– De er lagd av kjøtt.
– Kjøtt?
– Ja, kjøtt. De er lagd av kjøtt.
– Kjøtt?
– Det er ingen tvil. Vi plukket opp flere eksemplarer fra ulike deler av planeten, tok dem ombord på vårt rekognoseringsfartøy, og sjekket dem tvers gjennom. De er absolutt kjøtt.
– Det er ikke mulig. Hva med radiosignalene? Meldingene til stjernene?
– De kommuniserer med radiosignaler, men signalene kommer ikke fra dem. De kommer fra maskiner.
– Så hvem lagde maskinene? Det er de vi vil ha kontakt med.
– De lagde maskinene. Det er det jeg prøver å fortelle deg. Kjøtt lagde maskinene.
– Det er jo latterlig. Hvordan kan kjøtt lage maskiner? ….
Denne tanke- og lattervekkende dialogen mellom to romvesener (les hele her på originalspråket og se gjerne videoen nederst på siden) får oss til å le.
Hvorfor?
Fordi den introduserer et helt nytt perspektiv.
Sett fra ståstedet til intelligente vesener der ute i universet et sted fortoner tanken på å kommunisere med kjøtt seg som direkte grotesk.
Og når det blir sagt på den måten, kan man på sett og vis forstå det.
Perspektivskifte er et av formidlerens viktigste verktøy, det være seg film, musikk, reklame, vitser, endatil ukebrevet Tirsdag Morgen. At vi lar oss overraske gang på gang er ikke nødvendigvis bare fordi avsender er så fordømt flink til å se ting fra andre perspektiver. Det er like gjerne fordi vi selv har stivnet i vårt perspektiv.
Som barn var det lett å innta nye perspektiver. En pinne i en grøft med sølevann kunne bli en ekspedisjon inn i nye, uoppdagede verdener.
Men med alderen stivner ikke bare kroppene, også våre sinn har en tendens til å fryse fast i en posisjon.
Det er fra den posisjonen vi utkjemper våre stillingskriger.
Å skifte perspektiv er morsomt og berikende, men det krever jevnlig trening.
Neste gang du kjenner frustrasjon, sinne eller for den saks skyld glede, gjør et perspektivskifte.
Hvordan tar det seg ut fra motpartens perspektiv? Eller en annen, enda mer overraskende innfallsvinkel? Hva ville du se om du så det fra den kaffekoppen der sitt perspektiv? Mauren der borte under terrassen? Toppen av den heisekrana der borte? Fra perspektivet 100 år siden, eller om 100 år? Fra Saturn? Eller stolen du sitter på? Fra gyngestolen du kommer til å sitte og mimre i om 40-50-60 år? Eller fra perspektivet til et sultent barn i et fremmed land som siler kumøkk for å finne ufordøyde riskorn?
Å bevisst utforske nye perspektiver er som å bedrive yoga på ditt sinn. Det strekker horisontene. Din tanke er fremdeles fri, og like fri er du til å velge det perspektivet som tjener deg best.
Her og nå.
Dette blir din sommerstrekk:
Utforsk nye perspektiver.
Hver dag.
God tirsdag.
God sommer.
Og god appetitt. Og takk for at du leser, og kanskje abonnerer, på Tirsdag Morgen. Med dette ukebrevet tar jeg en kunst- og hvilepause for sommeren. Men vi ses igjen i august, ikke sant? Fram til da, fortell alle dine venner og uvenner om de 45 utgavene som er laget siden starten for litt over et år siden. Kanskje de oppdager noen nye perspektiver.
