Av ulike grunner har jeg fattet interesse for Aspergers syndrom. Asperger regnes som en mild form for autisme.

Asperger skiller seg fra andre former for autisme ved at den rammede har normal intelligens, ofte langt høyere intelligens enn normalt også. Mange tror Albert Einstein hadde Asperger, og det spekuleres ofte også i at Bill Gates har det.

Jeg tenker ofte på en pressekonferanse jeg var på med Bill Gates i London for mange år siden. Gjennom det meste av pressekonferansen satt han med armene foldet om brystet og rugget intenst og rytmisk med overkroppen. Han er kjent for dette. Internt sier man bare at “han blir sånn når han konsentrerer seg dypt”.

Fra Autismeforeningen har jeg sakset følgende om fenomenet.

Asperger syndrom er en funksjonshemming hos personer som i utgangspunktet er normalt begavet, men kan ha følgende funksjonsvansker: Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende. Vansker med å oppfatte sosiale spiilleregler, normer og andre forventninger. Spesielle og begrensede interesser. Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner. Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk. Ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer.Autismeforeningen

Misforståtte personer
Personer med Aspergers syndrom skiller seg i alminnelighet ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De har vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne. Til tross for normal intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder:

  • Evne til å oppfatte andres perspektiv.
  • Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt.
  • Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.

Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til store generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk.

Forekomst og årsak
Problemene viser seg tidlig og preger personen gjennom hele livet. Forskningen viser at minst 3-5 per 1000 inbyggere kan ha diagnose innen autismespekteret. Funksjonshemmingen er vanligere hos gutter enn hos jenter. Årsaken er ikke klarlagt, men arvelige faktorer synes å være av betydning. Det er enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndomme ikke forårsaker Asperger syndrom.

Behandling og prognose
En tidlig diagnose, informasjon til alle berørte, tilpassede krav og hjelp utgjør grunnpilarene i det langsiktige habiliteringsarbeidet. Kommunen har ansvar for å utarbeide individuell plan. Med riktig hjelp i oppveksten kan mange etter hvert lære seg å fungere godt og ha et godt liv. En tidlig og målrettet hjelp kan redusere faren for at ungdommer og voksne med Asperger syndrom utvikler depresjoner og andre psykiske problemer som en reaksjon på omverdenen og dens krav.

God opplæring og et godt liv
Det er viktig å skape oversikt og forutsigbarhet i tilværelsen. Spesielt må nye og ukjente situasjoner forberedes nøye:

  • Forklar hva som skal skje, gjerne ved visuelle hjelpemidler.
  • Bruk konkret språk og unngå billedlig tale.
  • Forbered på at endringer kan skje, og hvordan det skal takles.

Opplæringen må ha et helhetlig og langsiktig perspektiv. Det må omfatte sosiale og praktiske ferdigheter i tillegg til ordinære skolefag. Opplæringen må ta utgangspunkt i den enkelte elevens interesser og sterke sider. Protester fra eleven skyldes oftest kommunikasjonsvanskene og bør ikke oppfattes som trass. Omformuler beskjeder heller enn å mase.

Hvorfor kalles det Asperger syndrom?
Den østerrikske barnelegen Hans Asperger publiserte i 1944 undersøkelser av en rekke barn med “autistiske” personlighetstrekk. Lorna Wing, en kjent engelsk barnepsykiater, introduserte Aspergers arbeide i en banebrytende artikkel i begynnelsen av 1980-tallet og brukte da begrepet Aspergers syndrom. Aspergers syndrom beskrives ofte som autisme hos normalt begavede mennesker, – iblant også som en autismelignende tilstand. Til sammenligning med autisme har Aspergers syndrom i alminnelighet en bedre prognose.

Litt klokere hver tirsdag?

Tirsdag morgen som ukebrev er en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks, ofte med en liten ekstra vri spesielt for deg som abonnerer. Meld deg på her. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Shares
Share This
%d bloggere liker dette: