe i øyeblikkets affekt du senere har angret på? Det er helt normalt. Og — i mye større grad enn vi gjerne tror — det er også mulig å ta tilbake kontrollen.
tirsdag 14. desember 2021

Sammen med en kollega ble jeg invitert til å ta et fem ukers kurs kalt «Rewired to Relate», utviklet av det britiske selskapet shooksvensen

Kurset adresserer på en svært anvendelig måte hvordan vi kan gjøre følelsene til våre venner og alliansepartnere. 

Med tillatelse fra shooksvensen (Lori Shook og Frode Svensen) deler jeg noe av essensen i kurset. 

Limbisk innsikt

Som mennesker har vi et stort potensial for å relatere, knytte oss til og samarbeide med andre. Vi er i stand til å skape harmoniske samarbeidsrelasjoner, men vi er også veldig gode på å konkurrere og være kritiske. Det skaper konflikt og strid. 

Hvorfor skjer dette?

Innsikt i hvordan vårt limbiske system fungerer kan hjelpe. 

Den emosjonelle hjernen

Det limbiske systemet er mye raskere og sterkere enn den rasjonelle del av hjernen, og det påvirker i aller høyeste grad vår atferd. Systemet er der for at vi raskt og uten å tenke skal kunne agere både på det som truer oss og det som gir oss belønning. 

Fra denne delen av hjernen reguleres ulike kjemikalier som påvirker oss. Dopamin er et av dem. Dopamin gir deg gode følelser, og hjernen bruker det for å peke oss i retning av det som sikrer overlevelse. Det er dette som skaper våre behov, ønsker og lengsler, for eksempel vårt behov for tilhørighet og å føle oss trygge sammen med andre.

Her produseres også adrenalin og kortisol. Disse stoffene hjelper oss å komme raskt ut av en truende situasjon, og henger sammen med en opplevelse av at en fare truer. Ut fra dette springer den velkjente kjemp, flykt eller frys-responsen (fight, flight, freeze). Sinne og andre vonde følelser oppstår.  

https://tilt.work/project/rewired-to-relate-2/

BeSAFE&Certain

I «Rewired to Relate» presenteres et akronym som hjelper oss å huske og bli bevisste på de behovene det limbiske systemet hele tiden prøver å sikre på våre vegne. Akronymet henviser til Belonging, Status, Autonomy, Fairness, Expectations og Certainty. 

  • Tilhørighet (belonging) handler om være en del av noe. Når våre forfedres tilhørighet til stammen var truet, var døden den mest sannsynlige konsekvensen. Selv om man i dag sjelden blir spist av en løve når man støtes ut av fellesskapet, hentes fortsatt den urgamle dødsangsten frem fra det limbiske system. 
  • Status handler om det å forstå sin plass og føle seg betydningsfull. 
  • Autonomi handler om å føle at man har en tilstrekkelig grad av selvråderett og frihet.
  • Rettferdighet (fairness) er en ekstremt sterk drivkraft. Når urettferdighet oppstår skjer det ikke rent sjelden at vi handler mot vårt eget beste. 
  • Forventninger (expectations) handler om positive fremtidsbilder og muligheter. 
  • Forutsigbarhet (certainty) handler om å ha klarhet og vite tilstrekkelig om hva som ligger foran. 

Kontrollsenteret

De mer eller mindre automatiserte følelsene holdes i sjakk av den prefrontale cortex (PFC), som er den delen av hjernen som — stort sett — har siste ord i alle beslutninger. Stort sett, fordi vi ofte, og av ulike grunner, unnlater eller ikke klarer å ta denne kontrollen. 

Følelsene er en naturlig og viktig del av oss. Evnen til å håndtere følelsene er et spørsmål om trening og jevnlig praksis. 

Det handler også om kapasitet. 

PFC er som et batteri. Når den er fulladet og fokusert kan du kjøre «apper» som sikrer deg fokus, hjelper deg å løse problemer, evaluere ulike situasjoner, samarbeide med andre og sikre at ting blir gjort ordentlig og ikke slurvete. 

PFC kan bare gjøre en ting av gangen, og kapasiteten er begrenset og tappes raskt. For hver lille beslutning eller evaluering eller samspillende handling som tas, tappes batteriet. Dårlig søvn, sult, smerter eller strevsomme endringssituasjoner hjemme eller på jobb reduserer dens evne til å jobbe optimalt. 

Vi kan stelle med vår PFC og resten av hjernen. Det kan være smart å organisere dagen i forhold til hvordan PFC-kapasiteten varierer. Du kan også være en god støttespiller for din egen hjerne ved å sikre en god natts søvn, sunn og næringsrik mat og bevegelse og trening. Ta pauser fra teknologi, nyheter og verdens dramatikk ved å bryte opp med spaserturer, næringsrik snack og mindfulness. 

ABC for mindfulness

Mindfulness handler om å stoppe opp og observere deg selv på en ikke-dømmende måte. En god teknikk for å minne deg selv på dette er ABC – igjen et akronym med engelske ord gjemt bak. 

  • Aware – stopp opp et øyeblikk og legg merke til hva som skjer i din hjerne og kropp. Allerede her får du større kontroll over effekten det limbiske systemet har på deg. 
  • Breathe – pust inn, pust ut, og kvitt deg med stresskjemikaliene slik at du på en bedre kan observere det som skjer på en ikke-dømmende og objektiv måte. 
  • Choose – Så snart du har fått litt mental avstand til situasjonen og dine egne reaksjoner kan du velge hvordan du vil forholde deg til det som skjer.

Tipsene er hentet fra programmet «Rewired to Relate», utviklet av det britiske selskapet shooksvensen. Gjengitt og republisert med tillatelse. 

Paal Leveraas/tilt.work har lisens til å drive kurset i Norge. Et nytt kurs er satt opp i august – oktober 2023. Les mer her.

Artikkelen er oppdatert 24.07.23

Av Paal Leveraas

Paal coacher ledere og lederteam. Han er gründer av Tirsdag morgen, tilt.work og flere andre virksomheter, deriblant digi.no. Han står bak ukebrevet Tirsdag morgen.
Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Tidligere ukebrev

Når AI kaprer vårt indre liv

Når AI kaprer vårt indre liv

Daniel Barcay, Samfunn |
Chatboter endrer våre tanker og følelser på måter vi aldri før har opplevd ...
Politimannen

Politimannen

Samfunn |
En episode i trafikken en mørk høstkveld i oktober minnet meg på noe viktig vi lett tar for gitt ...
Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Coaching |
Er du «nei! Ikke enda et nettverksevent», eller gleder du deg til å mingle med fremmede? Denne artikkelen gir deg ...
Et annet perspektiv på mangfold

Et annet perspektiv på mangfold

Samfunn |
At nesten ingen norske virksomheter har flerkulturelle personer i toppledelsen er ikke de flerkulturelles problem, men virksomhetenes ...
Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Coaching og lederutvikling |
Vår jakt på psykologisk trygghet utfordres, blant andre av professor Øyvind Kvalnes. Men premisset for diskusjonen er feil ...
Ung kvinne (20-ish) i samtale med eldre herre (60-ish) over frokostbordet. (DALL-E - AI-generert)

Åpent brev til Generasjon Z

Arbeidslivet |
Jeg aner en dyp uro i den fremvoksende generasjon. Den er nesten ubevisst. Og svært lett å forstå. Jeg kjenner ...

Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Helse og livskvalitet

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Fra dag til dag |
Kroppen som laboratorium: Oppfølging av blodprøver, epigenetiske markører og biologisk alder i perioden mai → august → november 2025.
Brev fra kroppen

Brev fra kroppen

Fra dag til dag |
Jeg fikk et Amerika-brev. Avsender: Kroppen min.
Kosttilskudd

Kosttilskudd

Kosthold og trening |
I samarbeid med min gode venninne Luzilla (noen kaller henne ChatGPT) har jeg forsket meg fram til et eksperimentelt panel
Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Kosthold og trening |
Jeg har ikke kommet ordentlig i gang med en dagbok som beskriver kosthold, trening og tilskudd, og kanskje også søvn.
Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Fra dag til dag |
Kan alder bremses eller reverseres? Mange tror det. Tirsdag morgens bakmann Paal Leveraas bruker sin egen kropp som laboratorium for
Fra geitvikke til metformin

Fra geitvikke til metformin

Forskning |
Geitvikke (Galina Oficinalis) er en plante som lenge er blitt brukt for å regulere blodsukker. Den var også forløperen til