I en TED-talk fra noen år tilbake snakker Emilie Wapnick om multitalenter – eller multipotentials. Multitalentene er – og dette er min versjon, ikke Wapnicks – de blant oss som er bedre enn de fleste på det meste, men ikke så gode som de fremste ekspertene på noe.
Jeg kjenner selv noen sånne: Kompisen som veksler mellom å skrive skarpe kronikker, mekke motorsykkel, holde foredrag, lage gourmet-mat til hjemløse, guide toppleder-grupper mot smarte strategier, programmere komplekse systemer, diskutere vin som en sommelier, gå alene over Grønland, ta fantastiske naturbilder, og innimellom slagene rive ned og bygge opp det gamle huset fra bunnen av.
Tapt mulighet
I Wapnicks TED-foredrag er noe av poenget at dagens arbeidsliv ikke forstår verdien av multitalenter. Rekrutterere spør etter ekspertkompetanse, ikke bredde. De vil ha den beste kontrolleren, ikke en som er litt bedre enn gjennomsnittet, men også god på inbound marketing og treskjæring.
På den måten blir multitalentisme mer av en diagnose enn en styrke. Og det er synd, for i en verden hvor kunstige intelligenser inntar stadig flere ekspertområder, er et av de områdene som gjenstår evnen til å se hvordan ting henger sammen og gjennom det oppdage nye kombinasjoner.
Arbeidsgivere som ikke ser dette taper også muligheter.
I spagaten
For multitalentet innebærer det brede spennet av ferdigheter, som antagelig alle er knyttet til dyp interesse og lidenskap for de ulike områdene, at de blir stående i spagat. Vi vil gjerne ha folk vi kan putte i en bås, ikke folk som smetter fra den ene båsen til den andre; du vet aldri helt hvor de er eller hva du kan bruke dem til.
For konsulenter er kanskje dette en enda større utfordring. Måten du synliggjør din kompetanse for kunder er viktig. Selv driver jeg med coaching- og lederutvikling, men er også kjent blant mange som en habil PR- og kommunikasjonsperson, samt en som er ganske god på markedsføring, forretningsutvikling og HR. Jeg kan dessuten lage fine og avanserte nettsider, og har større praktisk innsikt i teknologi enn mange IT-folk.
I all beskjedenhet.
Det blir liksom ikke helt troverdig med en á là carte-meny på landingssiden som lar deg velge mellom tilsynelatende vidt forskjellige ferdigheter, som et universalverktøy fra en dubiøs nettbutikk.
Det er nok dette som gjør at jeg identifiserer meg så sterkt med coaching-kundene som kommer til meg og lurer på hva de skal bli når de blir store, til tross for at mange av dem er store nok allerede.
Talentgalleri
Det er kanskje det som er drivkraften som har gjort selskapet jeg med-gründet for fire år siden – tilt.work – til et fargerikt galleri av talenter som fra kundens ståsted åpenbart kan løse alle problemer, men i altfor liten grad får oppdrag.
Kunden har nemlig ikke alle problemer. Bare ett akkurat nå. Så leter de videre etter noen som fokuserer på dette ene.
Det er nok det som gjorde at jeg meldte meg frivillig til å ta med tilt.work til «dr. Nordskar»s idécafé. For deg som ikke har fått med deg den briljante reklame- og kommunikasjonsguruen Nils Petter Nordskar sitt siste sprell, så er det en løsningsorientert gratis rådgivningssamtale med små, ofte lett forvirrede, oppstartselskap.
Som oss i tilt.work.
Jeg skal i ilden i dag, tirsdag 9. april kl 12.00 for en 45 minutter lang samtale live, med mer enn 80 påmeldte og formodentlig aktive idé-innspillere.
Du er også invitert. Meld deg på her.
God tirsdag.
