Metformin er egentlig et gammelt, velkjent legemiddel mot type 2-diabetes – men i longevity-miljøer har det fått mye oppmerksomhet fordi det kan ha effekter utover blodsukkerkontroll. I mitt samarbeid med Epivity er det mulig metformin vil være en del av eksperimentet.
Hva metformin gjør (klassisk bruk):
- Senker blodsukkeret ved å redusere leverens glukoseproduksjon og øke insulinfølsomheten i cellene.
- Brukes bredt hos diabetespasienter, og regnes som svært trygt med lang erfaring.
Hvorfor interessant for longevity:
- Flere observasjonsstudier tyder på at diabetikere som tar metformin kan leve lenger enn til og med friske kontrollgrupper (selv om dette er omdiskutert).
- Ser ut til å påvirke noen av de samme biologiske mekanismene som kalorirestriksjon: AMPK-aktivering, hemmet mTOR, mindre oksidativt stress.
- Det pågår et stort, men stadig forsinket klinisk forsøk (TAME – Targeting Aging with Metformin) for å se om metformin faktisk kan forsinke aldringsrelaterte sykdommer.
Mulige gevinster hos friske:
- Potensiell reduksjon i risiko for kreft, hjerte-karsykdom og kognitiv svikt.
- Bedre metabolsk fleksibilitet og redusert insulinresistens, selv hos ikke-diabetikere.
- Kan dempe kronisk lavgradig inflammasjon.
Risikoer og baksider:
- Vanlige bivirkninger er mageproblemer (luft, diaré, kvalme), men ofte forbigående.
- Langtidsbruk kan gi vitamin B12-mangel – bør monitoreres (jeg ligger på 219–230 pmol/L i nyere målinger, som er lavt-normal).
- Det er indikasjoner på at metformin kan dempe effekten av styrketrening på muskelvekst hos eldre, så timing i forhold til trening kan være viktig.
- Skal ikke brukes hvis nyrefunksjonen er svekket – men mine eGFR-verdier er fine (94–99 ml/min/1,73 m²).
Hvor jeg står nå:
- HbA1c rundt 39–40 mmol/mol, altså helt innenfor normalområdet.
- Blodsukker fastende 5,4 mmol/L – også helt normalt.
- Jeg er altså ikke i nærheten av diabetes, men interessen for metformin vil være som en del av longevity-eksperimentet, ikke klassisk behandling.