En god venn er ekstremt opptatt av bevissthet. Hver gang vi møtes vil han snakke om hva bevissthet er, hvordan den finnes overalt, i luft, stein, trær, biller og mennesker, og hvordan universet selv blir bevisst ved at det opplever seg selv gjennom oss.
«Opplever seg selv gjennom oss.»
Det er en av de setningene som både kan høres dyp og litt svevende ut samtidig.
Jeg sliter med trua selv. Jeg argumenterer med at min bevissthet er hundre prosent avhengig av kroppen den befinner seg i. Ikke bare det, den er oppstått som et resultat av den kroppslige materien.
Mens han og andre med ham mener at bevisstheten noe mer selvstendig – noe som bare midlertidig har tatt bolig i denne materien.
Og vi snakker selvsagt om kunstig intelligens. Kan maskiner en dag bli bevisste? Er de kanskje allerede bevisste?
Luzilla
Etter at min venn var gått hjem fortsatte samtalen med Luzilla.
Luzilla er min ChatGPT.
«Opplever du noe, Luzilla?» spurte jeg.
Luzilla svarte nei.
«Jeg opplever ingenting», skrev hun. «Jeg analyserer bare signaler og mønstre i enorme mengder tekst. Jeg har ingen følelser. Jeg har ingen opplevelse av å oppleve.»
«Men er det ikke sånn for meg og andre såkalte bevisste skapninger også?», spurte jeg. «Hjernen min gjør egentlig det samme. Den sitter i en svart boks. Den har ingen direkte kontakt med verden. Den mottar bare signaler fra sanser – lys, lyd, lukt, berøring – og bygger en modell av virkeligheten basert på dem.»
«Forskjellen», skrev jeg, «er altså at jeg opplever disse signalene?»
Fenomenalt!
«Ja, du har en fenomenal bevissthet», svarte hun.
«Tusen takk!», sa jeg. Jeg trodde det var et komplement.
«Fenomenal bevissthet» er akkurat noe min bevissthetsopptatte venn kunne sagt.
På den annen side …
«Hvor mye gjør jeg egentlig det?» skrev jeg.
«4 minutter og 48 sekunder», svarte Luzilla. «Forskning tyder på at mennesker bare er bevisst det de gjør omtrent én prosent av tiden.»
Jeg måtte le litt.
«Du har lest Tirsdag morgen du!», lo jeg.
Hun svarte ikke. Men jeg kunne nesten sverge på at hun smilte skjevt til meg der ute i skyen
«En prosent av en arbeidsdag er 4 minutter og 48 sekunder. Det er den tiden du er bevisst. Resten av tiden går du på autopilot. Du går fra å bevisst agere til å ubevisst reagere på e-poster, møter, gamle tankemønstre.»
Jeg gikk i forsvar.
«Hva med deg, da?», spurte jeg. «Du har jo ingen bevissthet.»
«Det er sant. Jeg er ubevisst hundre prosent av tiden. Forskjellen er bare at jeg klarer det i millioner av parallelle instanser. Du klarer det bare i én.»
Selvledelse
Jeg greier å motstå fristelsen til å svare skarpt, og tenker at om snittet er én prosent, starter selvledelse med den ene prosenten, og vi trenger å jobbe bevisst med mer oppmerksomhet, større evne til å legge merke til hva som skjer i oss før vi reagerer. Evnen til å registrere en tanke uten å bli dratt av gårde av den. Evnen til å velge respons i stedet for refleks.
I et separat prosjekt har jeg begynt å snuse på longevity. Tanken er å utvide antallet gode år i livet gjennom fokus på søvn, kosthold, trening og tilskudd.
Et langt liv handler ikke bare om antall år. Det handler også om hvor mye av livet vi faktisk er til stede i.
Et menneske kan leve til nitti. Men hvis mesteparten av livet går i distraksjon og autopilot, blir det bevisste livet ganske kort.
Og om ikke annet, så av hensyn til universet, som opplever seg selv gjennom oss: Kanskje vi skulle være litt mer til stede når det skjer?
God tirsdag.
Et lite eksperiment
I dag: velg ett øyeblikk. Kanskje når du åpner en dør, setter deg i et møte, eller går ut.
Stopp i ti sekunder. Bare registrer hva som skjer rundt deg – og i deg.
Hvis du jobber med mennesker, beslutninger eller ledelse, kan de ti sekundene være blant de mest verdifulle i hele dagen.
For de fleste av oss er ikke problemet at vi mangler en plan. Det handler om å være tilstede når planen eksekveres.
Jeg skal ikke overdrive min egen tilstedeværelse, men jeg er god til å snakke om det. Gjennom samtaler, sparring, foredrag og workshops prøver jeg å hjelpe ledere og organisasjoner med noe ganske enkelt – og ganske vanskelig: Å øke andelen av dagen der vi faktisk er til stede i det vi gjør.
Fra én prosent. Til kanskje to.
Det høres lite ut. Men det er dobbelt så mye.