I 1992 døde min mor av lungekreft, bare 58 år gammel. Jeg tenkte ofte at hun ble myrdet langsomt av tobakksindustrien, mer spesifikt Phillip Morris og deres merke Pall Mall.
Siden den gang har kreftforskningen gjort enorme fremskritt. Det er ikke usannsynlig at mamma ville overlevd i dag. I en optimistisk podcast fra The Economist sier de at vi faktisk er i ferd med å vinne krigen mot kreft.
En stille revolusjon i tallene
Det er ikke helt åpenbart i statistikken. Kreft er fortsatt en av de vanligste dødsårsakene globalt. Men aldersjusterte dødsrater – altså risikoen for å dø av kreft per innbygger – har falt markant siden begynnelsen av 1990-tallet i mange høyinntektsland.
I USA har kreftdødeligheten falt med rundt 34 prosent siden 1991, ifølge tall fra American Cancer Society. I Norge viser data fra Folkehelseinstituttet at dødsratene for kreft, justert for alder, er på sitt laveste nivå noensinne.
At antallet krefttilfeller likevel øker skyldes at vi lever lenger. Kreft er i stor grad en aldringssykdom. Jo eldre befolkningen blir, desto flere diagnoser vil stilles.
Men risikoen for å dø av kreft faller.
De tre motorene bak fremgangen
Da min mor døde var det viktigste våpenet medisinfaget hadde i sitt arsenal å behandle kreft. De senere årene er to andre virkemidler blitt svært viktige: forebygging og screening.
Forebygging
Forebygging generelt, men også spesielt – og da tenker vi på reduksjonen i antall røykere — er den viktigste årsaken til nedgangen i kreftdødelighet.
I USA anslås det at omtrent halvparten av nedgangen i kreftdødsfall siden 1970-tallet skyldes færre røykere. Tilsvarende utvikling har man sett i flere europeiske land.
Verdens helseorganisasjon, World Health Organization, anslår at rundt 30–40 prosent av alle krefttilfeller globalt kan forebygges gjennom kjente tiltak: røykeslutt, redusert alkoholforbruk, sunnere vekt, vaksinasjon mot HPV og hepatitt, og mindre eksponering for miljøgifter.
HPV-vaksinen har for eksempel redusert forekomsten av livmorhalskreft dramatisk i vaksinerte kohorter. I enkelte aldersgrupper i Storbritannia er forekomsten redusert med rundt 90 prosent.
Forebygging er usynlig suksess. De som aldri får kreft, kommer ikke med i statistikken over overlevende. Men de er der – i milliontall.
Screening
Systematisk screening for livmorhalskreft, brystkreft og i økende grad tarmkreft har gjort det mulig å oppdage forstadier eller tidlige stadier av sykdommen.
Tidlig oppdagelse betyr mindre aggressiv behandling og høyere overlevelse. I noen tilfeller fjernes forstadier før kreft i det hele tatt utvikles.
Her ligger det fortsatt et betydelig potensial – særlig i lav- og mellominntektsland hvor screeningprogrammer er mindre utbredt.
Behandling
Den tredje motoren er medisinsk innovasjon.
Barneleukemi, som på 1960-tallet nesten alltid var dødelig, har i dag en femårsoverlevelse på over 90 prosent i høyinntektsland. Immunterapi har revolusjonert behandlingen av blant annet føflekkreft. Målrettede medisiner angriper spesifikke genetiske mutasjoner i svulster.
For lungekreft – sykdommen som tok min mor – finnes det i dag både molekylært målrettede legemidler og immunterapi som kan gi betydelig forlenget overlevelse for enkelte pasientgrupper. Screening med lavdose CT for høyrisikogrupper kan oppdage sykdom tidligere enn før.
Ville hun vært kurert i dag? Det finnes ikke et sikkert svar. Lungekreft er fortsatt en alvorlig diagnose, særlig hvis den oppdages sent. Men oddsen ville vært bedre. Betydelig bedre.
Darwinistisk cellekultur
Parallelt med den kliniske utviklingen skjer det nå et mer grunnleggende skifte i hvordan vi forstår kreft.
I den nevnte episoden av podkasten «Babbage» fra The Economist besøker journalister forskere ved Wellcome Sanger Institute i Cambridge. Der studerer de friskt vev – ikke svulster.
Funnene er oppsiktsvekkende.
Friskt vev hos middelaldrende mennesker inneholder et stort antall såkalte kreftdriver-mutasjoner. I spiserøret kan over halvparten av cellene bære slike mutasjoner uten at det finnes kreft.
Kreft ser dermed ikke ut til å starte med én dramatisk feil. Den oppstår i et landskap der celler med ulike mutasjoner konkurrerer med hverandre – et indre evolusjonsspill.
De fleste muterte cellekloner dør ut eller holdes i sjakk. Kreft oppstår først når én klon får et avgjørende konkurransefortrinn.
Miljøet tipper balansen
En viktig innsikt fra nyere forskning er at mange karsinogener ikke nødvendigvis skaper mutasjonen – de gir fordel til celler som allerede er mutert.
Luftforurensning, kronisk inflammasjon og stråling kan fungere som «promotører». De stimulerer vekst av bestemte cellekloner.
Dette perspektivet kobler kreft tettere til generell aldringsbiologi. Kroppen vår er et økosystem. Inflammasjon, metabolsk helse og miljøpåvirkning påvirker hvilke cellepopulasjoner som vinner.
Dermed blir forebygging ikke bare et spørsmål om å unngå DNA-skade, men om å styre det biologiske miljøet i kroppen.
Forsiktig, forbeholden optimisme
Det ville være feil å si at kreft er i ferd med å forsvinne. Enkelte kreftformer, som bukspyttkjertelkreft, har fortsatt dårlig prognose. Globalt er forskjellene i tilgang til behandling enorme.
Men det er like feil å ignorere fremgangen.
For tretti år siden var lungekreft nesten alltid en dødsdom når den først ble oppdaget sent. I dag finnes det screeningprogrammer, molekylære tester, immunterapi og målrettede legemidler.
For tretti år siden visste vi langt mindre om hvordan mutasjoner utvikler seg i friskt vev. I dag kan forskere analysere titusenvis av gener på måneder ved hjelp av CRISPR og storskala genomikk.
For tretti år siden var HPV-vaksinen science fiction. I dag snakker man om å utrydde livmorhalskreft.
Hva betyr dette for oss?
Det viktigste budskapet er kanskje dette:
To av fem krefttilfeller kan forebygges med kunnskap vi allerede har. Resten kan i økende grad oppdages tidligere og behandles bedre.
Kreft er fortsatt fryktet. Med rette. Men historien er ikke bare en historie om tap. Den er også en historie om gradvis, systematisk fremgang.
Min mor levde i en tid da røyking var sosialt akseptert og medisinske alternativer begrensede. I dag vet vi mer. Vi kan mer.
Vi har ikke vunnet krigen mot kreft. Men vi taper den ikke lenger slik vi en gang gjorde.
Og det, i seg selv, er en stille revolusjon.
Kilder
- Siegel RL et al. (2024). Cancer Statistics, 2024. CA: A Cancer Journal for Clinicians.
https://doi.org/10.3322/caac.21820 – Årlig gjennomgang fra American Cancer Society som dokumenterer den langsiktige nedgangen i kreftdødelighet i USA siden 1991. - Bray F et al. (2024). Global cancer statistics 2024 (GLOBOCAN). CA: A Cancer Journal for Clinicians.
https://doi.org/10.3322/caac.21834 Oppdaterte globale tall for forekomst og dødelighet, inkludert estimater for forebyggbare krefttilfeller. - Islami F et al. (2018). Proportion and number of cancer cases attributable to potentially modifiable risk factors. CA: A Cancer Journal for Clinicians. https://doi.org/10.3322/caac.21440 Studie som estimerer at rundt 30–40 % av krefttilfeller kan forebygges gjennom kjente livsstilstiltak.
- Swanton C et al. (2022). Air pollution and lung cancer in never-smokers. Nature. https://doi.org/10.1038/s41586-022-04875-2 Viser hvordan luftforurensning kan stimulere vekst av allerede muterte celler gjennom inflammasjon – uten å skape selve mutasjonen.
- Martincorena I et al. (2015). High burden and pervasive positive selection of somatic mutations in normal human skin. Science. https://doi.org/10.1126/science.aag1313 Banebrytende studie som viser at friskt vev inneholder mange kreftdriver-mutasjoner.
- Yokoyama A et al. (2019). Age-related remodelling of oesophageal epithelia by mutated cancer drivers. Nature. https://doi.org/10.1038/s41586-018-0811-x Dokumenterer hvordan muterte cellekloner dominerer friskt vev i spiserøret med økende alder.
- American Cancer Society (2024). Lung Cancer Survival Rates. https://www.cancer.org/cancer/types/lung-cancer/detection-diagnosis-staging/survival-rates.html Oppdatert oversikt over overlevelsesdata for lungekreft, inkludert forbedringer med moderne behandling.
- Cancer Research UK. Immunotherapy statistics and survival improvements. https://www.cancerresearchuk.org/about-cancer/treatment/immunotherapy Oversikt over dokumenterte effekter av immunterapi ved blant annet føflekkreft og lungekreft.