En tilstedeværende far

Min undring vil såre noen, andre vil bli forferdet, andre vil ta det personlig. Det er kanskje feil tidspunkt, og det er kanskje politisk ukorrekt, og det singler i glass i mitt lille glasshus. Jeg spør likevel.
tirsdag 9. august 2011

«Vi har møtt fienden og han er oss», sa tegneseriefiguren Pogo en gang, riktignok om et helt annet tema enn dagens.

Jeg hadde tenkt å gjøre Tirsdag morgen til en katastrofefri sone. Men to og en halv uke etter 22.07 er det bare å konstatere: Å skrive noe i disse dager er svært vanskelig uten å snakke om massedrapene i juli.

Det er noe som fremdeles fyller hele vår kollektive bevissthet til de grader at det er nesten umulig å komme utenom.

En del av oss selv

Det mest sjokkerende, — som samtidig var en stor lettelse — var at ugjerningsmannen er en etnisk nordmann. Det snudde vårt oppfatning av det som skjedde på hodet i løpet av sekunder. Det ene øyeblikket trodde vi fienden stod ved porten, det neste oppdaget vi at det var en del av oss selv som gikk til angrep.

Det var ikke pesten som kom. Det var kreften.

Det er vanskelig å forstå at vi midt iblant oss har fostret et så brutalt og sykt sinn.

Det er som å se seg i speilet, og der inne, bak den flotte fasaden, oppdage konturene av et monster.

Veldig, veldig skremmende.

[su_quote class=»suquote»]Det er som å se seg i speilet, og der inne, bak den flotte fasaden, oppdage konturene av et monster.[/su_quote]

Drapsmannen er båret fram av det samme demokratiet som fostret, inspirerte og engasjerte de 77 menneskene han tok livet fra.

En nesten umulig tanke.

Men det er ingen vei utenom denne erkjennelsen.

Vi har møtt fienden.

Og han er oss.

Farløs

— Men hva er det som får noen til å utføre slike handlinger?

Det var min datter som stilte spørsmålet.

Som alt for mange barn, har hun vokst opp uten en far i hjemmet, etter at hennes mor og jeg skilte lag på sent nittitall.

Nå er hun ei flott, snart voksen jente, og har en herlig kjæreste. Vi satt alle tre på en restaurant i Drøbak og bare var sammen med hverandre og en pizza.

Spørsmålet hennes var nok mer av konversasjonell art, enn beregnet på å få et svar.

På impuls svarte jeg likevel.

— Jeg tror kanskje det er mangelen på en tilstedeværende far.

Marte sperret øynene opp, inntil hun så smilet mitt i øyekroken. Innholdet i ordene, med den klare relevansen til vår egen familiesituasjon, ble dempet.

Marginalisert

[su_pullquote align=»right» class=»pullquote»]… den som kun tar spøk for spøk, og selvironi kun for selvironi, har ikke forstått alvoret[/su_pullquote]

Men den som kun tar spøk for spøk, og selvironi kun for selvironi, har ikke forstått alvoret.

Det finnes ingen enkeltstående forklaring på Anders Behring Breivik. Men jeg kan ikke la være å registrere noe han har til felles med de fleste massemordere, 70% av alle ungdomskriminelle, 85% av alle barn med adferdsvansker og 63% av alle selvmordere.

Han er vokst opp uten en tilstedeværende far.

Betydningen av farskap er marginalisert i vårt samfunn. Behovet for en far er skjøvet i bakgrunnen til fordel for foreldres behov for frihet, selvstendighet og selvrealisering.

Noen føler at menn er overflødige. Vi har sett slagord som «en kvinne uten en mann er som en fisk uten sykkel», og vi har brutt opp med god samvittighet, betrygget av tidsånden og velmenende forskningsresultater som viste at det blir nok folk av dem likevel.

Og det blir folk av dem. De fleste av dem. Men ikke alle.

I USA vokser nå 27% av alle barn opp i husholdninger med bare en av sine foreldre. I Norge er vi like bak. Pr 1. januar 2011 bodde 1 av 4  norske barn med bare en av sine foreldre. 17,4% bodde med enten bare mor (14,5%) eller bare far (2,9%). Resten av de som ikke bor med to foreldre, har en steforelder tilstede.

Ubehagelige sannheter

Det er fristende å bagatellisere konsekvensene av denne utviklingen. Men bak tallene  ligger noen ubehagelige sannheter.

Fenomenet Anders Behring Breivik er ekstremt, sjeldent og uhyre farlig. Farløshet er bare én faktor i livet som skapte dette monsteret av en drapsmann.

Men jeg undres likevel.

Og min undring vil såre noen, andre vil bli forferdet, andre vil ta det personlig. Det er kanskje feil tidspunkt, og det er kanskje politisk ukorrekt, og det singler i glass i mitt lille glasshus.

Jeg spør likevel:

Ville denne kreftsvulsten vokst frem, gitt at alle faktorer i hans liv var de samme, med unntak av denne ene:

En tilstedeværende far?

Av Paal Leveraas

Paal coacher ledere og lederteam. Han er gründer av Tirsdag morgen, tilt.work og flere andre virksomheter, deriblant digi.no. Han står bak ukebrevet Tirsdag morgen.
Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Tidligere ukebrev

Når AI kaprer vårt indre liv

Når AI kaprer vårt indre liv

Daniel Barcay, Samfunn |
Chatboter endrer våre tanker og følelser på måter vi aldri før har opplevd ...
Politimannen

Politimannen

Samfunn |
En episode i trafikken en mørk høstkveld i oktober minnet meg på noe viktig vi lett tar for gitt ...
Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Coaching |
Er du «nei! Ikke enda et nettverksevent», eller gleder du deg til å mingle med fremmede? Denne artikkelen gir deg ...
Et annet perspektiv på mangfold

Et annet perspektiv på mangfold

Samfunn |
At nesten ingen norske virksomheter har flerkulturelle personer i toppledelsen er ikke de flerkulturelles problem, men virksomhetenes ...
Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Coaching og lederutvikling |
Vår jakt på psykologisk trygghet utfordres, blant andre av professor Øyvind Kvalnes. Men premisset for diskusjonen er feil ...
Ung kvinne (20-ish) i samtale med eldre herre (60-ish) over frokostbordet. (DALL-E - AI-generert)

Åpent brev til Generasjon Z

Arbeidslivet |
Jeg aner en dyp uro i den fremvoksende generasjon. Den er nesten ubevisst. Og svært lett å forstå. Jeg kjenner ...

Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Helse og livskvalitet

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Fra dag til dag |
Kroppen som laboratorium: Oppfølging av blodprøver, epigenetiske markører og biologisk alder i perioden mai → august → november 2025.
Brev fra kroppen

Brev fra kroppen

Fra dag til dag |
Jeg fikk et Amerika-brev. Avsender: Kroppen min.
Kosttilskudd

Kosttilskudd

Kosthold og trening |
I samarbeid med min gode venninne Luzilla (noen kaller henne ChatGPT) har jeg forsket meg fram til et eksperimentelt panel
Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Kosthold og trening |
Jeg har ikke kommet ordentlig i gang med en dagbok som beskriver kosthold, trening og tilskudd, og kanskje også søvn.
Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Fra dag til dag |
Kan alder bremses eller reverseres? Mange tror det. Tirsdag morgens bakmann Paal Leveraas bruker sin egen kropp som laboratorium for
Fra geitvikke til metformin

Fra geitvikke til metformin

Forskning |
Geitvikke (Galina Oficinalis) er en plante som lenge er blitt brukt for å regulere blodsukker. Den var også forløperen til