Hele verden er en scene, påstod Shakespeare. Og vi er skuespillerne som går inn og ut av roller i livets drama. Rollene skifter hele tiden, og hver av oss har til enhver tid et helt ensemble av roller vi skal fylle.
Vi er fedre, mødre, sønner, døtre, kjærester, venner; vi er ledere, medarbeidere, aksjonærer, styremedlemmer. Vi er djevelens advokat, vi er optimisten, realisten og defaitisten.
En av oss er «den som passer på at alle har det bra», en annen «den som alltid fyller tomrommet i samtalene med ord», den tredje «hun som alltid henter kaffe».
Styggen på ryggen
I tillegg til alle rollene vi spiller i relasjon med andre, har vi en tropp aktører inne i hodene våre. «Styggen på ryggen» som stadig forteller deg at du ikke er god nok. Den kloke, modne kvinnen. Den redde, lille gutten.
Verden er en scene, livet er en scene, og våre indre liv er en kaotisk kamp mellom alle stemmene som gjerne vil ut på din bittelille, indre scene.
(Det handler om at du trer inn i rollen som streng regissør.)
Flokkdyr
Som art er roller og rang viktig for oss. Vi er flokkdyr, og flokkdyr trenger rangordninger. Og som flokkdyr har en vi instinktiv og ofte lynrask evne til å avgøre om motparten har høyere, lavere eller lik rang som oss selv.
I noen miljøer er dette spesielt utbredt. Stiller du som jurist på en juss-konferanse vil karakteren, posisjonen, graden din være avgjørende for din relative rang. Jurister måler og veier hverandre hele tiden, virker det som.
I mange europeiske kulturer, kanskje spesielt i Tyskland og Frankrike, er din utdanning, grad og sosiale status ekstremt viktig.
På en konferanse i Køln vil du antagelig se at deltagernes navnelapper også presiserer at vedkommende har en doktorgrad eller andre posisjonsgivende utmerkelser.
Les: Rang og privilegier – hvordan usynlige privilegier viderefører systematisk urettferdighet
Der alle er like
Så kommer du til Norge, hvor alle er like, men noen er likere enn andre. Vi har en likhetskultur som gjør at du ikke uten videre kan avgjøre hvem som er sjef og hvem som er medarbeider når du kommer inn på en arbeidsplass.
Det er mye positivt i dette, men vi lurer også oss selv, nettopp fordi vi også er flokkdyr.
Vi rangerer og plasserer hverandre på mer subtile måter enn å inkludere doktorgraden på visittkortet.
Dette er en utfordring for mennesker fra andre kulturer, slik Anna Kirah snakket om i dette intervjuet.
Det er også en utfordring for oss som har vokst opp i den norske kulturen. For nettopp roller og rolleforståelse er et tilbakevendende tema i leder- og teamsamlinger jeg tilrettelegger.
Mange av oss går rett og slett rundt og er ordentlig rolleforvirret, noen av oss er så klistret til en rolle at vi kjenner på rollekvalme, og alt i alt er vi elendige på å avklare forventninger, ansvar og roller.
Fem rollenivåer
I slike sammenhenger starter jeg gjerne med å introdusere de fem typene roller som spiller seg ut mellom oss: Indre roller, ytre roller, hemmelige selv, spøkelsesroller og tidsånder.
- Ytre roller beskriver vår jobbfunksjon og også adferden som forventes basert på kjønn, alder, klasse, kaste, rase, familie og mer.
- Indre roller involverer de emosjonelle eller relasjonelle behovene våre.
- Hemmelige selv-roller opererer på et dypere nivå og er rollene i våre egne interne systemer. De er som underpersonligheter som bærer de ulike emosjonelle funksjonene i våre interne systemer.
- Spøkelsesroller er usynlige tilstedeværelser som påvirker våre relasjoner, for eksempel spøkelset etter en eks, gamlesjefen, din strenge mor.
- Tidsånder er kulturelt betingede spøkelsesroller som påvirker hele samfunnet, for eksempel pandemien, krigen i Ukraina, inflasjonen, klimakrisen.
Geologiske avleiringer
Alle rollene vi går inn og ut av er som geologiske sedimenter, de ligger lag på lag. Skraper du bort en ytre rolle som «administrerende direktør» avdekker du kanskje han som dag etter dag lider under «bedragersyndromet» – en indre rolle.
Du skraper videre, og frem kommer et hemmelig selv i form av en guttunge vokst opp under streng kustus og med store forventninger fra sin far, hvis spøkelse fremdeles er hjertelig tilstede i hverdagen, til tross for at han døde for 12 år siden.
På toppen av det hele kommer de tøffe tidene han ikke har ansvaret for, men likevel får skylden for når styret spør hvorfor kostnadene stiger og inntektene synker.
En takknemlig jobb
Det finnes styrker og svakheter ved de fleste roller. En viktig ferdighet, enten du er leder, coach eller bare et medmenneske, er å kunne bevege deg flytende mellom ulike roller og rollenivåer (sedimenter), og høste det beste fra alle lag.
Jeg opplever at team jeg har jobbet med har stor nytte av å dykke ned i sine roller og sin gjensidige rolleforståelse, hvor ikke bare de praktiske funksjonene vi utfører adresseres, men hvor vi også sammen dykker ned i de mer grumsete sedimentene.
Det krever litt mot, men det er en takknemlig jobb med stor effekt.
God tirsdag.
PS. Hvis du tenker dette er interessant å snakke mer om for ditt team, enten det er et lederteam eller et prosjektteam, et annet slags team, eller hele virksomheten, ikke nøl med å ta kontakt, enten via mail eller avtal et kort, uforpliktende møte her.
PS2. I dagens «Litt klokere»-møte snakker vi om «flyt og flaks» – du vet den berømte flytsonen og hvordan ha flaks nok til å komme dit. Nina Hanssen innleder, og deretter er det opp til oss hvordan samtalen utvikler seg. Meld deg på her.
