Coaching virker litt “femi”, sa en jeg snakket med forleden dag. Noe litt slitne damer i overgangsalderen slår inn på for å finne seg selv.

For store sterke tøffe meg føles det litt ubehagelig når slike oppfatninger kommer frem. Men jeg vet at min venn ikke er alene om å ha denne oppfatningen. Det er sånn mange menn tenker og tror inntil de får prøvd det selv.

Men er oppfatningen om at coaching bare er en damegreie noe som er kulturelt betinget? I så fall er verden litt snudd på hodet. Når jeg  finleser International Coach Federations undersøkelse om coaching-industriens status i ulike deler av verden, finner jeg nemlig at i kulturer som vi oppfatter som ganske “macho” synes andelen mannlige coach-brukere å være betydelig større enn i vår “mykere” del av verden.

Nå skal det tas høyde for at statistikk lett kan lyve (du vet den der med tre typer løgn: hvit løgn, forbannet løgn og statistikk). Andelen mannlige respondenter på undersøkelsen sier kanskje bare noe om hvor mange menn som gidder å svare vs kvinner, og ikke nødvendigvis noe om hvordan det ser ut i virkeligheten, men det gir kanskje i det minste en viss indikasjon.

Hva tenker du?

Litt klokere hver tirsdag?

Tirsdag morgen som ukebrev er en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks, ofte med en liten ekstra vri spesielt for deg som abonnerer. Meld deg på her. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Shares
Share This
%d bloggere liker dette: