Kaare Skevik er en modig mann: Han har kastet seg ut i sitt Store Prosjekt, satt en tidsfrist for seg selv, og annonsert det for all verden. Hva er hemmeligheten til mennesker som Kaare, som virkelig er dedikert til det de gjør?

David Allen, verdenskjent guru på å få ting gjort, fortalte ved en anledning at han brukte et år på å skrive utkastet til «Getting things done». Så vraket han hele manuset. Han erkjente at det første forsøket ble en fiasko, men han tok en viktig beslutning: Han bestemte at det var en midlertidig fiasko.

Nå er «Getting things done» («Få ting gjort» i norsk oversettelse) solgt til mer enn tjue land, og en hel GTD («getting things done»)-bevegelse er oppstått i kjølvannet av boken. Allen, som nylig besøkte Norge, omtales som en av verdens mest innflytelsesrike tenkere innenfor området produktivitet.

Allen frikoblet fiaskoen fra seg selv, og gikk inn for å lære av det han gjorde feil. Han fikk skrevet boken til slutt, og den ble altså en gedigen suksess. Kanskje han brukte sine egne enkle og lettfattelige teknikker. Men en faktor til var utvilsomt tilstede. Han var 100 prosent dedikert til å få boken skrevet.

Kan du huske en gang du var brennende, entusiastisk, dødsforaktende dedikert til noe? Kanskje du bygde et hus, kanskje du fridde til din elskede? Kanskje du hadde startet en ny bedrift, eller bestemt deg for å slutte å røyke?

Tenk på et slikt øyeblikk – en gang du gikk linen helt ut, hoppet ut i det ukjente, usikker på utfallet, men 100 prosent fokusert på at du skulle greie det. Du la kanskje store mengder tid og ressurser inn i det, satset hus og hjem og sparepenger. På et eller annet tidspunkt gikk du også forbi det magiske punktet, det hvor det er ingen vei tilbake.

Når du tenker tilbake på dette øyeblikket kjenner du kanskje enda en gang den litt svimle følelesen i kroppen, den lett skjelvende angsten i mellomgulvet, du holder pusten, du endrer positur på kroppen din. Så sterk er styrken i en virkelig dedikasjon at kroppen din gjenkaller signalene bare ved tanken.

En som har tatt slike skritt, ikke bare én gang, men mange ganger, er Kaare Skevik. Den ikke lenger purunge journalisten, multigründeren, trommeslageren og you name it har satset liv og lemmer og familie og you name it på det ene halsbrekkende prosjektet etter det andre. Ingen av dem har gjort ham til millionær. Nå har han satset en av sine siste hundrelapper på at han gjennom 22 uker skal greie å doble innsatsen, slik at han ved veis ende sitter med ikke mindre enn 209 millioner kroner. Kaares jakt på millionene kan du følge i hans artikkelserie på ABC Nyheter.

Kaare ringte meg for litt å få litt coaching på prosjektet sitt. Vi hadde ikke tid å prate sammen akkurat da, men hadde vi hatt det, tror jeg at jeg ville ha pekt Kaare i retning av dedikasjon. Jeg ville anerkjent ham for det store, nesten dumdristige motet hans, og forsøkt å hjelpe ham med noen teknikker for å holde dedikasjonen levende, selv når det butter imot. For med et så ambisiøst prosjekt, trengs det påfyll for å holde gløden levende.

Her er tre innsikter om dette med å hoppe ut i det ukjente, drevet kun av troen på at du skal og vil greie det.

1. Dedikasjon er frykt
Når du strever med å forplikte deg til en stor og modig oppgave, er det nesten helt sikkert at du strever med frykt – frykten for å starte, frykten for fiasko, kanskje til og med frykten for suksess.

For å overvinne frykt kreves det mot. Motet kan du finne i deg når du innser at du frykten er der, og du likevel bestemmer deg for å gå videre. Når målet er så viktig for deg at du velger å overvinne frykten, kommer motet. Motet kommer når du trekker pusten dypt inn og i det du puster ut igjen, er frykten erstattet med entusiasme og spenning.

2. Dedikasjon er bevegelse
Fem kråker sitter på en gren. En av dem bestemmer seg for å ta til vingene. Hvor mange er igjen? Fem, for å bestemme seg for å gjøre noe er ikke det samme som å gjøre det. Først når du er i bevegelse, når du er i svevet og kjenner suget fra avgrunnen, vet du at du virkelig er dedikert. Kaare visste at han var dedikert da han var i gang, da den første telefonen var tatt, da prosjektet var annonsert for tusenvis av lesere av ABC Nyheter.

Kaare er i svevet, og det er ingen vei tilbake. Hvilken frykt han måtte overvinne vet bare han, likeså hvilket mot det krevde. Men han er i bevegelse, og det ser jaggu meg ut som han virkelig mener det.

Jeg får hakeslepp av beundring bare jeg tenker på det.

3. Dedikasjon er utholdenhet

Å insistere på at det skal være perfekt, og intet mindre enn perfekt, kan punktere et prosjekt som en ballong. Hva du enn setter deg som mål, er det nesten helt sikkert at du vil snuble og kanskje gå på nesa i grusen. Da kan du gjøre som David Allen, og bestemme deg for om det var en midlertidig eller permanent fiasko.

Så Kaare, når du møter veggen, når troen på at det er mulig bare synes som en tåpelig drøm fra fortiden, når du angrer som en hund på at du med dumdristig mot startet dette fantastiske prosjektet, så skal du huske at du har et valg: Du bestemmer selv om dette kun var en midlertidig hump i veien, eller om du vil se på det som en permanent fiasko.

Dagens øvelse
Her er en øvelse til deg som drømmer om å realisere Det Store Prosjektet: Tenk på prosjektet ditt, og sett en karakter på deg selv: På en skala fra 1-10, hvordan vil du rangere din dedikasjon til prosjektet akkurat nå?

OK, nå som du har gjort det, har du kanskje oppdaget at det var et lurespørsmål. Det går ikke an å være halvveis gravid, enten er du det eller så er du det ikke. Det kan heller ikke være halvveis dedikert. Enten er det 10 eller så er det ingenting.

Uansett hvilken karakter du ga deg selv, forestill deg nå at du er dedikert til ti, og spør deg selv et rart, men effektivt spørsmål: Hva er du ikke villig til å gjøre for at det skal bli en suksess? (Det gir større innsikt å spørre hva du ikke er villig til å gjøre, enn hva du er villig til å gjøre.)

Når du har gjort denne jobben, har du nå en liste over ting du ikke er villig til å gjøre for at det skal bli en suksess. Velg deg et av punktene på listen, helst et som gir deg den litt kriblende følelsen av skrekkblandet fryd.

Gjør nå som Kaare så forbilledlig har gjort: Skriv det ned. Skriv også ned når du vil gjøre det, og skriv ned hvem du vil be om å få lov til å rapportere til. Du trenger ikke å dra den like langt som Kaare, og rapportere ukentlig fremdrift til halve Norges befolkning, men sørg for at du, i likhet med ham, skaffer deg noen du forplikter deg til å fortelle hvordan det går – om du har gjort det du skulle gjøre, eller ikke.

Kommet så langt, har du allerede tatt et langt skritt for å virkeliggjøre drømmen din.

Og ikke glem vismannens ord: En reise på tusen mil starter med det første skrittet.


Inspirert av den eminente canadiske coachen Michael Bungay Stanier.

Litt klokere hver tirsdag?

Tirsdag morgen som ukebrev er en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks, ofte med en liten ekstra vri spesielt for deg som abonnerer. Meld deg på her. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Shares
Share This
%d bloggere liker dette: