En av to vil starte for seg selv, skrev Aftenposten for ikke så lenge siden. Er det fordi vi er blitt så egoistiske?

At annenhver vil starte for seg selv er ikke et dårlig utgangspunkt for en nasjon på terskelen til kunnskapssamfunnet. Norge har alltid vært en nasjon av gründere, men etter noen tiår med en oljesmurt økonomi, kunne man lett tenkt at nå er det vel snart ingen som gidder å jobbe mer, langt mindre starte for seg selv.

Derfor er dette godt nytt.

SKYLDIG
Man kan saktens spørre seg hvorfor. Å starte for seg selv i Norge i dag er riktignok blitt mer akseptabelt blant folk flest, men politikere, media og skattemyndigheter er langt fra på linje med folkemeningen på dette feltet.

Når du registrerer ditt enkeltmannsforetak i Brønnøysund, noterer du deg samtidig frivillig på myndighetenes liste over borgere med mistenkelig oppførsel og sannsynlige kriminelle hensikter.

Som gründer er du i myndighetenes øyne skyldig inntil det motsatte er bevist.

Likevel vil annenhver oljesmurte nordmann du møter på gata starte for seg selv.

Er ikke det litt rart?

Jo, men det finnes forklaringer. Din nyvunne selvtillit som potensiell imperiebygger understøttes nemlig av en trend som er blitt mer og mer tydelig de senere årene. I gamle dager kalte vi det egoisme. Men siden vi tross alt snakker om gode og ønskede ringvirkninger for samfunnet, og egoisme høres litt – hva skal man si – egoistisk ut, så kaller vi det noe annet.

La oss kalle det individualisme.

Du har gjort en god jobb gjennom noen år, og er blitt et varemerke, et ikon, et fyrtårn blant dine likemenn. Du er blitt et individ, du er blitt oppmerksom på din eget markedsverdi, og har bygd opp en solid og velfortjent selvtillit.

VAREMERKE
På tide å bli et individ.

Du marsjerer ut av det uniformerte livet i MultiMega Corp. med en hyggelig sluttpakke i lommen, og starter din egen lille business, MegaMikro Ltd.

Du marsjerer inn i den nye tid, en tid hvor individet står i sentrum.

Du bygger ditt nye selskap på et godt innarbeidet varemerke, i det minste i de rette kretser: Deg selv.

For i stadig større grad blir du, og ikke din bedrift, et varemerke.

Dette er ikke tilfeldig. Det er ikke bare fordi vi er rike og selvsentrerte at vi starter ny virksomhet. Det er først og fremst fordi vi, som arbeidere, ikke bare behersker produksjonsmidlene.

Vi er produksjonsmidlene.

Mange av oss er selve produktet.

Den kunnskap du har i ditt hode og din evne til å fornye den og kombinere den med andres kunnskap er ditt viktigste aktivum. Samlebåndene og de industrielle maskinene får mindre betydning.

Den marxistiske våte drømmen om at proletariatet skal eie produksjonsmidlene er blitt virkelighet, men på en ganske annerledes måte enn Karl Marx forestilte seg. For når produksjonsmidlene sitter i hodene på folk, er det vanskelig for ”storkapitalen” å slå kloa i dem. Da må den som vil ha resultater bukke og nikke og skrape for oss som har – som er – produksjonsmidlene.

Det er en viss ironi i dette at det ble kapitalismens frie markedskrefter som skulle skape det globale samfunnet som ligger tettere opp til den kommunistiske drømmen enn noe kommunistisk regime har kunnet frembringe.

DEN VIKTIGSTE
I en sånn setting blir det helt OK å tenke på seg selv, det er greit å være en egoist. Det er viktig for deg, din bedrift, dine kunder og dine kolleger at du tar vare på deg selv. Det er faktisk ikke egoistisk, det er din forbannede plikt, som bedriftseier, som kunnskapsformidler, som produksjonsmiddel.

Du er den viktigste personen i ditt liv, og betyr mye i mange andres liv. I mange sammenhenger innebærer omtanke for andre å tenke på seg selv først. Når flypersonalet demonstrerer bruk av oksygenmasker, understreker de alltid at dersom du har et barn med deg, så ta masken først selv, nettopp fordi du ikke kan hjelpe barnet dersom du ikke først hjelper deg selv.

Denne ofte intuitive forståelsen av behovet for å ta vare på seg selv, å trene seg selv, til å bli en bedre leder, og en bedre spiller på alle livets arenaer, forklarer en del andre fenomener i dagens samfunn. Et slikt fenomen er for eksempel profesjonell coaching. Coaching er kunnskapsindustriens svar på olje i tannhjulene i den tradisjonelle industriens maskineri.

(Originalt publisert i Gründer)

Litt klokere hver tirsdag?

Tirsdag morgen som ukebrev er en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks, ofte med en liten ekstra vri spesielt for deg som abonnerer. Meld deg på her. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Shares
Share This
%d bloggere liker dette: