De fleste av oss har en innerste drøm. Noe vi hadde brukt livet vårt på om det bare var mulig. Noe vi vet at om bare alt lå til rette, var det nettopp det vi aller, aller helst ville holde på med. Av og til kan vi kjenne det piple og sildre inne i oss. Innimellom tar det nesten fyr og vi kjenner at nå, nå er livet topp! Sånn vil jeg ha det!
Det er det du skal styre etter. Der har du ditt fyrtårn, din ledestjerne. Det er flott å la seg inspirere av andre, men det er du og bare du som innerst inne vet hva du vil. Hva du drømmer om.
Hvis det ikke bare var fordi…ditt og datt…
For det dukker alltid opp en unnskyldning. Jeg har kjent på det der. Alle har det. Det finnes hindringer nok. Vi må jobbe for å ha mat på bordet. Ungene må ha hjelp til leksene. En gammel mor skal tas vare på. Dessuten blir vi aldri gode nok. Alltid er det noen som er bedre. Sikkert.
Det er ikke sant! Ingen er bedre enn du på å være deg. Ingen andre kan være midt i sentrum av ditt liv. Ingen andre kan sørge for at du får til det du vil gjøre. Her om dagen coachet jeg en som i årevis har skrevet for sin egen del. Nå er tiden kommet for å presentere seg for omverden. Da melder rundt en million tanker sin ankomst. De fleste er til hinder for å oppnå drømmen. For slik er det: Vi mennesker er vår egen verste kritiker.
«Jeg er klar nå. Jeg vil ut med det jeg skriver» sa den jeg coachet. «Jeg må bare finne ut hva som er problemet med å komme i gang».
Tegn et tre
«Ja vel» tenkte jeg og tegnet et tre på et stort ark:
Jo mer vi snakket, jo tristere ble det. Slik er det nemlig med den saken. Vi er opplært til at vi må løse et problem før vi kan gå videre til neste oppgave. Det som dessverre skjer er at vi på denne måten lar problemet vokse. Inne i oss og mellom oss dersom flere er involvert.
La oss si at du sitter på jobben sammen med kollegaer og diskuterer hva som er problemet med den lederen dere har. Hva skjer?
Jo. Misnøyen vokser. Den vokser seg så stor at den ikke har plass i rommet. I møtet. Den blir med ut og holder deg og kollegaene dine med selskap resten av dagen. Neste dag kan det hende dere bare må prate videre fordi dere ikke ble ferdig. Misnøyen fortsetter å vokse.
Tegn et nytt tre
Jeg har et forslag. Tegn et nytt tre. Definer drømmen din i stedet for problemet:
Hva ønsker du deg inderlig? Når du tidligere har gjort dette – hva var det da som førte til at du lykkes. Hvordan kjentes det ut? Vil du ha mer av det?
Hva drømmer du om. Hvem kan hjelpe deg? Hvor kan du starte?
Dette kan du gjøre alene, for din egen del og du kan gjøre det sammen med andre. Det er utrolig virkningsfullt å samle flere rundt et «Drømmetre». Glede og entusiasme er smittsomt. Vi deler og deler og deler i det uendelige. Ideer popper opp ustanselig. Vi blir lettbeinte og ser løsninger. Vi finner stien og starter på turen mot toppen.
Bare prøv. Da finner du ut selv hvordan det fungerer.
Mer om treet og teorien bak dette finner du hos Lent Sareptas. Boka jeg bygger min kunnskap på heter Organisasjoner som begeistrer, skrevet av blant andre Bjørn Hauger.
